Smaker fra hele verden

Mat er identitet. Mat er kultur. Og mat skaper samhold. Kan mat hjelpe oss å føle oss hjemme i et nytt land?

Vi opplever stadig møter med nye kulturer. Vi reiser stadig mer. Og stadig flere reiser til Norge. Og bosetter seg i Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det nå er nesten 850.000 mennesker som bor i Norge, som enten er født i et annet land eller som har foreldre som er født i et annet land. Det er 16% av hele Norges befolkning. De fleste kommer fra Polen, Litauen og Somalia. I tillegg er det mange som har flyttet, eller flyktet, til Norge fra Afghanistan, Romania, Thailand, Pakistan, Vietnam og Etiopia.

Barbara Kowalska flyttet fra Polen til Norge for 27 år siden. I dag er hun en av over 100.000 polakker som har bosatt seg her i landet. I følge SSB er polakkene den klart største innvadringsgruppen i Norge, de utgjør 14% av alle landets innvandrere. I år har Kowalska vært med på et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon og Stenersen forlag. De har gitt ut boken Smak. En kokebok som forteller historien om, og deler matoppskrifter fra, mennesker som kommer fra andre land og nå har bosatt seg i Norge.

Generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal i Kirkens Bymisjon forteller at en av grunnene til at de laget en slik kokebok er fordi de hver dag opplever at måltidsfelleskapet skaper kontakt mellom mennesker.

- Lukt og smak av god mat senker terskler mellom folk, og gjør veien til kunnskap om hverandres tradisjoner kortere. Måltidet samler og skaper fellesskap. Over et måltid kan vi oppleve nye sider ved hverandre, sier hun til Godt.no.

Kowalska valgte å være med på prosjektet fordi hun syns at det var en spennende måte å bli kjent med andre kulturer, og å få dele noe av sin egen kultur, på. I tillegg syns hun at mat er morsomt. Hun lager mye mat, liker det godt - og liker å eksperimentere. Hun har selv blitt inspirert til å prøve nye ting i arbeidet med boken.

- Boken handler om mat. Og om menneskers historier og kultur. Mat er viktig i Polen. Vi pleier å sitte lenge ved bordet. Da dreier det seg om å være sammen og å prate med hverandre. Vi lager også mat sammen. Mannen min og jeg gjør det mye, forteller Kowalska.

Gode minner og viktige tradisjoner

Det er noen forskjeller på norsk og polsk matkultur. I Norge spiser vi mye mer fisk. I Polen går det mye mer i grønnsaker og kjøtt.

- Vi pleier å kjøpe med oss noe mat når vi reiser hjem til Polen. Spesielt pølser. Som man ikke har i Norge. Og så er det masse oster som vi ikke får tak i i Norge, sier Kowalska.

De andre tingene er det lettere å få tak i her i Norge. Som grønnsaker. Særlig rødbeter. De bare bruker dem på en litt annen måte.

- Rødbeter er alltid populært. Barna mine elsker det. Når de kommer hjem på besøk må vi alltid ha noe med rødbeter. Rødbetstuing, rødbetsuppe, rødbetsalat. Og piroger. Det er den andre store favoritten.

Piroger er Polens svar på dumplings og kan lages med mange forskjellige typer deig. Og fylles med nesten hva du vil.

- Spinat og ost er det beste. Og blåbærpiroger! Når vi reiser til Polen og besøker familie, da er piroger det første vi går ut for å spise. Man kan bestille mange ulike typer piroger når man spiser ute - det første måltidet i Polen blir alltid piroger, forteller Kowalska.

Noe av det beste norske den polske lærerinnen har fått er risengrynsgrøt. Det er ikke vanlig mat i Polen. Pinnekjøtt og kålrabistappe er også populært. Den norske julematen faller altså i smak. De spiser pinnekjøtt 1. juledag.

- I Polen serverer vi 12 retter på julaften. Men ingen med kjøtt. Det er piroger og rødbetsuppe og fisk på forskjellige måter - sild og småretter. De 12 rettene baserer seg på de 12 disiplene. Vi har beholdt den tradisjonen også etter at vi kom til Norge.

Nye opplevelser, mer forståelse

I arbeidet med boken ble Kowalska introdusert for mye ny mat. Hun har spist thaimat tidligere, men bare ute. Og pakistansk mat. Og indisk. Men i denne boken er det også mat fra Syria, Romania og Afghanistan.

- Mat er kultur. Det er det som er så gøy. Når man reiser og kommer til nye steder forteller maten mye om landet og menneskene. Det er som et eget språk, et alle forstår.

Kokeboken er nettopp et viktig bidrag inn i Kirkens Bymisjon sitt arbeid for å skape større forståelse mellom ulike kulturer.

- Vi vet alle hvor viktig det er å bli inkludert og føle seg velkommen når vi flytter til et nytt sted. Mat og måltider kan være gode løsninger når terskelen er høy for å ta kontakt med folk, og når vi ikke snakker samme språk, forklarer Firing Hvambsal.