Mer enn bare kneipp: Slik spiser de brød i resten av verden
Her i Norge spiser vi helst brød i skiver, men det finnes også mange andre spennende brødtradisjoner rundt omkring i verden.
Vi nordmenn har alltid spist mye brødmat. Vi har ligget på Europatoppen i brødspising, og det ligger i våre vaner å spise brød til både frokost, lunsj og kvelds - men kanskje sjeldnere til middag.
Også i andre land har de sterke brødtradisjoner - og da spiser de ofte brød som tilbehør til annen mat, gjerne middag.
Inspirert av Huffington Post løftet vi blikket og sjekket ut hva slags brød de spiser i andre deler av verden:
Pan de Muerto, eller «de dødes brød», er et søtt brød de baker i Mexico i forbindelse med Allehelgensdag. Det er et rundt brød som dekoreres med det som skal se ut som skjelett-deler. Disse brødene spises når man besøker sine døde på kirkegårdene på Allehelgensdag.
Et litt hyggelige brød de spiser mye av i Mexico, og resten av sentral-Amerika er tortilla. Det er en tynn lefse laget av finmalt mais eller hvete, som vi kjenner godt her i Norge som tilbehør til tacos. I Mexico bruker de den også til taco, men også til enchiladas, flautas og tortilla-suppe, samt som tilbehør til supper, gryter og grillet kjøtt.
Challah betyr rett og slett «brød» på hebraisk og er et jødisk flettebrød, som spises på sabbaten og andre jødiske helligdager. Brødet består av hvetemel, sukker, salt, gjær, vann og egg - og bakes ut i en slags stor flette. Helst er fletten flettet av seks deler, og de serevers to og to - slik at alle flettetrådene til sammen representerer alle de opprinnelige tolv israelske stammene.
De aller fleste av oss kjenner til bagels. Disse litt tunge, deigaktige rundstykkene med hull i midten. Opprinnelig kommer de fra Polen, men det er USA som har gjort dem berømte - og det sies at de aller beste kommer fra New York. Bagels er gjærdeig som først kokes, og så stekes. Og aller helst serveres varme med kremost.
Frybread er frityrstekt brød. Brødet stammer fra indianerne og deigen lages av mel, vann, olje og litt bakepulver før det formes til små baller som frityrstekes i olje eller smult. Typisk spises det med søtt pålegg som honning eller syltetøy - men kan også bruke det som tilbehør til stekt kjøtt - som en slags indiansk taco.
Det sies at pretzelen først be oppfunnet for å belønne barn med et morsomt bakverk når de hadde lært seg bønnene sine utenat. Og at det er derfor de ser ut som de gjør - som små armer som er foldet. En pretzel lages av gjædeig og rulles deretter ut til en litt tykk strimmel som brettes i en knute, så kokes de i vann med natron før de stekes ferdig. Pretzel kan du spise uten noe på, bare med litt salt - men de er også gode med sukker, sjokolade eller forskjellige nøtter eller frø.
Særlig i Venezuela og Colombia spiser de mye arepa. Det er et slags flatbrød laget på mais- eller hvetemel som spises til alle måltider. Gjerne med ost eller avokado. Det skiller seg fra meksikanske tortillas ved at det er luftigere og tykkere, og arepa kan deles i to og fylles med pålegg. Pluss at melet bakes før deigen tilberedes, noe som gjør at deigen er veldig lett å forme.
Chapati er et indisk hverdagsbrød. Det lages med «atta»-mel, som er et slags hvetemel med mye gluten - noe som gjør at man kan rulle ut veldig flate brød med deigen. Chapatier er nemlig veldig flate og myke brød som stekes på takke, og spises til alle måltider. Noen ganger bare med sukker eller syltetøy, men også ved siden av gryter og stekt kjøtt og kylling.
Naan lages med gjær og yoghurt og er derfor tykkere og mer mettende enn chapati. Naan brukes mest til middag, og kan serveres penslet med ghee (klarnet smør) ved siden av måltidet, eller brukes til å spise med, ved at man dypper brødet i maten eller bruker det som en slags liten skuffe. Naan kommer også i mange smaksvarianter - du kan få det med hvitløk, nøtter, rosiner og diverse krydder.
Engelske muffins er ikke som andre muffins. Det er små, runde brød som lages av gjærdeig og seteks i stekepanne. De spises kun til frokost, de skal helst være ristet i brødrister og spises omtrent som vanlig toast - med smør og syltetøy eller bacon og posjert egg. Engelsk muffins er faktisk det brødet man helst skal bruke når man serverer Eggs Benedict.
Scones er et brød som kanskje minner litt om en kake. De lages med bakepulver, og ofte er det litt søtt i deigen. Du kan også få grove scones, som kan spises som rundtsykker. Man spiser ofte scones til «afternoon tea», da serveres de med clotted cream (en slags tykk krem som er laget ved å varme opp kremfløte heller enn å piske den) og syltetøy.
I Italia serveres sprø brødpinner, grissini, som en appetittvekker. De er omtrent på størelse med en blyant og er tørre som kjeks. Du er noen ganger smaksatt med hvitløk eller parmesan for å gjøre dem bittelitt mer spennende.
Ciabatta er italienernes svar på den franske baguetten. Det er et hvitt brød med sprø skorpe og myk, porøs innmat. Oppskriften på den originale ciabattaen oppbevares ved Pan Technology - en privatskole i Italia som spesialiserer seg på brød, pizza og annen italiensk bakst. Spis ciabatta med tomater og frisk basilikum - eller bruk det til å dyppe i varme supper.
Pitabrød er små, runde hvetebrød som brukes til enten å dyppe i dipper som hummus eller tzatziki eller så fylles de med lammekjøtt, falafel eller kyllingkjøtt og grønnsaker - eller til og med pommes frites. De er vanlige i de sydlige middelhavslandene, på Balkan og i Midt-Østen - og vi kjenner dem kanskje best igjen her hjemme når det serveres en skikkelig kebab i dem.
NB! Vi nordmenn er svært opptatt av at det brødet vi spiser skal være dagsferskt, og i følge Matvett kaster vi 190 000 brød hver dag. VG skrev tidligere denne uken at dagligvarekjeden Kiwi har lansert en ny brødserie for de av oss som vil ha dagsferskt brød hver dag - den heter «Vårt minste brød» og er nesten halvparten så store som deres andre, vanlige brød. Kanskje det kan hjelpe oss å kaste mindre mat? Eventuelt kan du sjekke ut disse tipsene for å kaste mindre mat.
Kilder: Wikipedia, Det store norske leksikon, VG.