Raser over krabbe i plastskjell

Rema 1000 har denne uken kampanje på fylt krabbeskjell – laget i plast. Nå innrømmer de å ha bommet på emballasjen.

Lavpriskjeden har denne uken en kampanjevare som har satt sinnene i kok hos mange. Det som ved første øyekast kan se ut som et helt vanlig fylt krabbeskjell, er i virkeligheten en naturtro kopi av et krabbeskjell laget i plast.

– Altså hva i hule heite er det Rema 1000 driver med? Nå har de altså fått et nytt produkt med krabbekjøtt pakket i krabbeskjell av plast? Er det ingen voksne igjen på kontoret der eller? skriver Lene Wikander, som er journalist og driver bloggen Tarapi, på sin Facebook-side.

Posten har fått over 1800 likes, og er delt snart 500 ganger. I kommentarfeltet får Wikander støtte for sin reaksjon – mange mener dette er hodeløst av Rema 1000.

– Jeg så bildet av plast-krabbeskjellet på en matgruppe jeg følger på Facebook. Jeg trodde ikke mine egne øyne, og tenkte «dette må være tull!». Jeg er sørlending og vokst opp på norske taskekrabber, og jeg synes det er rart å lage dette produktet i en tid med ekstreme utfordringer med plast, sier Wikander.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hun sier hun forstår at kjedene ikke kan kutte ut all plast fra én dag til en annen, men synes det er rart at Rema 1000 snakker om å ta miljøgrep samtidig som de har produkter som plast-krabbeskjellet.

– Å lansere et slik produkt samtidig som de lanserer kampanjer om miljøet, virker for meg som at de ikke tar miljøspørsmålet på alvor. Det får det hele til å føles som en markedsstrategi fordi de vet at kunder bryr seg om miljøet. Dette gjelder ikke bare Rema 1000, men alle de store kjedene. Som forbrukere kan vi påvirke de store leverandørene, og vise at det må ta slutt.

– Har bommet

Nå håper Wikander at Rema 1000 trekker tilbake produktet, og at det fører til en større bevisstgjøring hos kjedene når det gjelder produkter som er pakket i plast.

– Det er selvfølgelig ikke bare negativt med plast, men at vi må minske bruken er det ikke tvil om. Gjør det bærekraftig – folk vil ha det! sier Wikander.

I en kommentar til Godt innrømmer Rema 1000 at dette ikke er en god løsning.

– Her har vi bommet på emballasjen, og vi snakker med leverandøren for å finne en bedre løsning. Det har vært en utfordring å finne gode alternativer til produkter som taskekrabbe i porsjonsstørrelse. Den minste størrelsen på krabber man kan fange i Norge utgjør mer enn én porsjon, og vi har et ønske om å redusere matsvinn blant annet ved å tilby kundene mer porsjonspakket mat.

– Når det er sagt vil vi absolutt ikke ha emballasjeløsninger som bidrar til unødig bruk av plast, så vi jobber med denne saken. Dette krabbekjøttet er helnorsk, og kommer fra taskekrabbe fisket langs norskekysten og ferdigprodusert på Kuøya i Trøndelag, skriver Mette Fossum, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Rema 1000.

Hun forklarer at de ikke har planer om å trekke tilbake produktet.

– Dette vil føre til mye unødvendig matsvinn. Vi skal finne en bedre løsning fremover på emballasje.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anlaug Ådland Hansen ved Nofima forsker på emballering av sjømat. Hun mener det er et ansvar fra produsenten å ta hensyn til valg av materiale og at de må gjøre en vurdering som er forsvarlig.

– Det er mange hensyn å ta, men generelt er det viktig å velge emballering tilpasset matvaren, slik at den blir bevart tilstrekkelig lenge. Krabbekjøtt er et utfordrende produkt med hensyn til å oppnå tilstrekkelig lang holdbarhet. Riktig emballasje er med på å redusere matsvinn. Samtidig ønsker vi jo å redusere plastbruk, som for eksempel kan gjøres ved å redusere tykkelsen på plastmaterialet. Transporteffektivitet, bevare produktkvaliteten, og at emballasjematerialet i seg selv må kunne resirkuleres, bør med i beregningen.

Skjell fra Kina

Det er ikke første gang Rema 1000 har solgt krabbe som har vakt oppsikt.

I 2014 skrev Bergens Avisen om en kunde som reagerte på formen på krabbeskjell han hadde kjøpt hos butikkjeden, merket med «Norsk nå». Selv ved Havforskningsinsituttet slet de med å bestemme hvilken art det var, men konkluderte med at skallet ikke kunne komme fra en norsk krabbe.

Forklaringen var da følgende; mangel på krabbeskjell i riktig størrelse hadde gjort at leverandøren, HitraMat, valgte alternative skjell til emballasje. Disse var importert fra Kina, og av krabbesorten Serrata.