Det beste vår restaurantanmelder spiste i 2021

2021 er historie, og selv om restaurantnæringen har hatt tøffe forhold og urimelige krav rettet mot seg, så har de duket opp med god stemning og fantastiske smaker. Her er noe av det beste jeg spiste i året som har gått.

Sjelden har det smakt så godt og så vondt på ett år som det har dette året. Jeg mener ikke smakene, men nedturene og oppturene ved nedstengninger og gjenåpninger. For hvor deilig var det vel ikke å gå ut, sitte ute nesten så lenge vi ville og til slutt også helt glemme den meteren det skulle være mellom oss?

Den nedturen som kom nå i desember smakte av det dårligste jeg kan tenke meg. Vi har en bransje som på mange måter eksploderer i både positiv og negativt fortegn på samme tid. Aldri før har det vært like stort tilbud, og aldri har det vært større kundegrunnlag. Samtidig har det aldri vært mer uforutsigbart å drive restaurant enn nå. Slik er det jo med pandemi, dessverre.

Men samtidig så har jeg spist noen av de beste tingene jeg noen gang har smakt, nettopp – i år.

Det skriver jeg, mens du tenker jeg skriver det på samme måte som når rektoren på skolen du gikk sa – dere er det beste kullet jeg noensinne har hatt innom skolen. Du vet, jeg vet, og alle vet at vi er ikke var de beste. Vi er stort sett svært ordinære, med noen uslepne diamanter og kanskje et og annet genialt vesen innimellom.

Men, jeg står ved min påstand – noe av det aller beste jeg har spist, har jeg spist i år! Se det gjerne i lys av avsnittet ovenfor, da jeg nok kan ha glemt fjorårets smaker.

Løkka Deli transporterer deg nesten i tid og sted til krysset i NYC der Jerry, Kramer og George sammenligner pastrami og sex, i en fin referanse til Meg Ryans falske kjøttorgasme. Det var den beste sandwichen jeg har spist i Oslo. Løkka Deli holder fortsatt formen, og treenigheten ost, brød og kjøtt smelter sammen til det som de er ment til – en varm sandwich.

Les også: Slik tok han mat-Oslo med storm

J2 leverte en takewayopplevelse av de sjeldne. Det var trist i Oslo da kulden var påtrengende og viruset dominerende. Koreansk presisjon, varme og hete smaker hjalp litt. Men opplevelsen er helt sikkert større i Oscarsgate, når dørene en gang åpner igjen.

Overraskende nok er ofte, om ikke alltid, kjøttretten i en smaksmeny med et utall retter den svakeste. Den er ofte kjedelig mot alt det spennende. Det fremsto som grensesprengende og nesten genialt at Kontrast serverte blomkål med garum av biff. Det er den beste kjøttretten jeg har spist, helt uten kjøtt. De serverte en rett med kjøtt like etter, men blomkålen hadde fint stått som en egen kjøttrett i det lange og flotte måltidet.

Kveite bakt på lav varme og svidd av med høy, er en grunn i seg selv å reise til Kvitnes. Med en saus med makrellgarum som har nok smak og kraft til å stå alene. Men kveiten forsvinner ikke, den passer perfekt inn i det store smaksbildet til Halvar Ellingsen.

I Stavanger, i enden av den gaten der det skjer mest, Pedersgata, rett foran et av de mest interessante boligprosjekt på lang tid, ligger Bellies. En restaurant helt utenom det vanlige. En vegansk restaurant der smak er det viktigste. En opplevelse av strålende service, av en liten meze full av smak med grønt fra gården et steinkast unna og med pita rett ut av ovn.

Tilbake i Oslo og helt mot slutten av året fikk vi en breiflabb grillet på beinet, penslet med forsterket smak var så saftig, konsentrert og godt at det er vanskelig å ikke ville stå på døren utenfor når restaurant Avalon engang åpner igjen over nyttår.

Det beste jeg vet er sjøkreps. Årets sjøkreps har vært blant de beste noensinne. På Kvitnes hadde de en av de største krepsehalene jeg har sett. Grillet til perfeksjon. Det nesten gjennomsiktige indre, den fine grillskorpen, den saftige sødmen. Enda en grunn til å reise til Vesterålen.

Men den aller beste krepsen i år, var den på Schlägergården. Einer, salt, søtt, skog og hav. En krepsehale jeg gjerne går gjennom Mærradalen for å smake igjen.

I år var ikke et år for store ekskursjoner til det store utland, men en tur til København var det rom for og sjelden har en bit av en vegetarburger fremkalt større tilfredsstillelse enn den på Popl Burger.

Les også: Noma åpner burgerrestaurant

Debatten om hvorvidt en vegetarburger er en burger eller en sandwich får vi heller ta neste år. Men den matlagingen Popl fremviser på én enkel matrett er storartet og overgår alt industrien kommer opp med av kjøttsubstitutter. For å finne deilige måter å spise quinoafrø på, trenger vi kokker som forsker på teknikker, utvikler gamle metoder og fornyer smaker.

San Sebastian er som pilegrimsmål å regne for matinteresserte. Og før du fyrer i gang kommentarfeltfingrene – det er ikke bare gode råvarer, fantastiske enkle smaker og den største samlingen av premierte restauranter på kontinentet, det er også store porsjoner – det er så mye mat at det strengt tatt ikke er sunt å bli for lenge. I byen Gettaria følger restaurant Elkano gamle tradisjoner og griller fisken hel over kull, slik fiskerne gjorde det på båtene sine når de seilte over havet og fisket i de store feltene utenfor Newfoundland.

En piggvar grilles over glødende kull, sprayes med vin og saltvann og leveres hel på bordet. Fisken deles så opp i deler etter tekstur og smak, flere deler enn jeg var klar over fantes. Den rene smaken av piggvar, det salte og syrlige sprø skinnet – det er en fest av et fiskemåltid.

Dette er bare noe av det fantastiske jeg spiste i år, og jeg er helt sikker på at det blir minst like mange gode smaker og overraskelser i året som kommer. Men for at vi skal bevare den fantastiske faunaen vi har av restauranter som vi har i Norge nå, må vi alle ta vare på dem.

Spis ute, møt venner ute, drikk god vin ute. Smak på noe du ikke har smakt på før. Støtt din lokale restaurant, din lokale grønnsakhandler og bonde. Det er det som gjør oss til gode mennesker, alle møtene vi har rundt matbordet.