Denne «laksen» er dyrket på laboratorium
«Kjøtt» som ikke er kjøtt-trenden fortsetter: Nå kommer «fisk» som ikke er fisk, dyrket i laboratorium for å spare miljøet.
Tidligere har vi skrevet om fordeler og ulemper ved oppdrettslaks versus villaks. Snart vil du få et tredje alternativ til fisk på ukemenyen, nemlig laboratoriefisk.
For etterspørselen etter sjømat er eksplosivt økende, samtidig som både oppdrettsanlegg og villfisk rammes av miljøgifter og parasitter, skriver amerikanske Bloomberg.
Problemer i fiskenæringen rammer ikke bare USA. Tidligere i sommer kunne sjokkerte sportsfiskere melde om syke og døende laks i flere elver i Sør-Norge.
Det er ikke lenger overraskende å se erstatningsprodukter for rødt kjøtt i butikkhyllene eller på restaurantmenyer. Tilsvarende erstatningsprodukter for fisk er like rundt hjørnet forteller Aryé Elfenbein til Godt.
Artikkelen fortsetter under bildet
Sammen med Justin Kolbech driver Elfenbein det amerikanske selskapet Wild Type som fremstiller laboratoriefisk og laboratoriekjøtt til restaurantbruk.
– Vi startet Wild Type med mål om å lage den mest delikate og bærekraftige fisken og kjøttet på planeten. Laks var et naturlig produkt å starte med, ettersom denne fisketypen møter mange utfordringer i den frie natur, sier Elfenbein.
Det er også et mål at produktene skal være gunstige for helsen.
– Vi starter med lakseceller og gror dem sammen med naturlige ingredienser som salter, sukkerarter og plantebaserte proteiner. Cellene blir til komponenter av kjøtt, muskler, fett, bindevev, og så videre. Så høstes og tilberedes produktet før det nytes, sier Elfenbein.
– Vi jobber hardt med å skalere opp teknologien så vi kan lansere den sammen med partner-restauranter.
Foreløpig er laboratoriefisk dyrere enn oppdrettsfisk eller villfisk, medgir han til Godt, men på sikt håper han at prisnivået vil synke.
– Selv om produktene våre i startfasen kan være litt dyrere enn konvensjonelt høstet laks, er målet vårt å skape det samme gode produktet til en tilsvarende eller rimeligere pris enn villaks eller oppdrettslaks, sier Elfenbein.
Artikkelen fortsetter under bildet
– Hva med tekstur og smak på laboratorielaksen? Vil det være stor forskjell på denne og naturlig fremstilt laks? Og hva med andre typer laboratoriefisk?
– Våre kokker beskriver teksturen som svært lik konvensjonell laks, men smaken er noe mildere. Og vi kan skape en variasjon av ulike teksturer og smaker, sier Elfenbein.
Og hvordan er det så med miljøaspektet? Er laboratoriefisk mer miljøvennlig enn alternativene?
Ikke foreløpig, er dommen fra Jan Olaf Olaussen, professor ved NTNU Handelshøyskolen med blant annet miljøøkologi som fagfelt.
– Foreløpig er produksjonskostnadene skyhøye i forhold til de naturlige substituttene. Det illustrerer at per dags dato er det sløsing med ressurser og dermed ikke bærekraftig. Om de klarer å få kostnadene nok ned til at de kan konkurrerer med villfisk og oppdrettsfisk vil fremtiden vise, sier Olaussen til Godt.
Han er også usikker på hva vi som forbrukere er villig til å betale for laboratoriefisk, et produkt som kan oppfatte som «unaturlig».
– I Bloomberg-artikkelen vises det for eksempel til at en unngår antibiotika, men i norsk lakseoppdrett brukes det knapt antibiotika uansett, så dette er nok først og fremst et salgsargument i forhold til chilensk oppdrettslaks, sier NTNU-professoren.
– Uansett, dette er såpass ferskt at det er vanskelig å uttale seg skråsikkert om annet enn at det virker å være langt fram til industriproduksjon av denne laboratoriefisken, avslutter han.
– Selv om det er for tidlig å gjøre en robust analyse av hvor store miljøfotspor laboratoriefisk setter i forhold til konvensjonell fisk, er målet vårt å lette presset på villfisk ved å skape deilige produkter som ikke belaster hav, elver og bekker, sier Elfenbein.