Jørgine «Funkygine» Vasstrand: Maten brakte pappa og meg nærmere hverandre

«Skal vi danse»-aktuelle Jørgine Massa Vasstrand (30) så lite til sin italienske far i oppveksten. Nå har de laget kokebok sammen, og funnet hverandre over kjøkkengrytene.

Jørgine «Funkygine» Vasstrand er blogger, trebarnsmor, treningsfantast- og veldig glad i mat.

– Det er nok mange som har trodd at jeg, som er så fokusert på trening, kun spiser kylling og brokkoli. Det er feil, forteller Jørgine til Godt.

Hos småbarnsfamilien Vasstrand-Sundli spiser nemlig alle det samme. Det er ingen egen lavkarbo-meny til mamma, eller ekstra proteiner på tallerkenen til den fotballspillende pappa Morten.

– Middagen er den tiden på dagen der hele familien samles rundt bordet og snakker sammen. Får landet litt. Jeg har vokst opp med det, og det er viktig for meg at vi har det samme kostholdet. Er det for mange regler knyttet opp til maten, tror jeg barn kan få et anstrengt forhold til det. Vi lager en rett til middag, og den spiser alle.

Poppis på bloggen

Jørgine har delt en del matoppskrifter på bloggen, og noterte seg raskt at disse innleggene var blant de best leste.

– Det har vært stor oppmerksomhet rundt den typen innlegg, altså god enkel hverdagsmat for hele familien.

Jørgine gikk til faren sin for å få hjelp til å finne frem til enda flere oppskrifter som kunne passe på bloggen.

– Jeg har jo en pappa som er veldig flink til å lage mat, og først spurte jeg ham om han kunne hjelpe meg å finne noen oppskrifter jeg kunne legge ut. Etter hvert innså jeg at dette kunne bli en bok.

Italiensk herkomst

Jørgines far, Raffaele Massa, er født og oppvokst i den lille byen San Felice a Cancello, sør for Roma.

Raffaele har alltid vært opptatt av mat, og brukte mer tid på kjøkkenet enn hva hans konservative mamma likte. Da han møtte moren til Jørgine og flyttet til Norge startet han først en klesbutikk, for så å drive sin egne italienske restaurant. For selv om Raffaele er utdannet tanntekniker som sin pappa, er det på kjøkkenet han trives best. Han var likevel skeptisk da datteren først foreslo for ham at de skulle lage en kokebok sammen. Gikk det i det hele tatt an å lage en bok, og hvem ville lese den, var noe av det første han lurte på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Men med litt overtalelse ble han med, og det skulle vise seg at ikke bare førte arbeidet med boken til timevis med kokkelering, den førte også til timevis med gode samtaler med datteren.

Vokste opp med mor

Allerede etter de tre første rettene følte Jørgine at hun var blitt bedre kjent med faren sin. For Jørgine hadde ikke så mye kontakt med pappa i oppveksten.

Bloggeren vokste opp med mamma Trude og sine to yngre brødre, tvillingene Silas og Emil. Etter hvert fikk moren sønnen Noah med sin nye mann. Faren på sin side fikk også to nye sønner, Jørgines halvbrødre Raffaele og Julien.

Jørgine var fem år første gang hun møtte faren sin. Hun forteller om møtet i boken.

«Det var rart at han var pappaen min. Jeg kjente han jo ikke. Dessuten hadde han en liten med seg. Raffaele. Min bror. Oppkalt etter min far. Og i likhet med meg hadde også han en norsk mor».

Faren og moren flyttet sammen igjen, ble kjærester, og mamma Trude ble gravid på ny. Denne gangen med Silas og Emil. Men forholdet tok igjen slutt, og den korte tiden foreldrene var sammen var ikke nok til at Jørgine rakk å bli ordentlig kjent med pappa.

Forholdet mellom de to begrenset seg til sporadiske helgebesøk hos pappa, samt et par ukers ferie i Italia hver sommer. Han var pappa, men likevel en fremmed. Og sånn gikk årene. Men da Jørgine ble 29 år, bestemte de seg. De skulle bli bedre kjent og forsøke å bruke mer tid på hverandre. Å stå på kjøkkenet, teste ut forskjellige oppskrifter, lage mat sammen, smake mat sammen, var en god start.

Ble kjent på kjøkkenet

– Nå er vi på vei i riktig retning. Jeg har ikke det samme nære forholde til pappa som jeg har til mamma, hun har vært min nærmeste i tredve år, men vi er på vei i riktig retning og jobben med boken var en veldig bra start.

Mat har alltid vært en viktig del av familien Massa Vasstrands liv. Og de er alle glad i italiensk mat.

– Vi spiser mye pasta, og vi spiser ofte sent. Ungene spiser litt etter skolen, og middagen blir mer kveldsmat, forteller hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

På den måten rekker også Morten Sundli, Jørgines ektemann, å få med seg stunden rundt middagsbordet. Morten er derimot ingen typisk «italiener» i matveien. Han spiser alt, gjerne med ketchup på.

– Morten er veldig lite selektiv. Han har alltid vært i veldig mye aktivitet gjennom fotballen, så for han har mat først og fremst vært en måte å få i seg energi på. Han hiver innpå, og tenker ikke så mye på hva han spiser. Men han er kjempeglad for å få servert middag når han kommer hjem fra trening.

Hun har derfor ikke spurt Morten om tilbakemelding på rettene de har vurdert til boken. Han liker nemlig alt. Ikke lager han så ofte mat heller, men det synes Jørgine er helt greit.

– Jeg bærer nok litt preg av at jeg er halvt italiensk, og har bodd mange år i Italia. Der er kjønnsrollemønsteret mer tradisjonelt, og jeg trives med å lage mat til familien. Jeg synes maten blir bedre når jeg lager den også, understreker hun.

Barndomsminner fra Italia

Noen av de sterkeste minnene hennes fra sommerferiene med «Nonna» og «Nonno» i Italia, er nettopp bestemoren som står på kjøkkenet og lager mat. De deilige duftene og lydene som ungene våknet opp til hvis de sov lenge om morgenen. Og kjøkkenet, det var bestemorens domene. Hun laget all maten, den tradisjonen har Jørgine tatt med seg videre.

Sugen på litt kveldskos? Her er oppskriften på Ida Gran-Jansens bananmuffins.

Det er ikke det eneste trebarnsmoren har tatt med seg fra den Italienske kulturen. Raushet, åpenhet, og det å alltid ha plass er andre ting hun synes er viktig.

– Vi er en høylytt familie, og det er sjelden det bare er Morten, meg og ungene rundt bordet. Det er stadig vekk besøk og veldig lav terskel for middagsgjester. Dukker det opp noen flere er det bare koselig. Vi er ikke slik at vi må planlegge middagsbesøk lang tid i forveien. Det er alltid plass, men det er ikke noe staselig opplegg akkurat. Det er enkelt og greit.

Fullt hus og full rulle

Heller ikke når Jørgine lager maten er hun alene. Kjøkkenet i huset er hjemmets hjerte, det er der det skjer.

– Det er aldri sånn at jeg står alene med et glass rødvin og lager mat, det er fullt kjør og litt kaos, for rett før måltidet er alle sultne og slitne.

Så kommer maten på bordet, og middagen skal være praktisk, enkel og sunn. Det er grunnprinsippet til hele kokeboken.

– Det viktigste ved måltider er at man blir mett, og at man får i seg nok energi til å fortsette dagen, samtidig som man får tid til å snakke sammen og lande.

Boken «Våre beste pastaretter» er nå ute i butikkhyllene. 242 sider med oppskrifter på enkel, italiensk hverdagsmat, samt små fortellinger og bilder fra Jørgines barndom og livet hun lever i dag.

– Jeg håper leserne vil finne oppskrifter der som de kan sette på ukesmenyen sin, mat alle kan lage selv. Også håper jeg folk vil sitte igjen med inntrykket av at det aldri er for sent. Forhold kan repareres, uansett om man er 30 eller 60 år gammel.