Permittering ble suksess-idé: – En anledning til å skape muligheter

Argentinske Romina Yanarello (25) og Nicolás Peranic (28) erobrer Oslo med sine empanadas. Nå vil de introdusere flere nordmenn for empanadasene «alle» snakker om.

Godt møter Romina Yanarello og Nicolás Peranic på Aker Brygge en grå tirsdag på tampen av februar. Utenfor kafévinduene henger tåken tungt, men det unge paret fra Argentina har et engasjement som lysner opp omgivelsene.

Hun er konditor, han er kokk. Til vanlig jobber de på fine dining-restaurantene A’laise og Maaemo i Oslo. De har bakgrunn fra kjøkken på luksushoteller og Michelin-restauranter i Argentina, Danmark og Norge.

Nå lager de empanadas fra kjøkkenet i Oslo-leiligheten sin.

– Skaper nye muligheter

– Vi er så begeistret for alt som skjer nå. Dette var en idé som ble til midt i pandemien, da vi ikke hadde nok penger til å leve, betale husleien. Norge er et dyrt land, så vi tenkte: vi må gjøre noe for å komme oss gjennom dette, sier Yanarello engasjert.

Hun fortsetter spørrende:

– Og så ble det så populært? Hvordan kan så mange ha lyst på empanadas? Er det ingen andre som tilbyr det, sier hun med latter.

Det Yanarello snakker så varmt om er parets bedrift «De Mi Tierra». Da de begge ble permittert fra restaurant-jobbene strakk ikke pengene til levekostnader til. Løsningen fant de i empanadas.

– Hvordan kom dere opp med ideen?

– For det første fordi vi ville spise empanada selv, men få, eller ingen, selger det her, så vi måtte lage selv. Vi begynte å selge fordi vi tenkte at det kanskje var andre argentinere som ville ha. Men det som er overraskende er at flere nordmenn vil ha, forteller Yanarello.

– Vi har venner fra Argentina i samme situasjon som gjør lignende ting i Europa, skyter Peranic inn og forteller om en permittert venn i Sveits som også selger empanadas.

– En krise er en god anledning til å skape nye muligheter, sier paret nærmest i munnen på hverandre.

«De Mi Tierra» sine første kunder i høst, var bekjente fra Latin-Amerika og Argentina, som igjen introduserte sine norske venner for empanadas.

«De Mi Tierra»-empanadas begynte så å spre seg i sosiale medier. Kjente matprofiler omtalte dem. Etter hvert rant bestillingene inn.

– Trodde aldri vi skulle selge

Yanarello og Peranic gjør alt selv. Fra å stemple esker og lage deig, til markedsføring på sosiale medier og levering. Ferske empanadas leveres med buss, T-bane, til fots og sykkel rundt i hele byen.

Peranic står for oppskrifter og levering, Yanarello for konseptutvikling og sosiale medier.

– Vi trodde aldri at vi skulle faktisk selge. Nå vokser og vokser det. Vi innså at vi trenger et sted å lage og selge, sier hun.

Etter å ha fått tilbud om plass ved flere streetfood-lokaler i Oslo, har paret takket ja til kjøkken og utsalgssted i Via, et nytt konsept med kontorlokaler, spisesteder og food court som åpner i Vika i august.

– Vi ser for oss at folk kan gå med en empanadas i hånden gjennom Aker Brygge og nyte solen, sier Yanarello.

Sprø men myk

De kommer begge fra Buenos Aires, Argentinas hovedstad. I byen alene bor det nærmere tre millioner mennesker, i landet 40 millioner.

I Argentina konsumeres cirka 4 milliarder empanadas i året, forteller Yanarello. I Norge finnes det ikke tall på hvor mange, eller få, empanadas som spises, men Yanarello og Peranic vil sørge for at det skal bli flere.

Med «De mi Tierra» vil de introdusere nordmenn til empanadas. Her finner du oppskriften, så du kan lage selv:

– I Argentina er det egne restauranter med bare empanadas. De kan ha femti forskjellige smaker, så du kan velge smaken du liker best, sier Yanarello.

Empanadas er vanlig i både Sør-Amerika og Sør-Europa. Varianter finnes verden over. Oppskriftene til «De Mi Tierra» skal være Argentiske, men med skandinaviske smaker. Navnet, «De Mi Tierra», betyr fra mitt land.

– Nico har jobbet i flere argentinske restauranter. Han har laget mye empanadas. Nå har han laget sin egen oppskrift, sier Yanarello.

– Hva er nøkkelen?
– Deigen! Den må være sprø men samtidig myk. Fyllet saftig, med rik smak. I Argentina finnes mange ulike typer empanadas. Søte, salte, varme, kalde, forteller Peranic og fortsetter:

– I fine dining lærer man å være kreativ, og sette sammen smaker.

– Fine dining har lært oss begge hvordan nå perfeksjon. Man vil alltid bli bedre, og vi har virkelig lært hvordan behandle produkter på best mulig måte. Det tar vi med oss nå, sier Yanarello.

De lager ukentlig nye smakskombinasjoner, varierer fyllet i tråd med sesong, og blir ifølge seg selv aldri lei av å spise empanadas. Selv om nesten alle de lager nå, blir solgt videre.

– Hvordan spiser dere empanadas, som et måltid eller alene?

– Vi spiser bare det. Men nordmenn, de putter sauser på og har salater til. Når vi åpner skal vi tilby sauser, men vi vil ikke selge salat fordi vi mener ikke det hører med, men folk kan selvsagt spise det som de ønsker, sier Yanarello.

– Det er plass til oss

Drømmen om å satse på en karriere i matbransjen brakte Yanarello og Peranic til Skandinavia. De opplever at gastronomi er mer respektert, og har kommet lenger profesjonelt sett i Europa enn i hjemlandet.

Selv om paret jobbet ved samme hotell i Buenos Aires, var det først da de kom til Danmark at de møttes og ble et par. Nå fortsetter de drømmene sine i Norge.

Begge lærer norsk og nyter å utforske norsk matkultur. De har kjøpt både vaffeljern og blitt glad i brunost.

De forteller at familien hjemme er «superstolte» av det de har fått til titusenvis av kilometer hjemmefra.

– Det er vanskelig når man drar utenlands, man må jobbe hardt, overleve, sier Peranic.

Yanarello fortsetter:

– Jeg elsker Norge. Jeg følte meg så bra med en gang jeg kom hit, sier hun og beskriver Oslo som en rolig, fin by de føler seg komfortable i.

– Det er gøy fordi matbransjen vokser her. Folk er snille. I København er det med kompetitivt, her er folk i restaurantbransjen hyggelige. Vi føler det er plass til oss her. For at vi kan vokse, sier hun.

De tror og håper Oslo kan bli en mathovedstad på linje med København i nær fremtid.

– Vi er supergiret på å være en del av det.

Bare begynnelsen

Selv om empanadas-businessen har fått bein å gå på vil paret beholde jobbene sine. Ved å selge empanadas alene tjener de ikke nok.

Men i fremtiden drømmer de om å drive for seg selv på fulltid.

– Nico har business i blodet, og har alltid drømt om sin egen restaurant, sier Yanarello.

Fremtiden byr kanskje på både fine dining og empanadas, undrer de. Likevel presiserer paret at å drive restaurant er utfordrende, og en prosess som krever hardt arbeid. De vil selv fokusere på å gjøre matbransjen til et godt sted å jobbe.

Pandemi og permitteringer har tvunget Yanarello og Peranic, og mange med dem, i matbransjen til å tenke nytt, og å våge å satse på drømmer.

– Vi har jobbet lenge for andre mennesker sine drømmer. Når du nærmest bor i et kjøkken og jobber så mange timer som oss, tenker du alltid: en dag vil jeg drive mitt eget kjøkken. Vi trodde aldri det skulle være en empanadas-sjappe, men dette er bare begynnelsen for oss, sier Yanarello.

Nå tar de steg for steg.

– Livet har satt denne muligheten foran oss, og vi må ta den, avslutter Peranic.