Nå kommer melk fra kyr som raper mindre

I flere år har forskere jobbet for å produsere melk med mindre klimagassutslipp. Nå er resultatet klart: Melk fra kyr med mindre luft i magen.

Ved å tilsette det metanhemmende stoffet Boaver i foret til kyrne, har forskere klart å redusere utslipp av klimagassen metan i melkeproduksjon.

Metan er den nest største bidragsyteren til klimagassutslipp etter CO₂, og en del av dette kommer fra at kyr raper.

Men nå er altså melk laget av kuer som raper ut mindre metan på vei ut i norske butikker.

Kjos gård på Jessheim er først ut i forskningsprosjektet, som er et samarbeid mellom blant andre Tine, NMBU og Nortura.

På Kjos gård får deres 55 melkekuer et skreddersydd fôr som skal gjøre at de raper mindre metan.

Melken disse kuene produserer har fått navnet «Fremtidsmelk».

Målet er at alle drøvtyggere og kjøttproduserende dyr i Norge skal ha metanhemmere i fôret fra 2027.

Dette er en del av et større mål om å redusere klimagassutslippene med fem millioner tonn CO₂ innen 2030.

– Vi håper å se en reduksjon av metan på 30 prosent, forteller forsker ved NMBU, Margrete Eknæs til Godt.

Eknæs er involvert i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet. Hun forklarer at det er snakk om et kjemisk fremstilt stoff som er i stand til å blokkere dannelsen av metan i kuas mage.

Stoffet heter Boaver er og er forsket på i mange år, i mange land, forteller Eknæs. Det er først nå man tester stoffet i Norge.

Foreløpig har teamet bare lykkes med å redusere metanet med 15 prosent, opplyser hun.

– Dette er ett lite bidrag som bør komme i tillegg til de virkelig store tiltakene, som handler om å redusere produksjonen av kjøtt og melk til fordel for plantebasert mat, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Hun er opptatt av at vi burde velge plantebasert mat, både av hensyn til klima og miljø.

– Å bare drikke litt mindre melk er nok et like godt klimatiltak. For å utdype: 30 prosent reduksjon i utslippene til melken er bra, men selv denne mer klimavennlige melken har dobbelt så høyt klimaavtrykk som havremelk, så det vil alltid være bedre for klimaet å bare drikke litt mindre kumelk, understreker Bakken Riise.

Som en del av jordbruksoppgjøret har regjeringen innvilget ti millioner kroner til forskningsprosjektet. Landbruksnæringen, med TINE i spissen, har forpliktet seg til å bruke 40 millioner kroner på prosjektet over de neste fire årene.

– Dette prosjektet vil være med å løse landbrukets største klimautfordring og blir en bærebjelke for å redusere metanutslippet fram mot 2030, sier Eirik Selmer-Olsen i en pressemelding.

Han er forskningssjef i TINE og leder prosjektet som heter MetanHUB.

– Dette er landbrukets mest ambisiøse prosjekt noensinne og representerer fremtidens matproduksjon, sier han

Han understreker at internasjonal forskning viser til en reduksjon på 25 til 50 prosent, men at det er nødvendig å teste dette i stor skala under norske driftsforhold før man kan konkludere.

Årsaken til de foreløpig ikke har nådd 30 prosent reduksjon av metan-utslipp, er at kyr i Norge fôres med mer gress og mindre kraftfor, forklarer Eknæs.

– Vi tror grunnen til at vi ikke oppnådde mer enn 15 prosent er fordi norske kuer får i seg mer fiber.

– Det betyr at vi sannsynligvis må øke doseringen av Boaver noe for å oppnå målet. Uansett er det svært lite som skal til for å oppnå en reduksjon, kun en fjerdedels teskje per ku per dag er nok.

Eknæs forteller at de ønsker at kua skal fôres med mest mulig gress.

– Kua har en unik evne til å hente ut næringsstoffer fra gress og omdanne disse til verdifull menneskeføde i form av melk og kjøtt. Melkeproduksjon basert på gress av høy kvalitet, som kua enten finner selv på beite eller får tildelt i fjøset, er et viktig bidrag til vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Dette fordi det gjør oss mindre avhengige av importert kraftfôr.

– Hvorfor er prosjektet et bærekraftig tiltak?

– Om vi har en melk- og kjøttproduksjon som reduserer metan og samtidig bruker lokale fôrmidler, som øker vår matsikkerhet, er dette viktige bidrag til økt bærekraft.

– Det er bærekraftig fordi det gjør det mulig å gi en høy andel kortreist fôr til melkekua, altså gresset på engen, sier Eknæs.

Dette er et viktig element også for Fremtiden i våre hender:

– Det er selvsagt positivt om et nytt fôr får ned metanutslippene fra kua. Spørsmålet er om det gjør at kua står mer inne på bås og spiser kraftfôr, fremfor å gå på beite der hun gjør gråstein til gull, når hun lager menneskemat av gress og planter vi ikke kan spise direkte, og bidrar til å styrke det biologiske mangfoldet, sier Anja Bakken Riise.

Det er også gjort mange forsøk om Boaver overføres til melken eller kjøttet, forteller forsker Eknæs.

– Samtlige forsøk viser at stoffet ikke overføres. Med andre ord er det trygt for oss mennesker å spise produktene. Forskning viser også at Boaver ikke påvirker dyrenes helse.

– Det er viktig å redusere utslippene for å sikre norsk matproduksjon på norske ressurser. Lykkes dette prosjektet fullt ut, vil det få stor betydning for redusert klimabelastning fra norske drøvtyggere, skriver landbruksminister Sandra Borch i pressemeldingen fra Tine.

Rettelse: I en tidligere versjon av artikkelen sto det «Nå kommer melk fra kyr som raper og promper mindre». Dette er nå rettet til «Nå kommer melk fra kyr som raper mindre». Tre steder ble dette nevnt, og er nå endret. Endringen ble utført 29.06.23 kl. 14:17.