Menneskehetens SUV-er

Før vi går lei av lavkarbomaset: Dietten som gjør oss rike litt tynnere, tyner miljøet og gjør det lite fett for verdens sultende.

Praten om lavkarbo går løst i selskapslivet. Da er det ikke bare nødvendig, men også festlig, å være festbrems.

«Du ser ned på rotgrønnsaker og spiser altså så mye entrecôte du makter å få i deg», sier jeg til den ivrigste misjonæren blant gjestene rundt bordet.

«Du er med andre ord en menneskehetens SUV, en temmelig grådig skapning.» Jeg løfter glasset til en skål, men kunne like gjerne knust det mot bordkanten.

Lavkarbotilhengerne måper. De andre, som gjerne syter over de utallige avisoppslagene om dietten – er den sunn eller usunn? – fryser også til.

«Lavkarbo er egentlig høykarbon. Miljøskadelig. Ego.»

Jeg vrir kniven en omdreining til, før fakta kommer på bordet.

Lavkarbodietten bygger altså på tanken om at vi blir tykke av et for høyt insulinnivå, ikke fettinntak. Og jo mer karbohydrater vi spiser, jo mer insulin – og jo større vommer.

Jippi. Nå er forbruket av bacon gått rett i taket, smørsalget fordoblet, fløten flyter, det er fri flette for animalsk fett. Men er det ikke trist, dere, at når vi bruker ufattelige arealer skog og mark for å ale opp dyr vi kan spise biffen av, så går det ut over annet jordbruk. Alle har vel fått med seg at det går ørten kilo korn til for å produsere en kilo kjøtt?

Hvem betaler for slankingen? Det er millioner på millioner av fattigfolk i verden, som ikke ser særlig lyst på en stadig større matvarekrise.

Rotgrønnsaker, som hylles av miljøbevisste for at de klimamessig er overlegne grønnsaker dyrket i drivhus, er fysj. At fett og kjøtt øker risikoen for hjerteinfarkt og tarmkreft, er hysj.

Og er det ikke et paradoks, da, at en som klamrer seg for livet til lavkarbo faktisk ikke tåler å trene noe særlig, mens vi vel må være enige om at det som virkelig fører til varig vektnedgang, er nettopp mosjon?

Det er på tide å skjenke en runde til da jeg spør om det er en konspirasjon mot lavkarbofolket at Danmark nå, til alle verdens helsemyndigheters glede, har innført en større avgift på fett kjøtt?

Nei, la oss fleske til. Glemme alle tanker om rettferdig fordeling av ressurser. De etiske sidene av industrielt dyrehold? Blæh. Her dreier det seg om veldreide kropper, om å surfe på toppen av næringskjeden i verdens rikeste land.

Det er et skår i gledesdrepingen som en av de andre rundt bordet utbryter:

«Døh, jeg har diabetes, så for meg er det faktisk helt nødvendig å regulere skrottens insulinnivå, droppe karbo og kjøre på med fett.»

Ok. Men vi andre, vi kan protestere mot hysteriet. Ikke bare med å la være å kjøpe Dagbladet, som nå er gått fra daglige flåttalarmer til karboalarmer. Vi kan rett og slett gå underground.

«Hva skal jeg lage til middag på en vanlig tirsdag?» er et spørsmål jeg ofte får, jeg er jo liksom en racer på dette. «Noe enkelt. Og sunt.»

Gå under jorden, er svaret. Til rotgrønnsakene.

Rotgrønnsaker og urtepanert torsk

Sørg for at du har en god olivenolje. Olje og sitronsaft, gjerne litt revet skall også, løfter smaken av alle grønnsaker, særlig rotfrukter.

Foto: Yngve Ekern.

4 tykke torskefileter på 150 til 200 g

1 liten kålrot

2 gulrøtter

1 sellerirot

1 persillerot

olivenolje

sitronsaft

Urtepanering:

Kjør biter av daggammel loff i food-processor, bland inn finhakket persille og litt revet parmesan. Eller kjøp ferdige smuler. Pisk et egg, eventuelt sammen med en skvett melk, og dypp den ene fiskesiden i dette før du klapper godt med panering på.

Skrell og skjær alle rotgrønnsakene i små terninger, pass på at de blir omtrent like store. Ha litt stekeolje eller margarin i en stor panne på litt over middels varme. Ha i grønnsakene og ikke rør til å begynne med, la dem få steke litt før du snur og vender på dem. Mot slutten av steketiden kan du ha i en god klatt smør. Ha grønnsakene over i en ildfast form og hold dem varme i stekeovnen.

Ha litt stekeolje og en klatt smør i en panne på middels varme, helst en panne som akkurat rommer fiskestykkene, ikke for stor. Stek fiskestykkene på paneringssiden først. Stek til paneringen er sprø. Kanskje må du skru ned varmen noe. Snu fiskestykkene når du ser at de begynner å bli ferdige inn mot midten. Ha litt mer smør i pannen, og gjerne et lettknust hvitløksfedd med skall, det gir fin smak.

Server med olje og sitronsaft. Og vann eller billig hvitvin

Rotgrønnsaker i filodeig

Til søndagsmiddag når det ikke gir høytidsstemning nok å servere grønnsakene som de er. Her lager jeg også en rømmedressing med rotfrukt, den litt spisse, men deilige pepperroten. Filodeig får du i butikker med godt utvalg, eller i grønnsaksbutikker.

Foto: Yngve Ekern.

4 flak filodeig

1/2 kålrot

1/2 sellerirot

1 gulrot

1 persillerot

persille

1/4 kinakål

1 beger rømme

1 ts sukker

sitronsaft

Skrell og skjær alle grønnsakene i terninger. Kok dem et par minutter i saltet vann. Slå av vannet. Bland inn hakket persille.

Hakk kinakålen, ha en god klatt smør i en panne på litt over middels varme og vent til smøret begynner å brunes noe. Stek kinakålen under omrøring et par minutter. Bland dette sammen med grønnsakene.

Legg filodeig på benken og brett dem dobbelt. Ha på grønnsaker og rull sammen til pølser. Pensle dem med litt smeltet smør og stek dem i ovn på 180 grader i rundt 20 minutter, til de er gylne og sprø.

Bland sammen rømme, sukker og en skvett sitronsaft. Smak til.