Til hovedinnhold

Slik ble fårikålen til

TRADISJONSMAT: Tidligere hadde vi kun kjøtt en gang i uken, og det ble forbeholdt søndager. Nå gjennom høsten serveres fårikål gjerne som uformell gjestemat eller søndagsmiddag med kokte poteter og flatbrød som tilbehør. Foto: Matprat/Synøve Dreyer
TRADISJONSMAT: Tidligere hadde vi kun kjøtt en gang i uken, og det ble forbeholdt søndager. Nå gjennom høsten serveres fårikål gjerne som uformell gjestemat eller søndagsmiddag med kokte poteter og flatbrød som tilbehør. Foto: Matprat/Synøve Dreyer

Fårikål er Norges ubestridte nasjonalrett, men hvor kommer egentlig den folkekjære retten fra?


Like sikkert som september dukker opp på kalenderen, står fårikålgryta på bordet i mange norske hjem. Hele sytti prosent av befolkningen spiser fårikål hver høst.

Høsten er ikke det samme uten fårikål, og det er ikke tilfeldig: De to hovedingrediensene i fårikålretten er en naturlig kombinasjon fordi innhøsting av kål og slaktesesongen for lam faller samtidig. Men fårikålens egentlige opprinnelse er en av vår tids store uløste gåter.

Fra gås i kål til fårikål

FAKTA
Norsk lam er kjent som en råvare i verdensklasse.Prognosene fra Flesland Markedsinformasjoner AS viser at det gikk 3719 tonn med fårikålkjøtt i 2014, ifølge analyseansvarlig Gunnar Thoen i Matprat. I tillegg kommer noe annet lammekjøtt som antageligvis selges som fårikålkjøtt ut av butikk.Den folkekjære fårikålretten er så kjær at den har en egen dag markert i kalenderen. Siste torsdagen i september feires fårikålens dag i vårt langstrakte land.Fårikålentusiaster finnes over hele landet. Det finnes til og med en egen fanklubb under navnet «Fårikålens venner».Det arrangeres egne festivaler til ære for fårikålretten flere steder i landet.Foto: Tommy Ellingsen / VG
FAKTA Norsk lam er kjent som en råvare i verdensklasse.Prognosene fra Flesland Markedsinformasjoner AS viser at det gikk 3719 tonn med fårikålkjøtt i 2014, ifølge analyseansvarlig Gunnar Thoen i Matprat. I tillegg kommer noe annet lammekjøtt som antageligvis selges som fårikålkjøtt ut av butikk.Den folkekjære fårikålretten er så kjær at den har en egen dag markert i kalenderen. Siste torsdagen i september feires fårikålens dag i vårt langstrakte land.Fårikålentusiaster finnes over hele landet. Det finnes til og med en egen fanklubb under navnet «Fårikålens venner».Det arrangeres egne festivaler til ære for fårikålretten flere steder i landet.Foto: Tommy Ellingsen / VG

Mat- og kokebokhistorier Henry Notaker mener at fårikålen oppstod i bymiljøer der både språk og skikker var sterkt påvirket av dansk.

I Fuldstendig Norsk Kogebog av Karen Dorothea Bang fra 1835, kokeboken som sannsynligvis inneholder de eldste oppskriftene, finner man den danske retten «Nedlagt Gaas i Hvidkaal». Her antydes det at fårekjøtt kan brukes i stedet for gås - noe som ikke var unaturlig siden det var lite gås, men mye lam i Norge.

Klassisk fårikål: Her finner du oppskriften.

«Man tager hva man haver» er gjennomgående også i forskningen når det kommer til matlaging, forteller Bodil Nordjore, fagansvarlig for tradisjonsmatstudiet ved Høgskolen i Telemark.

– Sånn sett var fårikål en slags videreføring av irenes haggis. De brukte det de hadde, vi brukte det vi hadde, sier Nordjore til Godt.

Ikke tilfeldig

Nå finnes det flere variasjoner av fårikåloppskrifter, både basert på lokale og individuelle preferanser. Noen jevner ut kraften med hvetemel, mens andre piffer opp gryten med hvitløk. Så er det også noen som mener at man ikke skal tulle med fårikål i det hele tatt; den skal kun inneholde får og kål.

Nettopp det at fårikål er så lettvint å lage er heller ikke tilfeldig:

– Inntil vi fikk støpejernskomfyren på slutten av 1800-tallet puttet man alt i en gryte. Selv bruner jeg gjerne kjøttet litt først, slik at man ikke trenger å koke kålen helt sønder og sammen. Men dette var ikke mulig før, da måtte man koke alt rett i gryten, sier høgskolelektoren.

– Tilgang på råvare, teknologi og geografi var avgjørende for hva som havnet i gryten - og det er for så vidt like gjeldende nå som før, legger hun til.

Da kål ble vanlig handelsvare, spredte også fårikålen seg til landsbygda. Det var først i 1930-årene at fårikålen satte sitt preg på det norske matkartet, ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Hvor lenge skal fårikål koke? Sjekk TV-kokkens beste fårikåltips her.

ROTNORSK: Fårikålgryten inneholder i utgangspunktet kun to ingredienser utenom vann, salt og pepper. Foto: Matprat/Kim Holthe
ROTNORSK: Fårikålgryten inneholder i utgangspunktet kun to ingredienser utenom vann, salt og pepper. Foto: Matprat/Kim Holthe

Den ubestridte nasjonalretten

Med sine rotnorske råvarer ble fårikålen allerede kåret til Norges nasjonalrett i 1972. Den kjente og kjære retten ble forsøkt gjort kål på over førti år senere - uten hell.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014 utlyste nemlig landsbruks- og matminister Sylvi Listhaug en konkurranse for å finne ut hva nordmenn mener er landets nasjonalrett over førti år senere. Med 45 prosent oppslutning var det klar tale fra folket: Fårikål er fortsatt Norges nasjonalrett.

Etter 200 år med egen grunnlov har maten vi spiser endret seg, men det er tydelig at fårikålen fortsatt holder stand. Nordjorde mener at det er flere grunner til at tradisjonsretten ikke synker i popularitet.

– Tradisjonsmat gir deg den tiden du ikke har i forhold til det å få en bit av norsk tradisjon. Dessuten er fårikål veldig lettvint å lage - det er to ingredienser og alt i en gryte, og alle kan få det til.

Kilder: Matprat.no/Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Farikal.no, Wikipedia.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?