Ti ting du kanskje ikke visste om ost

Nordmenn elsker ost, og det er ingen tvil om at favoritten er norsk.

1. Frankrike er verdens største osteland hvor det produseres over 350 sorter ost.

2. Vi er ikke i nærheten av franskmennene, men også nordmenn elsker ost. Hver nordmann spiser litt under 19 kilo ost i året sammenlignet med franskmennene som spiser over 26 kilo, ifølge osteekspert Øyvind Skogsholm Hansen for Osteriet.no.

3. Ost lages på få ingredienser: Melk, løpe, salt og melkesyrebakterier. En umoden ost smaker imidlertid lite og har en gummiaktig konsistens, men i løpet av modningstiden sørger sunne bakterier og enzymer for at osten oppnår sin optimale smak og konsistens.

4. Det finnes omtrent 5000 forskjellige sorter ost i verden. Cheddar og mozzarella er typene det produseres mest av.

5. For mest smak og best konsistens, bør ost oppbevares i romtemperatur noen timer før den skal serveres.

6. Det er ikke uten grunn at vi har en ost som heter sveitserost. Sveitserne hadde stor innflytelse på norsk meieribruk i startfasen og lærte oss å lage ost. I Norge har sveitserosten vært produsert siden 1815. Den originale sveitserosten heter Emmentaler og stammer fra den fruktbare Emmedalen i Sveits.

7. Gammelosten er faktisk ikke så gammel som den høres ut som. Det er en fast muggost som selges etter omtrent 4-6 ukers modning. Navnet kommer av at den ser gammel ut lenge før den er moden.

8. Det er tydelig at nordmenn har et favorittpålegg: Norvegia-osten er landets mest solgte dagligvare. En nylig undersøkelse viste også at 55 prosent av foreldrene som deltok svarte at de sendte barna med hvitost på brødskiven i matpakken.

9. Da er det heller ikke overraskende at hvitosten er favoritten av alle oster. Vi spiser 11,36 kilo hvitost per person i snitt, noe som tilsvarer rundt 615 brødskiver med hvitost hvert år. Brunosten spiser vi mindre av; det går i snitt 1,73 kilo brunost per person hvert år.

Så enkelt baker du hjemmebakt matpakkebrød. Oppskriften får du her!

10. Ost gjør deg ikke bare mett, men også glad! Dette skjer blant annet gjennom aminosyren tyrosin som skilles ut i ost etter cirka 9 måneders lagring. Tyrosin er bevist å ha en positiv effekt på menneskers fysiske og mentale helse. I ost finnes også proteinet kasein, som brytes ned til blant annet «feelgood-molekylet» casomorfin.

Kilder: Boken «Mastering Cheese» av Max McCalman og David Gibbons, Tine.no, Store norske leksikon, osteekspert Øyvind Skogsholm Hansen fra Osteriet.no.

Fikk du lyst på ost? Bli inspirert til å lage deilige retter med spennende oster her: