Sjokoladens historie: Fra syndig til sunn
Muligens bedre enn sex og bra for helsen. Og best når den deles.
«Det dere ser foran dere er et liv fylt av sjokolade», sa den slanke skuespilleren Katharine Hepburn til Time Magazine i 1980. Hun kalte seg sjokoholiker og døde 96 år gammel.
Forskere har i årevis ment at mørk sjokolade i små doser er bra for oss. Nye studier peker på at flavonoidene, som er et plantestoff i kakaobønnen, reduserer risikoen for slag og hjerte- og karsykdommer. I sommer vakte forskere fra Karolinska sykehus i Stockholm oppsikt da de fant at risikoen for slag kan reduseres enten man spiser mørk eller lys sjokolade ukentlig. Enda hyggeligere er det at amerikanske forskere oppdaget at Katharine Hepburn kanskje hadde rett: Sjokolade kan holde deg slank:
Studier utført ved University of California, San Diego viste at de som spiste sjokolade ukentlig var slankere enn de som sjelden spiste det, til tross for at de fikk i seg mer kalorier.
Men da snakker vi ikke om å trykke nedpå en 200 grams plate melkesjokolade. Det er mer én bit om dagen som gjelder. Fett og sukker er fortsatt usunt i store mengder, og både bønnesort og prosesseringsmetode har betydning for hvor stor beskyttende og antioksidant-effekt sjokoladen har.
Sjokoladefrokost ved Ludvik den 14. sitt hoff var den ultimate luksus på slutten av 1600-tallet. Men det var trolig mayaindianerne som oppdaget det guddommelige brune gullet som lå i frøene i kakaotreet minst 1000 år før Kristus. Gjennom historien brukte Aztekerne kakaobønnene som betalingsmiddel og helsedrikk, og på begynnelsen av 1500- tallet tok Cortez og Columbus med seg kakaoen til Europa.
Til å begynne med var den en nytelsesdrikk forbeholdt kongelige og overklasse, men etter hvert fikk flere smake, og sjokoladefabrikker dukket opp over hele Europa.
I 1779 satte kjøpmann Klausen i Trondheim en annonse inn i avisen om at sjokoladen var god medisin mot hoste og en fin oppmuntring til å oppfylle ekteskapets plikter.
Sjokoladen ble spredt til folket da en sveitser lærte Freia å lage melkesjokolade i 1906. Mens meieriene oppfordret publikum til å drikke mer melk, sa Freia «Spis melk». I mellomkrigsårene ble sjokoladen markedsført som billig og sunn. En kvikklunsj tilsvarte et egg og to skiver brød med smør ifølge reklameplakatene og vellykkede husmødre fôret sine barn med næringsrik sjokolade.
I etterkrigsårene trengte vi ikke lenger kaloriene, men fortjente litt ekstra kos, og de siste 20 årene har sjokoladens medisinske egenskaper igjen kommet i fokus. Sjokoladen har gått fra sunn til syndig til sunn igjen.
SJOKOEFFEKTEN
Hver nordmann spiser over ni kilo sjokolade i året, kjøpt i Norge. 62 % foretrekker sjokolade uten fyll. De eldste liker fyll best, gjerne mint og marsipan
2 av 3 nordmenn foretrekker melkesjokolade. Mørk sjokolade utgjør rundt 20 prosent av sjokoladekonsumet i Europa, i Norge utgjør det bare 9 prosent.
Salget av sjokolade øker med over 20 prosent i desember. Halvparten av salget av Mokkabønner og Kremtopper skjer da, Melkesjokolade og Firkløver er Mondelez julebestselgere.
Kakaotreetfrukten blir opptil 20 cm lang, høstes to ganger i året. Frøene tas ut og legges til gjæring før de tørkes, ristes og knuses. Kakaomassen deles så opp i kakaopulver og kakaofett.
Eldre menn som spiste sjokolade regelmessig var lykkeligere, mer positive og hadde bedre mental helse enn de som ikke gjorde det, antydet en studie ved Oulu University Hospital i Finland
I Danmark jobber forskere med å utvikle en slankende sjokolade med linfrø og chili. Sjokolade inneholder stoffet teobromin som kan øke kroppens forbrenning, ifølge Universitetet i København.
Kilde: SSB og MMI, Nidar, Sjokoladeforeningen, TNS Gallup, Mondelçz, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, Science Daily, forskning.no