Til hovedinnhold

Nå blir det mulig å kjøpe mat som har passert datostemplingen

UTGÅTT, MEN GODT: Rema vil satse mer på salg av varer som har passert best før-datoen, men som fortsatt er like gode. De har nå startet et prøveprosjekt, blant annet i samarbeid med Nortura. Ved hjelp av et slags barometer, utviklet av keep-it.no, på pakken skal man kunne slå fast om maten fortsatt er god. Foto: Mathias Jørgensen/VG
UTGÅTT, MEN GODT: Rema vil satse mer på salg av varer som har passert best før-datoen, men som fortsatt er like gode. De har nå startet et prøveprosjekt, blant annet i samarbeid med Nortura. Ved hjelp av et slags barometer, utviklet av keep-it.no, på pakken skal man kunne slå fast om maten fortsatt er god. Foto: Mathias Jørgensen/VG

Nytt prøveprosjekt håper å bidra til å kurere nordmenns «datoskrekk»


– Målet er å halvere matsvinnet i god tid før 2030, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000. Som første store kjede vil Rema selge to kjøttprodukter som har passert best før-dato.

Nøkkelen er holdbarhetsindikatoren Keep-it. Den er festet på emballasjen og ser ut som et termometer. Instrumentet måler temperatur over tid. En skala viser antall dager med holdbarhet og en markør som teller ned til null.

Datoskrekk

– Norske forbrukere har datoskrekk. Mange vegrer seg for å kjøpe mat som nærmer seg best før-datoen. Holdbarhetsindikatoren viser den faktiske holdbarheten og kan derfor gi informasjon om at maten er helt trygg å spise, selv etter at best før-datoen er passert, sier administrerende direktør Kristen A. Hovland i Keep-it Technologies.

Han understreker at det er tillatt å selge mat selv om best før-datoen er passert. Utfordringen er å bevise at den er trygg. Målet er at holdbarhetsindikatoren kombinert med halv pris når utløpsdatoen er passert, vil få salget opp og mengden mat som kastes ned.

Matkasteloven

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) er begeistret over prøveprosjektet.

– Når forbrukerne kan tjene penger på å ikke kaste trygg mat, så tjener alle på det. Ingen kjøper mat for å kaste den. Et instrument som dette er en enkel, billig og utmerket måte å få ned matsvinnet på, sier Dale til NTB.

På sitt kontor skriver Dale på en matkastelov han egentlig ikke vil ha, men som stortingsflertallet har pålagt ham å legge fram. Men å skrive holdbarhetsindikatoren inn i loven er ikke aktuelt, sier han.

– Ting som fungerer, trenger vi ikke lovregulere, sier Dale.

Forbrukeransvar

Matkasteloven vil rette seg inn mot verdikjeden fram til varene havner i handleposene. Dale viser til at innhol det i hver åttende handlepose som folk tar med seg hjem, havner i søpla. Industrien og butikkene står for 39 prosent av matsvinnet, mens forbrukerne står for 61 prosent.

– I hvilken grad er det et politisk ansvar å bidra til redusert matsvinn?

– Først og fremst er det forbrukernes ansvar. Jeg tror alle kunne trengt en streng bestemor. Og derfor er matkasteloven ikke eneste løsning på utfordringene, sier Dale.

Klima og økonomi

35 ulike ferskvareprodukter er utstyrt med holdbarhetsindikator i Remas hyller. Indikatoren er også i bruk på Oslo universitetssykehus og Kolonial.no. Keep-it har bidratt til å redusere svinnet av utvalgte ferske kyllingprodukter med 25 prosent og fisk med 40 prosent. Forsøk med kjøttdeig viser mulig reduksjon opp til 60 prosent.

– Det er lite som er verre enn å kaste mat, både etisk, klimamessig og økonomisk, sier konsernsjef Arne Kristian Kolberg i Nortura. Der er målet å kutte svinnet med 60 prosent innen 2030.

– Vi har et svinn i dag på om lag 1 prosent. Det er for mye, men lite sammenlignet med svinnet hos forbruker. Vi tror på holdbarhetsindikatoren som et effektivt verktøy mot matsvinn der det kastes mest, sier Kolberg.

Flere tiltak

Også andre aktører i matbransjen har tatt grep for å redusere matsvinnet. Melk og egg merkes nå med «best før, men ikke dårlig etter», flere butikker selger matvarer til reduserte priser når det nærmer seg utløpsdato og «gårsdagens brød» og «omplassert frukt» er innført som nye begreper hos Meny.

Og nylig sendte Scandic hotellene ut en pressemelding der gjestene fikk beskjed om at de heretter vil bli belastet for maten de ikke spiser opp til frokost. Den var imidlertid datert 1. april.

I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at Rema 1000 skulle selge varer som har gått ut på dato. Dette er nå endret til etter best før-dato. Det gjelder også kun to produkter i utvalgte Rema 1000-butikker.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?