Er ikke nordmenn interessert i kvalitet?

Joacim Lund holder Mathallen opp som «det kontinentale» som nordmenn ikke vil ha. Men hva ligger i begrepet om det kontinentale?

Mathallen i Oslo åpnet i oktober 2012 i den gamle hallen til Vulkan jernstøperi, og formålet var å tilby et matmarked som lignet matmarkedene nedover i Europa. I det siste har det vært skrevet flere steder at Mathallen sliter. Senest fra Joacim Lund, som forklarer nedturen med at nordmenn visstnok ikke er så kontinentale likevel - at nordmenn ikke er interessert i kvalitet.

Det er naturligvis galt. Alle liker kvalitet, men det er ikke like enkelt å oppdrive alle steder. Ikke på Mathallen heller. Da jeg var innom i dag morges var det eneste stedet som åpnet før 10.00 et bakeri med sånne smørbrød med reker i lake som finnes på alle de store konditori-kjedene. Ingen enkel brødmat med nyskåret skinke fra et av spekematutsalgene. Ingen fiskekake i hånden.

Problemet med Mathallen er minst todelt. På et nivå handler det om infrastruktur. Byutvikling er ikke min sterke side, men jeg tror man kan tenke at man enten lager et tilbud der hvor folk er, eller man lager et tilbud med håp om at folk skal komme dit. Jeg tipper det siste er tilfelle med Mathallen, og da må man regne med at det tar litt lengre tid.

Men den viktigste delen av Mathallens problem har å gjøre med det vi i Norge så uendelig gjerne kaller konseptet. Matmarkeder andre steder i Europa handler mer om mat og mindre om konsept enn det som er blitt servert på Vulkan. Der går folk for å få de beste råvarene til de beste prisene. Selv om det er variasjoner i prisene også på de fineste europeiske matmarkedene, er det alltid et marked som er bedre og rimeligere litt lenger unna turiststien.

I Oslo får jeg følelsen av at serveringssteder ofte eksisterer fordi driverne har funnet på noe nytt å tilby forbrukerne, og pakket det inn i lekkert papir – ikke fordi forbrukerne krever det. Kaffebarer, vinbarer, cocktailbarer, alle har de en greie som forbrukerne ser og tenker «Oj, gule drinker! Sånne må vi ha!» I Italia er kaffebarene like gjerne høl i veggen som serverer kaffe fordi folk skal ha en kopp uansett, og målestokken på et godt spisested er hvorvidt maten er like god som hjemmelaget.

Første gang jeg besøkte Mathallen var det mest iøynefallende at det var hele to steder som serverte såkalte Pinxos, som er tapas. Vel å merke ikke tradisjonell spansk tapas, men en særegen for baskisk tapas, hvor konseptet er at smårettene er festet til små brødbiter ved hjelp av en tannpirker. Mathallen er altså kontinental, men ikke på en folkelig, kvalitetsbevisst, og no-nonsens måte. Hvis det var færre dyre lamper og polerte bardisker på norske etablissementer kunne det kanskje vært mulig å levere bedre kvalitet til en bedre pris - på en måte som inkluderer alle.