Dette er forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag»

Kan man egentlig drikke melk og spise fiskekaker som har gått ut på dato?

Å kutte matsvinnet er på agendaen om dagen. Lavprisdisken tilbyr oss mat som enten har gått ut på dato allerede, eller som nærmer seg «siste forbruksdag». Ulike matbloggere med fokus på å spise det man har, viser oss at det faktisk er mulig å spise mat som gikk ut på dato for lenge siden.

Men hvordan bør man forholde seg til «best før» og «siste forbruksdag»?

Halvprisavdelingen i butikkene har blitt en favoritt hos mange, rett og slett fordi mat som fortsatt er spiselig, selges til en svært redusert pris. Den reduserte prisen kommer av at produktene enten har passert «best før»-datoen, eller fordi de nærmer seg «siste forbruksdag».

Men hvorfor trenger ulike produkter ulik merking?

– Mattilsynet sier at det er meget lettbedervelige matvarer som skal merkes med «siste forbruksdag», men i Norge merker vi også endel lettbedervelige varer med dette, forteller kommunikasjonssjef i Matvett, Anne Marie Schrøder.

Kjøttdeig etter siste forbruksdag?

På Mattilsynets nettside står det at meget lettbedervelig mat er matvarer som blir dårlige fort, og som kan påføre forbrukeren helseskader dersom man spiser produktet etter at en viss tid har gått.

– Det er produkter som kylling, alt kjøtt som er malt eller stykket opp, som kjøttdeig, kjøttpålegg, og en god del fiskeprodukter. Også oppkuttede grønnsaker, som delt opp salat, informerer Schrøder.

Det er også forskjell på ulike kjøttprodukter når det kommer til datomerking:

– Hele kjøttstykker er stort sett merket med «best før», fordi de består av én stor overflate. Mens kvernet kjøtt som kjøttdeig og andre farser har mange flere kontaktpunkter for bakterier og er derfor merket «siste forbruksdag».

– Røkt kjøtt som bacon og spekeskinke har også mye lengre holdbarhet enn andre kjøttprodukter, og er stort sett merket med «best før».

Mat som blir merket med «best før» er ikke helseskadelig å spise etter at datoen har utløpt – men det betyr ikke nødvendigvis at det smaker godt av den grunn.

Den gitte datoen viser hvor lenge varer skal holde på kvaliteten før den eventuelt begynner å svekkes. Denne maten kan ofte være like sunn og smakfull i lang tid etter den oppførte datoen, så frem maten er oppbevart riktig.

Så for å oppsummere forskjellen på datomerkingene:

• «Best før»: Varer merket med «Best før» kan selges også etter datoutløp, og er ikke helseskadelig å spise etter at datoen har utløpt. Men det betyr ikke nødvendigvis at det smaker godt.
• «Siste forbruksdag»: Matvarer som er meget lettbedervelige, og kan påføre forbrukeren helseskader dersom man spiser produktet etter at en viss tid har gått.

I endring

Selv om «best før» og «siste forbruksdag» kan virke som fasiter på når maten er god, og når den er dårlig, så er det viktig å huske at det er mange flere faktorer som spiller inn når det gjelder varenes holdbarhet.

– I fjor gikk merkingen på Lofoten fiskekaker over til «best før», og det er det første tilfellet jeg har sett av fisk som har blitt merket med det, sier kommunikasjonssjef Schrøder.

– Tilsier dette at andre fiskekaker som er merket med «siste forbruksdag» egentlig kunne vært merket med «best før»?

– Ja, det vil jeg tro. Fiskekaker varmebehandles før de pakkes til forbruker, og har derfor lengre holdbarhet, og produsentene som merker produktene med «best før» anser da produksjonen sin som så trygg at de sensoriske egenskapene indikerer dårlig kvalitet før de potensielt kan være utrygge.

– Kan man spise noe på siste forbruksdag?

– Til og med «siste forbruksdag» er innafor på alle produkter som er oppbevart riktig og ser ut og lukter ok. Alle matvarer kan risikere å bli dårlige før utløpsdato også, avhengig av oppbevaring, om pakningen har fått en rift osv. Derfor er det viktig ikke bare å se på datoen.

Men selv om flere og flere produkter blir ansett som trygge å spise i en lengre periode, så anbefaler ikke Schrøder å ta i bruk se, lukte og smake-testen på matvarer som har passert «siste forbruksdag»-datoen.

– Kan man ta en selvstendig vurdering på å spise mat som har passert siste forbruksdag?

– Dette er ikke noe vi kan anbefale folk å gjøre, fordi det handler om kunnskapsnivået om mat.

Det er likevel Matvetts ønske at så mange produkter som mulig blir kledd i «best før»-merkingen istedenfor «siste forbruksdags»-merkingen.