Nøkkelhull betyr ikke at matvaren er sunn

Til og med frossenpizza oppnår sunnhetsmerket som nå skal opp til vurdering.

factbox

FAKTA - NØKKELHULLSORDNINGEN:

Nøkkelhullsordningen er felles for Sverige, Danmark og Norge, og kriteriene for hvilke matvarer som kan få nøkkelhullet er fastsatt av de tre landenes mat- og helsemyndigheter i fellesskap.

Nøkkelhullet har eksistert i Sverige siden 1989, og i juni 2009 ble det innført i Norge og Danmark.

I Norge har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvar for merkeordningen.

Det er frivillig å bruke nøkkelhullet, og det produsentenes ansvar å følge reglene myndighetene har vedtatt.

Ferdigpakkede næringsmidler som har nøkkelhullet skal merkes med næringsdeklarasjon. Forbrukerne kan da sjekke innholdet av næringsstoffer i produktet. Unntatt fra dette kravet er frukt, bær, grønnsaker, fisk og sjømat.

Nøkkelhullet stiller krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper.

For noen matvaregrupper er det i tillegg krav til minimumsinnhold av fullkorn, frukt eller grønnsaker.

Kravet til salt oppgis som natrium, mengde natrium = mengde salt dividert med 2,5.

Mattilsynet og Helsedirektoratet ønsker nå innspill til en mulig revisjon av forskriften.

Reglene for nøkkelhullet bygger på de nordiske kostholdsanbefalingene, og er i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger for ernæring.

Nøkkelhull- produkter er matvarer hvor det stilles krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker.

De ulike matvaregruppene som merkes med nøkkelhullet skal utgjøre grunnlaget i et sunt og variert kosthold, og det grønne og hvite merket som skal veilede forbrukerne til å velge de sunne alternativene er blitt et kjent innslag i landets matvarebutikker.

Det betyr likevel ikke at alle varene som har nøkkelhullsmerket er sunne.

Ordningen har høstet kritikk

I dag er rundt 550 varer innenfor 25 forskjellige matvaregrupper nøkkelhullsmerket.

Ordningen har imidlertid fått mye kritikk fra flere hold for å være misvisende. Frossen ferdigpizza har nemlig oppnådd nøkkelhullsmerket, noe som kan være forvirrende for forbrukerne.

Grunnen til at det er slik, er at nøkkelhullet brukes av myndighetene som symbol på mat som inneholder mindre fett, sukker og salt og mer fiber enn andre produkter i samme matvaregruppe.

Brød blir for eksempel sammenlignet med brød, på samme måte som pizza blir sammenlignet med pizza.

De vurderes med andre ord mot andre varer i samme produktvaregruppe, og blir merket deretter. Du velger derfor det sunneste alternativet innenfor den type mat, ikke totalt sett.

- For å tilfredsstille vilkårene må produktet ha en begrenset energiandel fra fett, det er krav til saltinnhold og krav til andel sammalt mel. Et måltid som har en høyere andel gunstige fettyper, som er mer variert og består av eksempelvis grønnsaker, fisk eller renskåret kjøtt, vil ikke få nøkkelhullet fordi energiandelen fra fett er for høy, forteller Kirsti Bjerkan, ernæringsfysiolog ved Oslo universitetssykehus.

Den nøkkelhullsmerkede pizzaen kan være noe bedre enn en pizza som ikke er merket på punkter som salt, men sammenlignet med andre matvarer faller den igjennom.

- Nøkkelhullet kan derfor gi forbrukeren et litt feil inntrykk, sier hun.

Sunn så lenge du velger nøkkelhull?

Det store spørsmålet er da om dagens ordning er bra nok, eller om den er for uklar overfor forbrukerne som skal veiledes til å velge de sunne alternativene.

- Min erfaring er at mange forbrukere antar at en matvare med nøkkelhullsmerket er sunn og dermed et bra alternativ. Det betyr imidlertid ikke at alle matvarer som er merket med nøkkelhullet er matvarer vi vil gi råd om å bruke mye, sier Bjerkan.

De ulike næringsmiddelgruppene eller matvaregruppene har med andre ord ulike vilkår for å kunne bruke nøkkelhullet.

- Jeg hadde ønsket meg strengere vilkår på flere av næringsmiddelproduktene.

Vil redusere saltinntak

Det vil nå bli satt særlig fokus på reduksjon av salt i en eventuell reduksjon, noe Bjerkan mener er klokt.

- Mange har et svært høyt inntak av salt, og dette kan delvis forklares med at vi bruker mye bearbeidet mat og ferdigretter. Vi må imidlertid ikke glemme at det også er andre faktorer som er viktige, sier hun.

Bjerkan sier at det er vanskelig å utforme en klar definisjon på hva som er sunt og usunt. Mengden man spiser av en matvare, og ikke minst hvordan man ellers setter sammen kostholdet sitt, vil ha stor betydning for om det man spiser og drikker er bra eller mindre bra for helsen.

- Mange matvarer vi i dag definerer som usunne blir dette fordi vi spiser for mye av dem. En pizza eller en sjokolade er ikke nødvendigvis usunn, det kommer an på mengden, sier hun.

Etterlyser billigere sunn mat

Mange av de såkalte sunne matvarene, de med nøkkelhullet inkludert, koster mer enn matvarer uten merket. Bjerkan mener at pris er sentralt for å få flere til å velge de sunnere alternativene.

- Det er gjort flere sammenligninger på en sunn og usunn handlevogn, og den sunne er mye dyrere enn den usunne. Et nøkkelhullsmerke vil trolig derfor ikke ha den effekten det er ment å ha, utenom å gi dårlig samvittighet for ikke å velge et såkalt sunt produkt. Det må bli lettere å velge de sunne alternativene, inkludert bedre tilgjengelighet.

Hun tror at det vil ha større effekt på hva vi velger i butikken, enn hva et merke vil. Bjerkan tror det er vanskelig å finne en merkeordning som dekker alt, selv om dagens ordning åpenbart har sine svakheter.

- Det er mange hensyn å ta, og en merkeordning som dekker flere aspekter enn det nøkkelhullet gjør i dag kan bli for komplisert. Det kan føre til at vi mister forståelsen av hva merket egentlig betyr, sier hun.

Hun mener at det samtidig er viktig at vi unngår at produkter innen mindre sunne matvarekategorier oppfyller vilkårene for å bli merket, fordi vilkårene er for lite ”strenge”. Dette kan føre til at vi mister troverdigheten til nøkkelhullets verdi.

Målet er at eventuelle nye regler skal tre i kraft i løpet av 2013, og de vil da gjelde for både Norge, Sverige og Danmark.