Derfor spiser vi marsipan i påsken

31. mars 2015Aktuelt
TRADISJON: Påskemarsipan kan enkelt lages hjemme. Her finner du ut hvordan du gjør det. Foto: Elin Vatnar Nilsen/Krem.no
TRADISJON: Påskemarsipan kan enkelt lages hjemme. Her finner du ut hvordan du gjør det. Foto: Elin Vatnar Nilsen/Krem.no

Marsipanegg, marsipankyllinger, og marsipanstenger. Vi hiver i oss enorme mengder hvert år - men vet du egentlig hvorfor?

Påske og påskemarsipan går hånd i hånd, og to tredjedeler av oss spiser påskemarsipan hver påske. Dette vil blant annet si 23 millioner påskefigurer i marsipan og sjokolade (og 288 tonn «Freia påskeegg»), ifølge E24.

Men hvorfor spiser vi egentlig marsipan i påsken?

– Både påske- og julemarsipanen vi kjenner i dag er en blanding av ulike tradisjoner, forteller Henry Notaker.

Notaker er journalist og mathistoriker, og har gitt ut en rekke bøker om gastronomiens historie. Historikeren forteller at marsipanens inntog indirekte startet så tidlig som middelalderen - i form av mandler.

– I middelalderen hadde de forbud mot å spise melk, smør og kjøtt i fasten. Derfor brukte de mandler for å lage «kunstig» smør og melk, som var lovlig å spise, sier mathistorikeren.

På 1500-tallet økte sukkerimporten i Europa. Da startet kulturen med å lage marsipanfigurer, blant annet tårnkake i ringer - som i dag er vår kransekake.

– Først var det apotekerne som formet og brukte marsipan, deretter konfektmakere. Og da kakao kom til Europa på 1500-tallet fra Amerika, blandet sveitserne den med melk, og fikk formbar sjokolade som gjerne ble trukket utenpå marsipanen, forteller Notaker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FORMBAR: Det finnes kokebøker som beskriver nitidig dekorerte marsipanfigurer fra store, flotte banketter på middelalderen. Kanskje de også lagde dekorative marsipanfrukter? Foto: Geir Otto Johansen/VG
FORMBAR: Det finnes kokebøker som beskriver nitidig dekorerte marsipanfigurer fra store, flotte banketter på middelalderen. Kanskje de også lagde dekorative marsipanfrukter? Foto: Geir Otto Johansen/VG

Festfigurer

I middelalderen var det vanlig å servere små mellomretter, eller «entre-mets», på store banketter. Dette kunne være både søte og salte retter som skulle overraske gjestene.

Her ble det etterhvert vanlig å servere marsipan, siden denne kunne formes til forskjellige figurer. På den tiden var det gjerne jul, påske og pinse som var de store festhøytidene i kristne Europa, og dermed ble marsipanfigurene servert til jul og påske.

Artikkelen fortsetter under bildet.

POPULÆRT: Det selges tonnevis av påskefigurer av marsipan i løpet av påskeukene. Ikke rart - det er kjempegodt. Foto: Elisabeth Stigum/VG
POPULÆRT: Det selges tonnevis av påskefigurer av marsipan i løpet av påskeukene. Ikke rart - det er kjempegodt. Foto: Elisabeth Stigum/VG

Etterhvert begynte sjokolade- og konfektindustrien å bite seg merke i marsipanen.

– Det er en tendens i de fleste industrier å plukke opp salgsfremmende ting, og en av tingene som pleier å fungere er å vise til historiske tradisjoner, sier mathistoriker Notaker.

Rent historisk har egg ofte blitt forbundet med påsken som et symbol på nytt liv og Jesu' oppstandelse, ifølge History.

– Julegrisen må vi se i forbindelse med at grisen nærmest er et julesymbol siden det er så mange som spiser det i Norge. På samme måte kan marsipan- og sjokoladeegg ses i sammenheng med at egg representerer nytt liv. I tillegg er egg noe av det nordmenn spiser mest av i påsken, forteller Notaker.

Publisert: 31.03.2015 kl. 16:27
Oppdatert: 18.03.2016 kl. 11:15


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?