Soppekspert: – Går du ut i skogen nå, så finner du kantarell

Er du glad i sopp, så er det bare å takke værgudene for den nokså våte sommeren så langt. Denne sesongen lover nemlig godt.

Sommeren har vært fuktig, men det er aldri så galt at det ikke er godt for noe! Er du glad i sopplukking, eller ønsker du å bli det, så er nemlig en våt sommer den beste sommeren.

Soppekspertene tipser om hvor soppen vokser og hvordan man enkelt kan skille en ondsinnet sopp fra en velsmakende sopp.

Her vokser soppen

Redaktør i tidsskriftet Sopp og nyttevekster, Lene Johansen, trekker frem kantarell og steinsopp som to sopper vi ser mye av i skogen nå.

Og denne sesongen blir betraktelig bedre enn de siste årene – akkurat på grunn av alt regnet.

– De siste årene så har vi hatt tørre juni- og julimåneder. Det er nettopp det at vi har hatt den fine blandingen av fuktighet og varme i år som gjør at det faktisk finnes mye sopp i skogen denne sommeren.

Finner man en skog med mosedekke, så skal det ikke mye til før særlig det gule gullet begynner å vise seg.

– Går du ut i skogen nå, så finner du kantarell, sier Johansen.

Hun tipser om at kantarellen liker seg godt i nærheten av flatpakket jord, som stier, dyretråkk eller hjulspor.

Traktkantarell trives i gammel granskog, og kommer ofte sent i sesongen.

En sopp som derimot ikke trives i skogen, men heller i trafikkbed og byparker, er sjampinjongen.

– Man vil finne mye sjampinjong i Oslo i sommer. Før vi fikk blyfri bensin var det ikke noe lurt å plukke sopp i nærheten av trafikkert vei. Nå kan man se det litt an. Jeg spiser for eksempel sjampinjong som jeg finner langs Økernveien mellom Tøyen og Hasle, meddeler soppelskeren.

Vanlig steinsopp trives best i skog hvor det er mye liv, og trærne vokser godt, forteller daglig leder i Norges sopp- og nyttevekstforbund, Pål Karlsen.

Rødbrun steinsopp foretrekker furutrær, og vokser gjerne i elvetraktene, mens bleklodden steinsopp liker løvtrær, og kan vokse i både skog og park.

Og et tips til alle soppletere i Oslo-området:

– Jeg pleier ofte å kjøre til Sandermosen, men det har vært mer sopp i Østmarka de siste årene, avslører Johansen.

To sesonger med steinsopp

Noe landets soppelskere har lagt merke til de siste årene, er at soppsesongen har kommet mye tidligere, og vart lengre.

– Tidligere så var september kjent som den store soppmåneden – vi kalte det for sopptember. Men nå stemmer ikke dette lengre. August har blitt en flott soppmåned, og nå kan man til og med plukke sopp i juni og juli. Det er dramatiske endringer, forteller Karlsen.

Steinsoppen har til og med blitt tilgjengelig i to sesonger: Først i juni, så i august til og med september.

– De siste to årene så har vi hatt to sesonger med steinsopp. Dette er kjent i Mellom-Europa, men helt nytt i Norge. Det handler bare om soppens preferanser: Den liker fukt og høy temperatur, så dette ser ut som en konsekvens ar et varmere klima i Norge. Vi ser også at en del sopper kryper lengre og lengre nordover.

– For oss som elsker sopp, så er jo dette veldig fint, men det er også urovekkende, sier han.

Trygg eller utrygg?

For å differensiere mellom spiselig, ikke-spiselig og dødelig sopp, har Norges sopp- og nyttevekstforbund plassert de i ulike kategorier:

Matsopp/Spiselig: Dette er sopper som smaker godt, og som ikke er farlige på noen som helst måte.

Ikke matsopp: Dette er sopper som bare virkelig ikke smaker godt, og som kan medføre ubehag, som magesmerter.

Giftig og meget giftig: Dette er sopper som er farlige for deg, og som i verste fall kan forårsake dødsfall.

Hvit og grønn fluesopp, spiss giftslørsopp og butt giftslørsopp er de farligste sopptypene i Norge.

Få hele oversikten her.

– Lær deg å se under hatten, og vit hva de ulike mønstrene betyr. Noe å ha i bakhodet er at alle de giftigste soppene er skivesopper. En lettvint regel er derfor at «sopper med hvite skiver kan man la stå», sier Lene Johansen.

Men man bør ikke skremmes vekk fra sopplukking selv om det finnes noen typer man virkelig må unngå å spise.

– Det er ikke sånn at giftsoppen hopper opp og biter deg, informerer Pål Karlsen.

De seks sikre

Leif Randulff Ryvarden er tidligere professor i mykologi ved Universitetet i Oslo, og forfatter av en rekke fagbøker om sopp. Han trekker frem seks sopper som man alltid kan stole på:

• Kantarell
• Traktkantarell
• Steinsopp
• Matriske
• Lys piggsopp
• Brunskrubb

Noen generelle differenser mellom sopper som ligner på hverandre:

Sjampinjong (spiselig) kan ofte forveksles med hvit fluesopp (meget giftig). Men mens sjampinjongen har svarte til rosa skiver under hatten, så har fluesoppen hvite skiver.

Sjampinjongen kan også forveksles med giftsjampinjongen (giftig), et avslørende tegn for giftsjampinjongen er derimot at den vil få en sitrongul flekk, som etter hvert blir grå, dersom man skraper hatten med neglen.

Kantarell (spiselig) forveksles ofte med falsk kantarell (ikke matsopp). Men kantarellen er eggegul, med hvitt soppkjøtt, og ribber under hatten. Den falske kantarellen er oransje både utenpå og inni, og har skiver under hatten.

Steinsopp (spiselig) er trygge sopper å spise. Det finnes bare én giftig rørsopp i Norge, og den bor under Breivikbrua, så den trenger man klatreutstyr for å komme seg til, sier Lene Johansen.

Matrisker (spiselig) er de eneste soppene hvor det pipler ut gulrotfarget melkesaft når man skjærer et snitt i dem. Det er fire arter av matrisker i Norge.

Piggsopper er trygge å spise så lenge de har lyse og myke pigger under hatten. Disse tilhører slekten matpiggsopper. De andre piggsoppslektene har brune, stive pigger.

– De kan ikke forveksles med ikke-matsopper, med mindre man jobber ordentlig hardt for det, sier Lene Johansen spøkefullt.

HUSK: Ikke spis sopp som du ikke vet hva er. Ta i bruk soppkontroller og oppdaterte soppbrosjyrer og -bøker.

Her kan du sende inn bilder av sopp til en av Norges sopp- og nyttevekstforbunds soppkontrollører for å sjekke om den er trygg å spise.