Gullvinneren jakter ikke på Michelinstjerne
Først noen ukers ferie, så er gullvinneren fra Bocuse d’Or klar for å komme tilbake til familien på kjøkkenet på Bekkjarvik Gjestgiveri.
Da Ørjan Johannessen våknet torsdag morgen var det første han tenkte at det var fryktelig tidlig. Dagen etter mesterskapet var det fortsatt fullt konkurranseopplegg. Medaljevinneren dro, sammen med teamet opp til restauranten til Paul Bocuse, en av vår tids største kokker og grunnleggeren av Bocuse d’Or, for å legge ned en gullplate på det som ansees som kokkenes ”walk of fame”. Etterpå satte de seg på toget til Paris, for å innta en bedre middag – laget av noen andre. Han tror det vil ta noen dager før det hele synker inn. At han ikke klarer å omstille seg helt før han er hjemme igjen.
- Så dere skal ut og spise middag. Du er ikke matlei?
«Hehe, nei. Det blir jeg egentlig ikke. Mest av alt er man sliten etter en sånn konkurranse. Så man trenger en pause. Man trenger en uke, så kommer man seg igjen.»
Og det er det han skal nå. Ta seg en pause, noen uker. Også skal han tilbake på jobb på kjøkkenet på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll. Det var der han vokste opp. Og det er stedet han nå driver sammen med familien sin.
- Det er ikke slik at du vil gjøre noe annet nå som du har vunnet verdensmestertittelen?
«Nei. Jeg skal tilbake til jobben min i Bekkjarvik og vi skal fortsette å videreutvikle det konseptet vi har der.»
Han understreker det, verdensmesteren, at Bocuse d’Or det er noe han personlig deltar i. Det er ikke nødvendigvis knyttet til restauranten.
Han forklarer: «Det er forskjell på å delta i en konkurranse og å drive et kjøkken på den måten vi gjør på Bekkjarvik Gjestgiveri. I konkurransen handler det om de rettene, de timene. Mens på restauranten kan vi gjøre det på en annen måte. Vi kan være mer kreative. Utvikle oss over tid. Man har tid til å bygge noe sammen med andre på en annen måte.»
«Samtidig håper jeg jo at gullet i konkurransen kan være med på å gjøre Bekkjarvik Gjestgiveri mer interessant også utenfor Norge, og at vi kan få flere tilreisende, utenlandske gjester. Det hadde vært flott,» legger han til.
Så, hva med restauranten, håper dere på Michelin-stjerne i Bekkjarvik nå?
«Vi har ingen ambisjoner om å komme i noen guide. Vi er glad for å lage mat til gjesten. Hvis man skal ha stjerne, er man avhengig av et større team over tid. Det er ikke slik vi driver hos oss. Vi er fornøyde med det konseptet vi har utviklet.»
Har du noen andre, nye målsetninger?
«Nei, nå skal jeg ta noen ukers ferie. Så får vi se hva som skjer etter det. Jeg kan jo etter hvert gjerne tenke meg å hjelpe andre om har lyst til å delta i Bocuse d’Or.»
Som coach?
«Tja, da må man kjenne personen veldig godt. Og man må ha svært god kjemi. Uansett kan man jo bidra med erfaring. Man kan være med hele veien i forkant, med forberedelser og i treningen.»
Gårsdagens kritikk av Bocuse d’Or og kokkelering i konkurranseform tar Johannesen svært rolig. Maaemo-sjef Espen Holmoe-Bang sa at han er skeptisk til matlaging som konkurranseform og mener at en av grunnene til at Norge gjør det så bra, er at de har så store ressurser i ryggen. Til det svarte Johannessen: «Har vi det? USA bruker for eksempel mye mer penger, de har et budsjett på 50 millioner, vi har et budsjett på en million og vinner over dem. Det sier vel sitt. Det vi har hatt er gode støttespillere og samarbeidspartnere som gir oss det vi trenger.»
Johannessen understreker at mesterskapet er en individuell kokkekonkurranse, der man som person velger å delta. Det er ikke en konkurranse om hvilket land som lager best mat, og kanskje ikke heller om hvem som er flinkest til å lage mat. «Det er helt andre forutsetninger i en konkurranse, enn på et restaurantkjøkken. Det er regler som begrenser kreativiteten, det er tidspress og man trener seg mye på å gjøre akkurat det samme. Seieren i Bocuse d’Or betyr ikke at man er verdens beste kokk, tittelen er heller verdens beste konkurransekokk», sier Johannessen.
Publisert: 30.01.2015 kl. 12:26
Lag deg en gratis konto