Kommentar: Bedriftseier, ikke avlys julebordet!

En presisering av regelen om avstand på restaurant lager store problemer. De få centimeterne det handler om betyr mye. Nå blør bransjen, skriver Godts restaurantanmelder Mathias Steinbru.

Den nye hverdagen har satt seg blant restaurantene. Det virker som de aller fleste har klart tilpasningen godt. Det er lengre mellom bord og stoler, det er kortere menyer, det er mer sprit på bordene, det er QR-koder og tekstmeldinger. Det er mer å sette seg inn i for gjestene, men det er tross alt den nye hverdagen.

Det ser ut til at vi har klart overgangen ganske godt oss gjester også. Selv om noen får eksem av håndsprit og QR-koder, har vi fortsatt muligheten til å spise et måltid et sted som ikke er hjemme. Inntil videre.

For bransjen blør i det stille. Eller, ikke veldig stille nå. Etter at en presisering på gjennomføring av meterregelen ble sneket ut fra Helse og Omsorgsdepartementet på Altinn i nitiden mandag, med umiddelbar virkning.

Presiseringen er enkel nok: Alle stoler skal stå slik at alle gjester sitter én meter fra hverandre. Meteren gjelder alle reservasjoner, så om du har bestilt bord til fire og dere fire bor sammen eller er én familie, så kan dere selv velge å flytte dere nærmere hverandre. Men restauranten må uansett tilby dere et bord med en meter mellom hver stol.

Les også: Utesteder fortviler over skjepet krav

Ifølge Bent Høie har en hel bransje misforstått regelen om hvem som skal sitte hvor og alle har praktisert den feilaktig. Derfor så han det som nødvendig med presiseringen som kom. At både kommunene og en samlet bransje har misforstått en godt forklart regel virker usannsynlig. Bør Høie og departementet ta selvkritikk for måten dette er gjort på?

Det er ikke slik at restaurantene har oppført seg lemfeldig med smittevern og gjestenes helse. Det å gå på restaurant i dag er en helt annen opplevelse enn før pandemien satte inn. Det er ikke lenger mulig å vandre mellom bordene eller dunke til gamle kjente på vei inn. Det er en mer kontrollert øvelse. Den lille vandringen som er, den er på vei til og fra toalettet.

Og presisjonen på meterregelen kommer i en bransje der tre prosent av kjente smittetilfeller er på restaurant. Man skulle tro vi hadde like strenge regler for andre innendørsaktiviteter. Men nei.

Vi kan bruke Ikea som et eksempel. Der kan du stå tett i tett ved kjøkkenplanleggeren, eller i kjøkkenutstyrsavdelingen, men skal du for eksempel smake på nyvinningen planteboller må du registrere deg på en app og meteren blir strengt håndhevd.

Jeg er ikke motstander av verken smittebegrensning eller smittesporing, men er det ikke lurt å gjøre reglene enklere å forstå og innrette dem så de fremstår rettferdige og fornuftige?

Forskjellen på den gamle regelen der gjestene ved bordet også ble ansvarliggjort og den nye presiseringen er ikke på mange centimeter, men den betyr veldig mye. For mange steder betyr det en halvering av en allerede halvert omsetning, og for noen betyr det at de rett og slett må stenge.

Raymond Johansen gikk ut med oppfordringen om at nå måtte restaurant og serveringsbransjen benytte seg av permitteringsmulighetene. Det er selskap i bransjen som fortsatt har permittert 40 prosent av sine ansatte siden 12. mars, de er ikke tilbake i vanlig drift. Og den muligheten der kostnaden for permitteringer ble tatt av staten, den er borte.

Samtidig burde dette være en vekker for hele utelivsbransjen. Selv om det er 17.000 ansatte bare i Oslo, og omsetningen er på mange milliarder i løpet av et år, er restaurant og uteliv fortsatt ikke sett på som en seriøs næring. Og uten gode organisasjoner for eiere og for ansatte som kan kjempe deres sak, har de heller ingen som formidler de problemene som tårner seg opp mens du leser denne kommentaren.

Det er vanskelig å si hvilke tiltak som er for inngripende, og hva som ville skjedd hvis vi ikke gjennomførte dem, men det som er sikkert er at mange i denne bransjen ikke klarer seg hvis ikke de får hjelp.

Den hjelpen bør vi gi dem. En kompensasjon- eller støtteordning bør komme, kanskje på bakgrunn av mistet kapasitet, og ikke på uunngåelige kostnader. De uunngåelige kostnadene gagner først og fremst selskapene som er god på store gjeldsposter. Vi bør streve etter å finne en løsning også for de små som har mistet så mye som 70 prosent av omsetningen sin. Vi trenger både kjedene og de enkeltstående serveringsstedene også etter viruset.

Prøve noe nytt på hjemmekjøkkenet i kveld?

Mens politikerne grunner på måter å redde stumpene på, så kan også du som er mellomleder i en liten, mellomstor, ekstra stor bedrift eller i en offentlig institusjon gjøre en innsats.

Ikke avlys julebordene, men del de opp i små kohorter og send dem rundt på en av de mange små og fantastiske nye og gamle restaurantene som har blitt norsk matkultur og offentlighet til gode de siste årene. Fra nå og frem til jul. Bruk lunsjpausene på restaurant, send mat fra restaurant til hjemmekontorene.

Vi bør alle bruke restaurantene, og samtidig holde meteren. Det blir en mørk tid fremover, hvis det går som det gjør på kontinentet her i november.

Spis godt, spis sunt og spis på restaurant. For nå kommer vinteren.