Jim-André (39) jobber som sanker på fulltid

En spesiell skogstur med familien førte til at Jim-André Stene sluttet i kontorjobben og ble sanker på fulltid.

– Det beste er at jeg kan våkne opp om morgenen, ta en kopp kaffe og komme meg ut i naturen. Naturen er med på å styre pulsen min: Når sola står opp sent, gjør jeg det samme. Og på sommeren jobber jeg store deler av døgnet, sier heltidssanker Jim-André Stene.

Men det har ikke alltid vært slik. Etter å ha både studert musikk og vært to runder i Afghanistan med Forsvaret, jobbet Stene som salgssjef i Trondheim. Fra 08 til 16 satt han på kontoret.

Helt til han en dag – i et forsøk på å gjøre en litt trasig skogstur med familien morsommere – foreslo at de skulle finne kantareller.

Lykkefølelsen da han fant noen på skogbunnen, var enorm.

– Når andre møter Jesus, så møtte jeg naturen.

Stene kaller seg selv «grönnder» – en blanding av «gründer», «trønder» og «grønn næring» – og villbonde, og driver selskapet Trøndelag Sankeri. Selv om selskapet første besto av bare Stene, og noen ganger kona, er de i dag fire ansatte og seks leverandører som på fulltid går rundt i skoger, fjell, eng og fjære for å plukke og høste.

Gjengen plukker alt fra blåklokker og tang, til obskure og ukjente sopper for å levere til flere av landets mest anerkjente restauranter, som Maaemo i Oslo og Speilsalen i Trondheim.

– Det er veldig meditativt å kunne sitte tre timer i fjæra og plukke og høre på podkast eller sjøen, og være en del av det ekte, istedenfor å sitte på kontor, sier Stene.

Reisen fra kontoret til fulltidssanker tok flere år. Etter den helt spesielle kantarellturen i 2015, meldte han og kona seg på soppkurs.

– Jeg begynte å lure på hvorfor jeg fikk en så utrolig god følelse av å finne dem. Jeg blir jo ikke så glad når jeg ser kantareller i butikken, sier Stene.

De ble godkjente soppkontrollører, men for Stene var ikke det nok. Han var fullstendig bitt av basillen.

Han gikk på turer på både sommer og vinter for å finne sopper ( «om det finnes sopper på vinteren? Åjada, det finnes minisopper på pinner og kongler, for eksempel!» ).

– Jeg sto av og til opp halv seks på morgenen for å være en time i skogen før ungene skulle på skolen og jeg skulle på jobb. Og mens ungene var på korps, sjekket jeg plenarealene for sopp, ler han.

– Det ble helt altoppslukende, og jeg innså at jeg ikke kunne sitte åtte timer på et kontor hver dag.

Ved en tilfeldighet ble han kjent med kokk Lars Laurentius Paulsen ved Troll restaurant i Trondheim. Paulsen, som i dag driver restaurant Gubalari, lurte på om Stene kunne plukke litt matsopp til restauranten.

– Han sa han ville ha alt som var spiselig, så da plukket kona og jeg alt vi fant. Vi endte med å fylle opp en hel henger, ler Stene.

– Etter det tenkte jeg «kan jeg leve av å plukke sopp?», så til jul 2019 sa jeg opp jobben og ble fulltidssanker.

På grunn av årstidene begynte de å plukke andre arter også, planter, blomster, tang og tare, mose og lav, deler av trær – «alt».

– Bare på bær leverer vi 37 forskjellige typer bær, sier han.

Til nå har de levert til til sammen 141 restauranter i Norge. Selskapet har flyttet ut av garasjen, og de har nå et eget lokale.

Selv om sanking på fulltid krever mye tid alene i naturen, blir han ikke ensom.

– Jeg møter mye folk i løpet av uke, og kona blir med innimellom, og så er vi noen ganger flere som sanker sammen. Jeg reiser mye til restauranter og leverer varer, og jobber tett med kokkene.

På spørsmål om hva han liker så godt med sanking, sier han at fortsatt jobber med å finne ut hva det er.

– I dagens samfunn er så mange av primærbehovene dekket. Man blir nesten litt slapp av det. Selv om jeg ikke trenger å kjempe for å skaffe meg mat, så føler jeg at jeg får dekket noen grunninstinkter som gir meg en «yes, jeg har klart det!» -følelse når jeg finner mat i naturen.

Han fortsetter:

– Vi går og vasser i mat uansett hvor vi går. Man snakker om matsvinn, men det er ikke tvil om at det største matsvinnet er alt det vi ikke plukker i naturen. Bare se på hvor mange tonn blåbær vi importerer fra Polen. Det er jo de norske blåbærene Maaemo og de andre restaurantene vil ha.

– Er det noe du ikke liker, da?

– På vinteren når jeg står uti sjøen med vadebukse i 20 minus, og snøen hagler sideveis og jeg plukker tang. Da kjenner jeg av og til på at det ikke er så idyllisk som det kan virke som hele tiden.

Han fortsetter:

– Ikke alle dager består av solskinn og plukking av blomster.