Nå blir pilsen mer miljøvennlig

Det brygger opp til plastkrig mellom de store dagligvarekjedene. Den grønne bølgen har nå nådd pilsen.

Plast er ut og norske forbrukere vil ha mindre av det i handleposen. Den miljøvennlige viljen har dagligvarkjedene fått med seg og de knives nå om å kutte mest plast.

Det viser en runde VG har gjort.

– Dette viser at fokusen på plast virker: Dagligvarekjedene har skjønt at folk er kritisk til plastbruken deres og nå kriger kjedene om å være mest miljøvennlig. Det er fantastisk, sier leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet.

Et av produktene folk har med seg ut parken eller naturen, er øl, som ofte har en tettsittende «plastkondom» rundt seg. Det er Ringnes i Norge først ute med å fjerne: De investerer rundt 90 millioner i nye pakkemaskiner ved deres anlegg på Gjelleråsen i Nittedal, som gjør at plasten som pakker inn boksene blir fjernet.

– Sveisepunkt med lim

– Det eneste som er igjen av plast er håndtaket, som gjør at folk kan bære en sixpack. Men også den jobbes det med å få plastfri, sier Ringnes-sjef Anders Røed til VG.

Plasten er erstattet av en liten limklump mellom boksene, som holder dem sammen. Boksene kan brekkes fra hverandre, med litt kraft.

– Sekspakningene blir holdt sammen av et ørlite sveisepunkt, med lim - vi kaller det Snap Pack. Det betyr at du brekker av en boks fra sekspakningen: Det er samme teknologi som limet som holder bankkortet til brevpapiret du får når banken sender deg nytt kort - bare med endel sterkere lim, sier han.

– De første nye sickpackene vil være i butikken i løpet av få uker. Den første tiden, før vi får igang produksjonen på Gjelleråsen, vil boksene komme fra et anlegg i utlandet.

– Hva om du ikke liker Carlsberg?

– Dette er i første fase en multinasjonal storsatsing med Carlsberg, hvor Norge er plukket ut sammen med England: Det er i de to landene den nye teknologien lanseres.

17 tonn

– Når kommer denne løsningen på andre Ringnes-produkter?

– Vi begynner med Carlsberg og vil følge opp med nye merker. Bare i Norge regner vi med å spare rundt 17 tonn plast årlig på å endre emballeringen av Carlsberg. Hvis alt går som vi håper vil teknologien kunne benyttes på hele vår boksportefølje.

I løpet av de neste tre årene er dette planlagt innført i hele vår portefølje. Det vil redusere plastforbruket i Norge med rundt 170 tonn årlig, sier Røed.

– Vil det bare gjelde bokser eller også plastflasker og brus?

– Ja, vår ambisjon er at samme teknologien på sikt også kan brukes på plastflasker.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Han vet at plastemballasje rundt øl er mer forsøplende enn produkter vi åpner på kjøkkenet og putter rett i søpla.

– Plast fra mat og drikke som tas med på tur, altså «on-the-go»-plast, blir sjeldnere resirkulert enn annen husholdningsplast: Det er en kjensgjerning at mange nyter en øl på tur eller i en park hvor det ikke er en søppelkasse rett ved siden av. Ikke alle tar med seg plastemballasjen i sekken, og da blir det værende i naturen som søppel, sier Røed.

Plastkrig

Konstituert administrerende direktør Lars Giil i Ringnes’ største konkurrent, Hansa Borg, sier de jobber aktivt for å fjerne plast.

– Vi jobber hele tiden med å finne bedre klimaløsninger, men har foreløpig ikke funnet en god metode for å fjerne plast helt rundt sick-packer.

– Vi hadde papp-emballasje, men gikk over til plast, fordi det tar mindre plass: Vi kuttet CO2-utslippene med flere tonn fordi vi ikke trengte å kjøre så mange biler.

Plastkutt er et virkemiddel for å tilfredsstille klimabevisste kunder: Som regel er det priskrig de store dagligvarekjedene bedriver, men nå varsler de også plastkrig.

– REMA 1000 skal være dagligvarekjeden som gjør det enklest for kundene å velge miljøvennlig og vi vil kutte plastbruken med 37 prosent innen 2020. Dette tilsvarer 1500 tonn plast. Bare i år fjerner vi 500 tonn, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000, Mette Fossum.

– Hva gjør dere konkret?

– Eksempelvis fjerner vi 174 tonn i frukt- og grøntavdelingen, med papirposer til norske epler, pærer, plommer og moreller i sesong, pappbeger på jordbær, avokado og mango.

Brød, pølser og Q-tips

Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop Norge sier folk skal kunne stole på at de er grønnest.

– Vi gjennomgår 4000 egne merkevarer for å se på forbedringsmuligheter. Dette utgjør alle produktene i en Rema 1000 og noe mer enn i en Kiwi-butikk, sier han plastkrigklar.

– Vi er godt i gang og skal kutte 25 prosent plast, sier Friis og nevner noen av tiltakene.

– Vi fjernet i vår plastvinduet på posen på egne brød. Bare ved det enkle grepet kutter vi 45 tonn plast. Dette gjør det også enklere for kundene å kildesortere. Vi fjerner også 30 tonn av plastemballasjen for pølse- og hamburgerbrød. Engangs plastbestikk er erstattet med cellulose og biobasert plast og plastpinnen i q-tips er erstattet med papp-pinne.

Den største kjeden, NorgesGruppen, sier de skal redusere bruken av plast med 20 prosent innen 2025.

– Plast på fersk frukt og grønt skal reduseres med 20 prosent innen 2020 og all plast på frukt og grønt skal være resirkulerbar i løpet av 2018. Fra 1. mai kom avokado i pappbeger og man kan kjøpe jordbær i pappkurver. Bare de to grepene utgjør 100 tonn plast i året, sier direktør for myndighetskontakt og næringspolitikk i NorgesGruppen, Bård Gultvedt.

Matkasting

Alle kjedene jobber med å tilby kundene andre tilbud enn plastbærepose, blant annet ved å tilby plastfrie handlenett og å gjøre plastposene mer miljøvennlige.

Lundberg i Naturvernforbundet sier matkasting er en annen stor utfordring.

– En rapport viser at bruken av plastemballasje i Europa økte med 50 prosent fra 2004 til 2014. Samme rapport viser at matkasting doblet seg i samme periode. Her har kjedene en stor jobb å gjøre, sier hun.