Ti ting du kanskje ikke visste om vafler

Den norske vaffelen er egentlig svensk, men rekorden på verdens største vaffel er det en nordmann som sitter på.

1. Det er få ting det finnes så mange forskjellige oppskrifter på som vafler. Den første kjente oppskriften på vaffelrøre i Norge er sannsynligvis nedtegnet tidlig på 1700-tallet og stammer fra Kiellandfamiliens bibliotek i Stavanger. Vaflene inneholdt hvetemel, sukker, smør og egg, samt kardemomme, muskatblomme, nellik, anis og ingefær. I dag er det fortsatt mange av disse ingrediensene som går igjen.

2. En variant som ikke er så vanlig lenger er vafler av grøtrester. Den var derimot hyppig brukt i det gamle bondesamfunnet da grøt var daglig kost. Grøtrester havnet ofte i vaffelrøren sammen med hvetemel, vann eller melk, bakepulver, sukker, kanel, kardemomme og egg. Det kom litt an på hva slags grøt det var og hvor fine vafler en ønsket å servere.

3. Lompe, brød eller vaffel? Den noe uvanlige kombinasjonen pølse i vaffel er faktisk en kulinarisk klassiker i Moss. Spesialiteten finner du gjerne på Melløs stadion når Moss FK spiller hjemmekamper. Det sies at pølse i vaffel så dagens lys på begynnelsen av 60-tallet den gangen Eyvind Hellstrøm gikk tom for lomper da han jobbet i is- og pølsekiosken til onkelen sin. Løsningen ble å servere en ny vri på pølsene.

4. Vaffel forbindes med kos hele året, men på 1200-tallet var vafler omtalt som et kjærlighetsmåltid i kirkene i Paris under påskefeiringen. Vafler var også brukt som fasterett. Ifølge forfatter Kristin Solli Schøien har vaffelen sine røtter tilbake til klostrene i middelalderen. Da ble det laget usyret brød til bruk under nattverden, men oblatene var så velsmakende at de begynte å lage noe de kalte apostelkaker til spesielle høytider. Disse sies å være forløpere for Sjømannskirkens vafler.

5. For nordmenn i utlandet er vaffelhjertet et symbol på både hjemlengsel og hjertevarme, skal vi tro Sjømannskirken. I over 150 år har vaflene blitt selve kjennetegnet på hva som venter deg når du stikker innom «kjerka». Hvert år konkurrerer de 31 sjømannskirkene verden over om å lage de beste vaflene. I 2012 delte de ut 27.500 vafler til sammen.

6. Vafler er stadig et symbol på omtanke, også hjemme i Norge. Ukentlig setter en frivillig gjeng med unge gutter av noen timer av kvelden for å glede mennesker som bor på gaten med nettopp hjemmelagde vafler. Initiativet fra Vaffelgutta startet i Oslo, men har vokst i full fart. I dag deler de vafler til hjemløse i Oslo, Trondheim og Bergen.

7. Uansett hvor urnorsk vaffeldagen høres ut, stammer tradisjonen fra vårt naboland Sverige. Den offisielle forklaringen er at 25. mars er dagen da jomfru Maria fikk budskapet fra engelen Gabriel om at hun skulle føde Jesus-barnet akkurat ni måneder senere. Denne dagen ble feiret med kakespising i både Norge og Sverige i mange år. Etter hvert ble det vanlig å spise vafler.

En mer kreativ forklaring er at Marias budskapsdag, som fikk tilnavnet «vårfruesdag» i Sverige, ble på slurvete og svensk folkemunne til «våffeldagen» som deretter ble til «vaffeldagen».

8. Ingen vafler uten vaffeljern. Det karakteristiske rutemønsteret i jernet stammer fra 1200-1300-tallet og skal være laget etter modell av bivokskakene i bikubene. Tradisjonen med å steke kaker på denne måten kan føres tilbake til grekerne, ifølge Henry Notakers «Appetittleksikon». Selve vaffeljernet ble oppfunnet av amerikaneren Cornelius Swarthout og ble tatt patent på 24. august 1869.

9. Det er faktisk ikke umulig å mette flere hundre personer med én vaffel. Verdens største vaffel ble målt til en diameter på 98 centimeter. Guinness-rekorden fra 2011 er det norske Joar Mortveit fra Skjold som innehar. Den rekordstore vaffelen ble stekt i et gigantisk vaffeljern som veide rundt 250 kilo. For hver vaffel gikk det med cirka 10 liter røre og med en steketid på 20 minutter.

10. Befinner du deg i USA trenger du ikke nødvendigvis å oppsøke sjømannskirken for å smake tradisjonelle vafler. Klessuksessen Moods of Norways design er basert på norske tradisjoner og serverer bestemors vafler i de mange butikkene ved forskjellige anledninger. I tillegg finnes oppskriften på merkets egne spesialvafler trykket på mange av deres produkter. I stedet for de klassiske vaffelhjertene skal Moods of Norway-vaflene helst lages i eget vaffeljern med traktorfasong inspirert av deres egen logo.

Og ikke glem å dele dine beste vaffelbilder med oss på Instagram med #godtno!

Kilder: Sjømannskirken, Opplysningkontoret for brød og korn, «Jeg elsker vaffel» av Stine Åsland, Moss Avis, Vaffeldama