Ti ting du kanskje ikke visste om klementin
Nordmenn elsker klementiner i førjulstiden. Hvert år dukker likevel spørsmålet opp om det er mandarin eller klementin vi spiser?
I år ble julebrusen rullet inn i butikkene allerede i oktober. Et annet sikkert tegn på at julen nærmer seg er når frukt og grønt-hyllene fylles opp med de små, oransje fruktene. For det er få ting som dufter mer førjul som en nyskrelt klementin, men hva vet vi egentlig om den populære julefrukten?
1. Lenge har det vært full forvirring om det er klementin eller mandarin vi spiser rundt juletider. I en undersøkelse YouGov utførte for Bama i 2011 trodde 28 prosent som svarte at frukten het mandarin. Sannheten er at ferske mandariner forsvant fra norske matbutikker på 90-tallet og mandarinene ble forvist til hermetikkhyllen. De siste årene har imidlertid mandarinene gjort «comeback», men stort sett på sommeren.
2. I førjulstiden er det fortsatt klementiner nordmenn koser seg med. Totalt sett spiser vi cirka 6 kilo per person i året - og i de seks til åtte siste ukene før jul spiser vi i snitt cirka 5 kilo klementiner hver. Den siste kiloen fordeler seg over resten av året, opplyser kommunikasjonsansvarlig i Opplysningskontoret for frukt og grønt, Gerd Byermoen, til Godt.
Sjekk også: Slik steker du ribbe med sprø svor
3. Mandariner og klementiner ligner riktignok på hverandre. Mens mandarinen har tynnere skall som sitter bedre og en kraftigere aroma, er klementinen lettskrelt, søt, saftig og som regel uten steiner. Tidligere var også mandariner kjent for å være fulle av steiner, forklarer Byermoen.
4. Det finnes dog unntaket som bekrefter regelen: Finner du en klementin med steiner skyldes det mest sannsynlig krysspollinering. Da har bien vært innom et sitrontre og tatt med seg pollen derfra til klementintreet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
5. Hvis du spiser tre klementiner får du dekket hele 130 prosent av dagsbehovet for C-vitamin, i tillegg til at du får i deg 14 prosent av det daglige fiberbehovet, har ernæringsbiolog Lise von Krogh tidligere forklart til VG.
6. Det er ikke bare, bare å hive i seg klementin blant andre. Mange allergikere reagerer kraftig på denne frukten med host og nys eller kløe. Norges astma- og allergiforbund anbefaler å ta hensyn hvis det er mange folk rundt deg, enten ved å gå litt unna når du skreller klementinen eller å la være.
Julens beste dessert? Slik lager du karamellpudding
7. Ifølge Store norske leksikon ble den oransje frukten oppdaget av den franske misjonæren Clément Rodin mens han var stasjonert i Algerie omkring år 1900. Det sies at han skal ha dyrket den første klementinen, derav navnet «Clementine» oppkalt etter Rodier.
8. Klementin ser i grunnen ut som en miniappelsin. Ikke så rart siden den sannsynligvis er en tilfeldig krysning mellom mandarin og andre sitrusfrukter som pomerans og bitter appelsin.
8. De første klementinene kom ikke til Norge før i 1963. I dag finnes det mange sorter klementiner, men du må nesten være en ekspert for å se forskjellen.
10. Det er ingen tilfeldighet at vi forbinder klementiner med jul. I Norge selges klementinene når sesongen er på topp for de spanske Clemenules-klementinene, nemlig i perioden november til januar. Da bugner det av de søte og lettskrelte «juleklementinene» vi kjenner til, ifølge Frukt.no.
Klementin kan også brukes i matlaging - her får du noen søte og salte forslag:
