Pro prosecco

Den italienske proseccoen har gått oss fullstendig til hodet.

VENEZIA: «Champagne er oppskrytt. Spansk cava? Haha, det er bare såå 2010!» Slik går refrenget blant unge, urbane nordmenn. Overalt kaukes det om hvor mye kulere, mer chill og læks det er med prosecco.

Mamma mia, folk er gærne! Men for en gangs skyld har folk helt rett, tenker jeg idet jeg en tidlig solmorgen i forrige uke krabber oppi en taxibåt i Venezia.

Bank, bank. Jeg kjenner det i hodet, vissheten er hamret inn i meg gjennom tre dagers intense studier av lokalt boblevann. Den smekre Riva-båten planer, skjener elegant gjennom Venezias «gater» mot flyplassen. Verdens vakreste alternative flybuss bidrar til å klarne tanken.

Prosecco er den nye vinen.

I Norge tar salget av som en ukontrollert kork. Helt plutselig er alle så hjertens enige. Det er den du skal plukke med på vennefest, det er den du skal vippe ut av kjølen når naboer dukker opp.

En kort oppsummering først:

Uno. Prosecco er som Bris, hvis champagne er Farris. Litt mer behagelig å tylle i seg mye av, litt mindre pompøst.

Due. Det finnes ulike kvaliteter, fra nedrig til stilfulle smaker. Men det aller viktigste med prosecco er at det er nok av den.

Tre. Du trenger ikke mase med kunstferdig matfølge til prosecco. Ikke mat i det hele tatt, egentlig. Men litt småmat fra opphavsplassen er ikke å forakte.

For særlig interesserte vinkjennere kan jeg godt rapportere fra dybden av vinmarkene. Men ekte snobber fnyser av prosecco, så vi tar det oss imellom.

Druen.

Prosecco er navnet på druen den musserende vinen lages av. Den foredlede druen tappes i to grader av bobler, den litt daffe frizzante og den mer fresende spumante.

Det er dønn nødvendig at vinen kommer fra regionen Veneto, med byene Verona og Venezia, for å kunne kalles prosecco.

(Den søte og brekningsfremkallende Asti spumante fra Piemonte skal du for eksempel holde deg langt unna. Den kalles ikke spymante uten grunn.)

Det er alt du trenger å vite, i tillegg til at det årlig produseres 200 millioner flasker av den, og at etterspørselen nå eksploderer.

Kampen for å mette det skrikende markedet har Alessandro Danese på vingården Corte Moschina noen ord om, mens vi rusler skrått opp mellom druerankene.

Store kvanta.

Kvaliteten har vært stigende de siste årene, men det handler også om kvantitet akkurat nå. Hos oss produserer vi mye, mye mer enn vi har kapasitet til å tappe på flasker, så vi selger til andre vingårder som merker det som sin egen vin. Greit for meg, sier han.

Vinhuset Bartolin har en mer direkte tilnærming. Der i gården satser de på profilert kvalitet, og har til og med en såkalt DOCG-sertifisert prosecco i sortimentet.

Se her, vi lager så god vin at vi har bilder av oss selv på etikettene, slik at folk kan samle på de ulike utgavene, ivrer Desiderio Bartolin, og søsteren Paula forklarer mer enn gjerne hvorfor prosecco er så populært. Det er en ung og frisk vin, for unge og friske mennesker. Lett for henne å si.

La meg legge til: Etter noen dagers boblebad i Venezia er det ikke så sikkert du vil føle deg innmari ung og frisk. Kanskje mer som en sacco secc.

Extra!

Korrekt åpning av en prosecco skal skje brutalt. Dropp den høytidelige fiklingen med fjerning av ståltråd. Bare skru opp trådringen og vri av hele skiten, med folie, ståltråd og kork i ett.
Pop! Ferdig.

Boblekylling

En kyllingrøre du også kan smøre tykt på små toaster, gjerne av baguette. Da har du en klassisk crostini.

Boblekylling. (Foto: Yngve Ekern)

4 porsjoner:

1 grillkylling
(bruk lårene og det ene brystet)

3 fedd hvitløk

2 ansjosfileter

1 ss sterk sennep

1 eggeplomme

1/3 dl rødvinseddik

1 dl god olivenolje

svarte oliven uten sten, delt i to

3 ss finrevet parmesanost

4 små smakstomater

litt ruccola

Riv av kyllingskinnet og spis det med en gang, gjerne med et inspirerende glass prosecco.

Riv deretter kyllingkjøttet i fliser, grovhakk det du ikke klarer å rive fint.

Skjær et kryss i skinnet på toppen av tomatene. Ha dem i kokende vann 20-30 sekunder, slik at skinnet skiller seg fra tomatkjøttet.

Avkjøl i rennende vann.

Kok hvitløksfeddene til de er møre, rundt fem minutter.

Grovhakk dem og ha dem i en stavmiksebolle sammen med sennep, eggeplomme, eddik og litt av oljen.

Grovhakk ansjosene og ha dem også oppi.

Kjør til en glatt masse og spe med resten av oljen, til du får en mellomting mellom dressing og majones.

Smak til med salt og pepper, vær litt forsiktig med saltet.

Rør så inn parmesan og oliven.

Juster med mer olivenolje om du synes det trengs.

Du kan også lese oppskriften her.

Bobleost

Litt herlig ostesnacks til vinen. Du kan også bruke kjøpekjeks, siden marmeladen på toppen også er kjøpevare.

Ingredienser:

3 plater butterdeig, tint

1 egg

2 dl ricottaost fra boks

1 dl crème fraîche

1 ts finrevet sitronskall

4 ts kvannmarmelade, eller annen marmelade fra ostedisken

2 ss hvitvinseddik

5 ss god olivenolje

2 ts sterk sennep

3 ss hakkede valnøtter

1 ss rosépepper

litt persille, gjerne flatpersille

Kjevle butterdeigsplatene litt ut på bakepapir.

Skjenk deg et glass prosecco, drikk det og bruk glasset til å stikke ut sirkler i deigen.

Skli bakepapiret med deig over i en stekeplate, pensle dem med sammenpisket egg og ha på litt salt, gjerne såkalt flaksalt.

Legg mer bakepapir over og plasser en annen bakeplate på toppen. Stek i ovn på 200 grader i 10-12 minutter, til de er sprø og gylne.

(Alternativt kan du droppe papir og plate på toppen og heller prikke deigen med en gaffel, slik at kjeksen ikke blåser seg opp så altfor tykt.)

Rør sammen ricotta og crème fraîche, pluss sitronskall.

Pisk sammen olje, eddik og sennep. Bland med nøtter og rosépepper.

Legg opp som på bildet.

Du kan også lese oppskriften her.

Bobleost. (Foto: Yngve Ekern)

Boblebruschetta

En klassisk måte å bruke aubergine på – på en klassisk italiensk brødblings.

Boblebruschetta. (Foto: Trygve Indrelid)

4 porsjoner:

4 skiver landbrød

1 fedd hvitløk

1 aubergine

litt sitronsaft

2 ss sesamolje

2 paprika

god olivenolje

salt, pepper

litt ruccola

Sett en stekepanne på sterk varme. Drikk et glass prosecco på lav varme.

Legg i auberginen og la den svis rundt det hele. Rull den rundt, det spruter og freser, men ikke bry deg. Om et kvarters tid er den kollapset, falt sammen.

La den avkjøles noe.

Del den i to på langs og skrap ut innmaten. Ha dette i en bolle og smak til med salt, sitronsaft og sesamolje.

Del paprikaene i to og legg dem på stekeflate med snittet ned. Sprinkle på olje og smør det på med hendene.

Sett i ovn under grillelement til skinnet godt og vel er begynt å svartne.

Legg dem i en pose og avkjøl litt får du river av det svarte skinnet.

Del dem i grove biter.

Skjær hvitløksfeddet i to på tvers og stryk endene hardt på brødskivene. Forsøk å «rive» hvitløken, gjør så godt du kan, det vil sitte igjen en fin eim av hvitløk.

Grill skivene på begge sider under grillelementet, men pass på så de ikke blir fullstendig svidde.

Smør rikelig med auberginepuré på skivene og topp med paprika.

Dynk på litt mer olivenolje etter smak og pynt med persille.

Du kan også lese oppskriften her.

Aftenposten 2011