Matvarene du kan spise etter at de har passert datostemplingen

Mange matvarer holder mye lengre enn man skulle tro.

I 2017 ble rundt 385.000 tonn spiselig mat kastet i Norge, ifølge en rapport fra Østfoldforskning.

Ifølge rapporten er den viktigste årsaken til matkasting «glemt i kjøleskap/matskap». Undersøkelsen indikerer at den største utfordringen for forbrukerne er å holde oversikt i sitt eget kjøleskap, og bruke opp maten før det kjøpes inn nye varer.

Stadig færre kaster imidlertid mat på grunn av passert holdbarhetsdato, noe som er en positiv utvikling. Likevel gjør fortsatt datostemplingen at vi kaster mye mer enn vi hadde trengt.

Ifølge seniorforskerne Hanne Møller hos Østfoldforskning og Askild Holck hos Nofima er alle varer merket med «best før», så lenge de er oppbevart korrekt, i utgangspunktet trygge å spise etter utgått dato.

De forteller at den beste måten å vite hvor lenge matvarene kan benyttes er å bruke sansene: Synet, lukten og smaken.

– Vi anbefaler imidlertid generelt ikke å spise utgåtte varer merket med «siste forbruksdag», da disse kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier uten at man kan merke noen dårlig lukt eller smak.

Ifølge forskning.no gjelder dette for eksempel ferske produkter som kylling, kjøttdeig og fersk fisk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Matrådgiver i Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Britt Marlene Kåsin, forteller at det finnes flere kjøttvarer som ikke nødvendigvis må kastes etter utgått dato. Spekeskinke og fenalår kan for eksempel ha et langt liv foran seg etter at de har gått ut. Faktisk vil noen slike produkter utvikle bedre smak over tid.

– På hele skinker kan det være noe muggvekst. Dette er lett synlig, og kan trygt vaskes bort. Har du en pakke med spekeskinke som har gått over dato kan denne også trygt spises, så lenge den er oppbevart riktig. Bruk gjerne sansene dine, hvis du er usikker.

Ifølge Matvett har oppskåret og vakuumpakket spekemat lang holdbarhet så lenge den er uåpnet, ofte mange måneder. Siste forbruksdag viser hvor lenge produsenten garanterer at det ikke har oppstått nok mikrobiell aktivitet til at det er produsert en farlig mengde stoffer.

De skriver imidlertid at innholdet i slike pakker «med nokså stor sikkerhet» er spiselig i en god periode etter utløpsdatoen, men man må regne med en viss risiko.

Man bør for øvrig være forsiktig med matvarer som har gått ut på dato dersom det skal serveres til sårbare grupper, ifølge Matvett. Med sårbare grupper menes gravide og personer som av ulike årsaker har nedsatt immunforsvar. Dette gjelder alle typer kjøtt og fisk, inkludert spekemat, kylling og pålegg.

Når det kommer til egg forklarer Kåsin at datostemplingen, som oppgir en holdbarhet på 28 dager, skyldes europeisk regelverk.

Hun sier at takket være en svært god helsestatus på norske høner og egg, er eggene trygge og gode mye lenger enn det datoen tilsier.

– Det er derfor ingen grunn til å kaste eggene, selv om de ifølge eggekartongen har gått ut på dato. De smaker godt og er helt trygge å spise i flere uker, ja, egentlig i flere måneder, etter at datostemplingen er gått ut, så lenge de er oppbevart riktig, sier hun.

Hvis du skal oppbevare egg over lengre tid bør de helst oppbevares i kjøleskap.

Matredder Mette Nygård Havre, som står bak @spisoppmaten, forteller at hun og familien lever etter regelen «Best før, men ikke dårlig etter» – en regel hun også fikk Q-meieriene til å skrive på sine produkter.

– All mat som er merket «Best før» bruker vi etter den merkede datoen, om det ikke allerede er spist eller drukket opp før dette, sier Havre.

Hun forteller at dette spesielt gjelder forbruksvarer som melk, yoghurt og rømme, men også tørrvarer og hermetikk.

– En tidligere kollega fant en pakke brownies i skapet som hadde passert dato med fem år. Hun bakte kaken og den var like god! Tørrvarer mister litt av smaken etter noen år, men de kan fortsatt spises, forsikrer hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Datteren min helte melk, som hadde stått åpnet i kjøleskapet i tre uker mens vi var på ferie, i glasset. Den smakte gulrot, påsto hun. Og hun hadde rett, det gjorde den! Det var ingen klumper i den, men den var ikke god å drikke. Da laget vi vaffelrøre og brukte melken der, sier Havre.

Hun forklarer at mange ikke vet at melk og rømme som har syrnet fint kan brukes i vaffel- og pannekakerører.

– Det lærte jeg av min mormor. Da hun vokste opp hadde de jo ikke dato på melken. Om melken var blitt sur så hevet den dessuten brødet og pannekakene ekstra godt. Dette er kunnskap som vi må passe på å videreføre i generasjonene, sier hun.

Havre får støtte av ernæringsrådgiver Terese Glemminge Arnesen i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, som sier at det er liten grunn til å kaste melk så lenge den lukter, smaker og ser fin ut. Den kan også fryses ned.

– Melk.no har gjennomført et forsøk for å undersøke hvor lenge melken er holdbar i praksis. Vi oppbevarte flere typer melk på vårt kjølerom (2 grader) og lukt, smak og utseende ble vurdert daglig, til og med en måned etter utløpsdatoen. Vårt oppsiktsvekkende funn var at melken fortsatt var bra mer enn 30 dager etter «best før»-datoen, sier hun.

Arnesen forklarer videre at ost også som regel er helt fin langt etter holdbarhetsdato.

Ser man mugg, bør man skjære dette vekk en centimeter inn på harde oster. Dersom det er myke oster og kremoster bør de kastes.

– Bløte og myke oster, som brie, kan få mugg på overflaten, og som regel kan dette skjæres vekk, men det betyr også at osten er på hell. Overmoden brie lukter ammoniakk, og bør ikke spises, sier hun.

Hun legger til at smør er et fettrikt produkt som til slutt vil harskne. Hvis smøret har vært ute av kjøleskapet i flere omganger, og lenge av gangen, kan de få kortere holdbarhet.

Det er med andre ord nok av matvarer man spise etter at best før-datoen har gått ut, men husk å bruke sansene før du hiver innpå - og å være ekstra forsiktig hvis du er i en sårbar gruppe.