Restaurantanmeldelse av Solsiden: På latsiden

Solsiden er ikke lenger det det engang var. Etter et skuffende måltid må jeg ut og lete etter en ny sommerfavoritt.

Jeg har elsket Solsiden! Lars Jon Amundsens genistrek av en sjømatrestaurant i et gammelt havneskur på Søndre Akershus kai, som kun holder åpent fire måneder av året, har i over tyve år samlet noen av landets beste kokker og servitører til en intensiv sommerflørt i vannkanten. Solsiden var den første restauranten jeg noen gang gav terningkast seks, en karakter jeg etter fem år som restaurantkritikker kun har delt ut ni ganger i hele Norge. Jeg har hele tiden holdt restauranten kjær, lik en tenårings første sommerforelskelse. Men nå føles det som om vi har vokst fra hverandre.

Beliggenheten er fortsatt like strålende og ideen like genial. Så vidt jeg kan se er det heller ikke gjort noe med lokalet. Det skulle heller ikke være nødvendig. Rommets enkle dekor og folkelige tilnærming har alltid vært litt av sjarmen der den har stått i skarp kontrast til stedets stadig mer pyntede gjester. Konseptet kan enkelt oppsummeres som; sjømat til folket få meter fra vannet. Elendig sommervær så langt i år har ikke gjort det noe enklere å få bord når solen først titter frem. Så er det også beliggenheten, lokalet og det deilige sommerværet som tilslutt redder en akseptabel karakter.

Menyen er også tilforveksling lik slik den lenge har vært. Det tilbys en dagens tre- eller femretter som tilsynelatende i all hovedsak er hentet fra en omfattende à la carte meny bestående av forretter, hovedretter og en egen seksjon med skalldyr. Men Solsiden er kanskje aller mest kjent for sin overdådige skalldyrsoppdekking til to eller flere.

Denne gang blir det ikke noe skalldyrsoppdekking for oss. Det ser fortsatt ut til å være det mest populære menyvalget der det ene tårnet etter det andre passerer forbi oss. Men jeg har både spist og omtalt det ved flere anledninger tidligere og velger heller årets nyhet; Solsidens crudo, som består av fire ulike tartarer eller andre rå tilberedninger av fisk før hver vår forrett og hovedrett. Og helt til sist to desserter som vi tidligere ikke har fått plass til.

Laksetartar er supert som forrett. Prøv denne oppskriften med vårløk, ingefær og chili.

Utvalget av rå tilberedelser er kveldens høydepunkt. En blek og kremet laksetartar er rik og fet, samtidig står en syrlig og beskjeden kamskjell ceviche som en herlig frisk motpol. De to kunne gjerne vært litt mer fargerike, men det kompenserer en ildrød tunfisk tartar med søtlig og salt soyasaus for. En artig liten rett, laget for å deles, og som effektivt gjør at ventetiden før forrettene slett ikke føles for lang på en travel kveld.

Dessverre rekker jeg likevel å irritere meg over en fomlende og usikker servitør som i tillegg til andre feilskjær, og på tross av at jeg ber om vann med kullsyre, insisterer på å servere meg vann fra springen i et annet glass ved siden av. Servicen er generelt langt svakere enn det som man over tid har lært seg å forvente på Solsiden. Utover kvelden blir servitørens stakkato forsøk på å glatte over egen usikkerhet ved stadig å klappe min gjest på skulderen smått komisk.

Lag noe godt med sjømat hjemme. Som denne deilige fiskesuppen med blåskjell og reker.

Den øvrige maten er ikke stort bedre. En kamskjell forrett glitrer med velstekte kamskjell, men den supertrendy koreanske gjærete kålen kimchi, bidra med like lite som det lille stykke svineribbe til høyre på tallerkenen. Det er en konseptuelt artig rett, men alle de ulike smakene dominerer kamskjellet som ender opp som statist i egen rett.

Lettgrillet tunfisk har fått følge av ramsløk, en annen trendy råvare som heller ikke løfter retten nevneverdig. Det smaker for lite og de to tynne tunfiskskivene er det slett ikke lett å få øye på i det som fremstår som en rotete og flat salat.

Hovedrettene mangler også finesse. Min piggvar med potet- og pepperrotpuré og kremet hummersaus smaker for så vidt godt. Foruten potetpureen som smaker underlig som billig wasabi. Det bare ser så tilfeldig ut, som om det er laget totalt uten kjærlighet. Bak et fjell av puré ligger en stabel av sukkererter og andre tidlige vårgrønnsaker og nederst på tallerken ligger to stykker piggvar henslengt i et hav av skummet saus. De ligger der som i et krampeaktig forsøk på å forsvare mangelen på fingerspissfølelse i kjøkkenet og prisen på 325 kroner. Jeg innser at piggvar er en kostbar råvare, men resten av retten er totalt blottet for håndverk.

Kanskje du heller vil lage piggvar hjemme? Prøv denne oppskriften på piggvar med Champagne og kaviar.

Er det bare meg? Kanskje er jeg med årene blitt en bitter og gammel mann som kun ser gamle favoritters verste sider og som aldri går av veien for å nevne det. Mest sannsynlig er det likevel Solsiden, som i mange år har solet seg i glansen og for ikke å si den manglende konkurransen. Nå er det mer «Latsiden» enn Solsiden og det oppleves som om gjestene tas for gitt. Det er uansett med tungt hjerte jeg legger ut på søken etter en annen sommerflørt, en helt ny sommerfavoritt.

Alle våre restaurantanmeldelser kan du lese her.