Potetens viktige rolle i Norges historie

Poteten spiller ofte en birolle på norske tallerkener og regnes gjerne som et enkelt og traust tilbehør. Du vil bli forbauset over hvor viktig den har vært for vår mat- og drikkekultur.

Den lille rotfrukten som i dag produseres over nesten hele verden, stammer faktisk fra Andesfjellene hvor Inka-indianerne begynte å dyrke poteter for 8.000 år siden.

Det var imidlertid ikke før på 1800-tallet at den lille knollveksten virkelig gjorde sitt gjennombrudd her til lands – selv om poteten fant veien til Europa allerede på 1500-tallet.

Med potetens inntog i den norske matproduksjonen var det mye som skjedde – tusenvis av menneskeliv ble reddet og flere norske mattradisjoner kan rett og slett takke poteten.

Klikk her for oppskrift på biff med bernaise og chips med parmesan.

Var ikke alltid anvendelig

Det er ikke uten grunn at noen som besitter mange ulike kunnskaper eller har flere forskjellige arbeidsoppgaver ofte kalles for en «potet». Poteten kan brukes til så mangt, men det har man nok ikke alltid tenkt. Ved begynnelsen av 1800-tallet anså man nemlig poteten som ganske uanvendelig.

– Siden en hadde lite erfaring med poteter måtte en nødvendigvis prøve og feile litt da en startet å ta i bruk poteten. Helt siden jernalderen hadde man bakt flate bakverk av kornet, noe det viste seg at rå poteter var udugelige til, men i kokt tilstand var de derimot mer anvendelige, forteller Eva Narten Høberg, som forsker på matkultur og mattradisjoner ved NIBIO.

Resultatet av eksperimenteringen ble potetlefser og potetlomper, som kunne erstatte både flatbrød og klappekake. Og den rå poteten, den ble et helt nytt produkt: Raspeball eller komle!

Potetprester reddet nordmenn fra sult

I årene før 1814 var det nødsår og matmangel i Norge – og da poteten kom var det flere prester, såkalte potetprester, som ivret for potetdyrkingen.

– Det var ofte knapphet på korn, og uår kunne få fatale konsekvenser med hungersnød som følge. Den mer robuste poteten med sine mer stabile og gode avlinger, ble redningen for mange – spesielt på Vestlandet og i fjellbygder der kornproduksjonen var marginal, sier Narten Høberg.

Det gjorde at stadig flere husmenn så verdien i poteten, og grønnsaken ble raskt en viktig del av dagligkosten til folk flest – særlig til fattigfolk.

Klikk her for oppskrift på potet- og selleristappe med parmesan.

En regner med at potetprestenes innsats sparte livet til tusenvis av nordmenn som ellers ville sultet i hjel.

Så kom drukkenskap og elendighet

Så lenge vi hadde laget brennevin av korn var den norske drikkekulturen preget av måteholdenhet.

– Kornet var hellig, det ble kalt Gudslånet, og kun tilmålte mengder av kornet ble brukt til brennevinsproduksjon. Østlendingene, som hadde mer stabile kornavlinger, ble ikke fullt interessert i poteten før de oppdaget at den kunne brennes, sier Narten Høberg.

Potetdyrkingen fikk med det en kraftig oppsving – og fyllekulene likeså.

Kort tid etter at det ble tillatt å brenne poteter ble drukkenskap et stort problem. Som følge av dette oppsto det på 1830-tallet en måteholdsbevegelse, etterfulgt av totalavholdsbevegelse i 1858, som sa at det var en synd å drikke seg full.

Det var neppe på dette tidspunktet at det å være en «potet» først ble forbundet med noe positivt og allsidig.

Avgjørende for kjøttproduksjon

Men alkoholproblemene ble heldigvis ikke potetens nådestøt. Etter 1860 ble poteter også tatt i bruk som dyrefôr.

– Både de flermagede drøvtyggerne og den enmagede grisen kunne nyttiggjøre seg poteten, men den ble først og fremst viktig for utbredelse og hold av gris. Dette skyldes at drøvtyggerne kunne greie seg med graset som ingen andre ellers kunne utnytte, mens grisen derimot konkurrerte med menneskene om maten, forteller Narten Høberg.

Siden det var knapt med mat og matavfall var det lite griseproduksjon frem til poteten ble tatt i bruk som mat til dyr.

Siden den gule boksen ble lansert i 1949 har den vært en del av den norske «folkesjelen». Her er historien om den runde leverposteiboksen.

Kilde: Opplysningskontoret for frukt og grønt, Regjeringen.no, NIBIO, Store Norske Leksikon