Jul hos bakeblogger Kristine Ilstad: Skal bake julekaker fra hele verden

For Norges største bakeblogger er julekakene viktigere enn julemiddagen. Selv baker hun mer enn syv slag til jul, men gir sjeldent bort spiselige julegaver til andre.

I førjulstiden fremover tar Godt en prat med noen av våre mest populære matpersonligheter og kokker i serien «Jul hos...»

Først ut er Kristine Ilstad (42) som står bak bloggsuksessen Detsøteliv.no. Daglig klikker over 15.000 lesere inn på bloggen på jakt etter oppskrift på søte fristelser i alle former. I høst ga den populære bloggeren ut egen kokebok i forbindelse med bloggens 10-årsjubileum, som fikk terningkast 5 av VGs anmelder.

– Hei! Gleder du deg til jul?

– Jeg er veldig glad i julen! Jeg er vokst opp med en mor som hadde et helt rom hvor hun lagret julepynt. Julen ble med andre ord ikke tatt lettvint på i det hele tatt. Hos oss har det alltid vært masse pynt, masse mat, gaver, selskapeligheter og alle ingrediensene som hører med i julen.

– Hva spiser du på julaften?

– Jul forbinder jeg med ribbe, og er det jeg liker best. Men siden mannen min er fra Vestlandet spiser vi pinnekjøtt noen ganger. Selv er jeg ikke veldig opptatt av hva jeg spiser akkurat på julaften, for vi spiser gjerne julemiddager gjennom hele juleperioden. Vi har faktisk allerede «jukset» og spist lutefisk, ribbe og pinnekjøtt. Hos oss er det jul hele desember egentlig.

– Og hva har du som juledessert?

– Vi har ingen fast dessert, men det er selvfølgelig alltid dessert til julemiddagen – enten multekrem, karamellpudding eller Dronning Maud-fromasj, sistnevnte er veldig populær i min familie. I 2005 komponerte jeg en egen Dronning Maud-kake som består av kransekakemasse i bunn toppet med fromasj, som jeg nå lager ofte.

– Hvordan tilbereder du ribba?

– Hvis vi feirer jul hjemme i Oslo, er det jeg som lager julemiddagen og da blir det som regel ribbe. Og ribbe er noe jeg er ekspert på, vil jeg påstå. Jeg har aldri hatt noe problem med å få svoren sprø. Trikset er å la svoren ligge ordentlig i vann den første halvtimen av steketiden, slik at den blir gjennomtrukket av vann. Etter en halvtimes steking på høy varme, snur jeg ribben, legger den på rist over vanndamp og steker den videre på litt lavere varme i ca. 2 ½ time. Jeg liker ikke når den er halvseig, så det er viktig at ribba steker lenge nok.

– Hva er den verste kjøkkenkatastrofen du har opplevd på julaften?

– Tror faktisk aldri det har skjedd noe katastrofalt på kjøkkenet da. Det verste som kan skje synes mange er ikke å få sprø svor, men det kan jeg heller ikke huske at har skjedd noen gang.

– Du baker alt fra langpanne til vafler til bloggen, men hva baker du til jul?

– Her kan vi holde på lenge… Selv er jeg kjempeglad i de tradisjonelle, norske julekakene og mener de fortjener sin plass. Til jul må jeg ha brune pinner, berlinerkranser og goro, mens andre i familien må ha pepperkaker og fattigmann. Troikakonfekt og Sarah Bernhardt i langpanne har blitt en veldig stor hit både hjemme og på bloggen. Mammas beryktede fruktkake må også lages hvert år – både av sentimentale grunner og fordi den er utrolig god. Den må for øvrig bakes i november, slik at man rekker å gjennomdynke den mange ganger med konjakk.

– Dessuten er jeg opptatt av å introdusere de berømte utenlandske julekakene og prøver å bake noe nytt hvert år. Alle land har typiske julekaker, noe som jeg synes er veldig gøy å utforske. En favoritt har blitt «Zimtsterne», som er tyske kanelstjerner laget av mandelmasse med et lag melisglasur på toppen. Jeg har lyst til å bake meg gjennom alle verdens kaker – målet er å bake til jeg stuper!

– Baker du pepperkakehus i tillegg?

– Jeg har ikke den store trangen at jeg må lage pepperkakehus hvert år. Det er mer pyntepreget, og jeg er mer glad i å eksperimentere med smak enn kakepynt. Vi har imidlertid laget pepperkakehus de fleste årene fordi datteren min liker å pynte det, og da er det selvfølgelig hjemmelaget. Vi tegner vegger og tak selv om det blir litt skjevt, men det er jo litt av sjarmen.

Slik lager du enkelt pepperkakehus med vinduer

– Hva er ditt første julematminne?

– Det jeg forbinder med jul er da jeg var liten og storfamilien var samlet hos besteforeldrene mine på en gård ved Moss. Det var klassisk julaften med grøt, nisse, ribbe – og enormt mye mat. Jeg husker at vi sto på kjøkkenet hvor det var kjempekjeler med saus og et hav av poteter. Vi er ikke like mange som samles nå hos oss, men jeg prøver å videreføre noe av juletradisjonen.

– I år skal vi faktisk ha en familiesamling den 20. desember på gården i forbindelse med at det ville vært min bestemors 100-årsdag. Det blir en slags julefeiring på forskudd, og er første gang på over 20 år at vi samles alle sammen på gården.

– Hva pleier du å ha i julestrømpen?

– Vi har alle klassiske juleingredienser som en del av feiringen, men julestrømpe har vi faktisk ikke hatt. Til gjengjeld har vi godteri i alle skåler.

– Hva er den beste julegaven du har fått?

– Jeg kan ikke huske én spesiell julegave, men jeg er ikke vanskelig å gi gaver til. De fleste som kjenner meg vet at jeg alltid blir glad for ting til kjøkkenet, i tillegg til smykker, sminke, opplevelser, middager ute eller billetter til show og teater. Kokebøker er også alltid vellykket! Søsteren min bor i USA og kommer alltid med ekstra kule ting, som utenlandske kakebøker.

Her er ti fine julegaver du kan lage på kjøkkenet

– Som bakeblogger gir du selv bort spiselige julegaver?

– Det er ikke noe jeg pleier å gjøre. Jeg synes det er veldig fint at folk flest gir spiselige gaver, men for meg blir det en «billig» løsning. Alle vet at jeg lager så mye bakst uansett, og jeg vil ikke at folk skal tro at jeg bare gir bort det jeg har til overs. Da kjøper jeg heller ting som jeg har lagt tid og tanke bak.

– Hvilken julemat klarer du deg ikke uten?

– Julekakene mine, så klart! For meg er også dessertene mye viktigere enn julemiddagene. Høydepunktet er definitivt dessertene og kakene på julaften.

– Hva er det rareste du spiser i julen?

– Jeg kan gjerne finne på å spise én ting om gangen av ting som egentlig hører til et måltid. Hvis vi for eksempel har rester kan jeg gjerne bare mumse sølvløk fra hermetiske glass eller kose meg med flatbrød med tyttebærsyltetøy.

– Helt til slutt, hva har dere som mandelpremie til risengrynsgrøten?

– Det er som regel den klassiske marsipangrisen, som er utrolig lite oppfinnsomt. Til gjengjeld er den alltid kjempestor! Dette er en tradisjon fra tiden vi feiret med bestemor for 30–35 år siden, og er noe vi har videreført.