– Soppsesongen har eksplodert

Er du glad i sopp, så er det bare å takke værgudene for at sommeren har regnet bort. Denne sesongen lover nemlig godt.

Juni måned var kanskje usedvanlig tørr og solfylt, men til gjengjeld kom juli som en våt og rak motsetning. Sommeren har vært fuktig, men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe! Er du glad i sopplukking, eller ønsker du å bli det, så er nemlig en våt sommer den beste sommeren.

Daglig leder i Sopp- og nyttevekstforbundet Pål Karlsen mener at det knapt har vært så mye sopp, så tidlig, før. Og det er spesielt én sopp man vil finne mye av, dersom man går ut i skogen nå.

– Dette er et helt fantastisk steinsopp-år, sier han.

Denne saken er først publisert i 2022, men er oppdatert i august 2023 med rykende ferske intervjuer og årets tips!

– Det finnes ikke én soppsesong i Norge. Vi bor i et langt land med veldig ulikt klima og landskap avhengig av hvor man er i landet, sier Pål Karlsen.

Han mener at vi i realiteten har to høysesonger for sopp her til lands: En i juli eller august – avhengig av været det året – og en i slutten av september og mot vinteren.

– Soppsesongen har i løpet av de siste årene utvidet seg med en måned i hver retning, forklarer Karlsen.

Han forteller at det ofte er tørt i mai og juni på øst- og sørlandet, noe som fører til at de stedene får lite vårsopp.

– Men i år har juli vært veldig fuktig, noe som har ført til at soppsesongen har eksplodert tidligere enn noen gang, og det ligger an til å bli en veldig, veldig lang sesong.

– Det er det nok dessverre klimaendringene som har skylden for – det er fint for oss som elsker sopp, men også veldig urovekkende.

Han mener at det er svært gode soppforhold på vestlandet og i Trøndelag, også, men at det er litt mindre å finne i Nord-Norge.

Sopp- og nyttevekstforbundet har en digital soppkontroll hvor man kan sende inn bilder av sopper, for å få svar på om soppen er spiselig eller ikke.

– Vi har mottatt 15.000 soppbilder, det er fantastiske tall. Jeg spår en rekord i antall innsendte sopper, sier Karlsen.

Har du funnet spiselig sopp? Her finner du alle våre oppskrifter med sopp!

Karlsen poengterer at det er mye steinsopp og matriske å finne i skogene nå. Steinsoppen trives best i skog hvor det er mye liv, og trærne vokser godt, forteller daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Pål Karlsen.

Rødbrun steinsopp foretrekker furutrær, og vokser gjerne i elvetraktene, mens bleklodden steinsopp liker løvtrær, og kan vokse i både skog og park.

Han mener imidlertid at det ikke er supersesong for kantarellen i år, fordi den trives bedre med et jevnere klima.

Kantarell finner man i skoger med mosedekke.

– Den liker seg godt i nærheten av flatpakket jord, som stier, dyretråkk eller hjulspor, informerer tidligere redaktør i tidsskriftet «Sopp og nyttevekster», Lene Johansen.

En sopp som derimot ikke trives i skogen, men heller i trafikkbed og byparker, er sjampinjongen.

– Før vi fikk blyfri bensin var det ikke noe lurt å plukke sopp i nærheten av trafikkert vei. Nå kan man se det litt an. Jeg spiser for eksempel sjampinjong som jeg finner langs Økernveien mellom Tøyen og Hasle, meddeler Johansen.

Og et tips til alle soppletere i Oslo-området:

– Jeg pleier ofte å kjøre til Sandermosen, men det har vært mer sopp i Østmarka de siste årene, avslører Johansen.

For å differensiere mellom spiselig, ikke-spiselig og dødelig sopp, har Norges sopp- og nyttevekstforbund plassert de i ulike kategorier:

Matsopp/Spiselig: Dette er sopper som smaker godt, og som ikke er farlige på noen som helst måte.

Ikke matsopp: Dette er sopper som bare virkelig ikke smaker godt, og som kan medføre ubehag, som magesmerter.

Giftig og meget giftig: Dette er sopper som er farlige for deg, og som i verste fall kan forårsake dødsfall.

Hvit og grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp er de farligste sopptypene i Norge.

Få hele oversikten her.

– Lær deg å se under hatten, og vit hva de ulike mønstrene betyr. Noe å ha i bakhodet er at alle de giftigste soppene er skivesopper. En lettvint regel er derfor at «sopper med hvite skiver kan man la stå», sier Lene Johansen.

Men man bør ikke skremmes vekk fra sopplukking selv om det finnes noen typer man virkelig må unngå å spise.

– Det er ikke sånn at giftsoppen hopper opp og biter deg, informerer Pål Karlsen.

Leif Randulff Ryvarden er tidligere professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av en rekke fagbøker om sopp. Han trekker frem seks sopper som man alltid kan stole på:

• Kantarell
• Traktkantarell
• Steinsopp
• Matriske
• Lys piggsopp
• Brunskrubb

Noen generelle forskjeller mellom sopper som ligner på hverandre:

Sjampinjong (spiselig) kan ofte forveksles med hvit fluesopp (meget giftig). Men mens sjampinjongen har svarte til rosa skiver under hatten, så har fluesoppen hvite skiver.

Sjampinjongen kan også forveksles med giftsjampinjongen (giftig), et avslørende tegn for giftsjampinjongen er derimot at den vil få en sitrongul flekk, som etter hvert blir grå, dersom man skraper hatten med neglen.

Kantarell (spiselig) forveksles ofte med falsk kantarell (ikke matsopp). Men kantarellen er eggegul, med hvitt soppkjøtt, og ribber under hatten. Den falske kantarellen er oransje både utenpå og inni, og har skiver under hatten.

Steinsopp (spiselig) er trygge sopper å spise. Det finnes bare én giftig rørsopp i Norge, og den bor under Breivikbrua, så den trenger man klatreutstyr for å komme seg til, sier Lene Johansen.

Matrisker (spiselig) er de eneste soppene hvor det pipler ut gulrotfarget melkesaft når man skjærer et snitt i dem. Det er fire arter av matrisker i Norge.

Piggsopper er trygge å spise så lenge de har lyse og myke pigger under hatten. Disse tilhører slekten matpiggsopper. De andre piggsoppslektene har brune, stive pigger.

– De kan ikke forveksles med ikke-matsopper, med mindre man jobber ordentlig hardt for det, sier Lene Johansen spøkefullt.

HUSK: Ikke spis sopp som du ikke vet hva er. Ta i bruk soppkontroller og oppdaterte soppbrosjyrer og -bøker.

Her kan du sende inn bilder av sopp til en av Norges sopp- og nyttevekstforbunds soppkontrollører for å sjekke om den er trygg å spise.