Til hovedinnhold

Johan og sjokoladefabrikken – Historien om «Et lite stykke Norge»

NASJONALSKATT: Freia Melkesjokolade blir fortsatt laget i fabrikken på Rodeløkka i Oslo – på samme grunn som Freiafabrikken sto på da den aller første sjokoladen ble produsert i 1889. Foto: Arkivbilde Freia
NASJONALSKATT: Freia Melkesjokolade blir fortsatt laget i fabrikken på Rodeløkka i Oslo – på samme grunn som Freiafabrikken sto på da den aller første sjokoladen ble produsert i 1889. Foto: Arkivbilde Freia

I små og kummerlige lokaler startet produksjonen av det som skulle vise seg å bli et av Norges mest kjære og særnorske produkter. Her er historien om melkesjokoladen fra Norges eldste sjokoladefabrikk.


I 1889 startet grosserer Fred. Christensen og sjokolademakeren Olaf Larsen opp en liten sjokoladefabrikk på Rodeløkka i Oslo. I den spede begynnelsen var fabrikken, som ble oppkalt etter Christensens kone Freia, slett ingen suksess. Tre år etter oppstarten solgte derfor Christensen bedriften til kjøpmannsønnen Johan Throne Holst, som i utgangspunktet reiste til Kristiania med et ønske om å drive en engrosforretning med kaffe og kolonivarer, eller aller helst bli industrimann.

Det første tiåret på Rodeløkka var tungt også for Throne Holst. Da han overtok driften hadde fabrikken totalt syv ansatte som arbeidet i et sparsommelig lokale bygget om av to leiligheter, men etter bare seks års drift hadde den nye Freia-sjefen fått bedriften til å vokse til nærmere 60 ansatte.

– I dag er ikke lenger Freia norskeid, men sjokoladeproduksjonen foregår fortsatt på samme grunn som i 1889, forteller Trine Kjørven, markeds- og arkivansvarlig hos Freia og legger til:

– Vi produserer mer sjokolade på Rodeløkka enn noen sinne. Basert på markedstall har aldri nordmenn vært så glade i Freia sjokolade som nå!

KUMMERLIG: Slik så fabrikken ut i 1892 da Throne Holst tok over driften av Freia. Han kjøpte fabrikken til 9000 kroner. Foto: Freia
KUMMERLIG: Slik så fabrikken ut i 1892 da Throne Holst tok over driften av Freia. Han kjøpte fabrikken til 9000 kroner. Foto: Freia

Den første norske melkesjokoladen

Throne Holst hadde fra begynnelsen av store visjoner for Freia og gjorde investeringer som skulle få fabrikken til å ekspandere. Blant annet investerte han i bedre maskiner og nye produksjonsmetoder for å produsere finere «spisesjokolade».

I 1895 ble Norges eldste sjokolade introdusert, Selskapssjokolade, og i 1906 kom sjokoladen som med tiden skulle få en viktig betydning for det norske folk, nemlig Freias melkesjokolade.

Å bruke melk i produksjonen av sjokolade var en fremstillingsmetode Throne Holst hentet fra en sjokoladetekniker fra Sveits, og frem til Freia startet å selge melkesjokolade måtte liknende sjokolade importeres fra det store utland.

Selv om produksjonsprosessen har blitt endret flere ganger siden 1906, skal smaken på melkesjokoladen vi finner i butikk i dag være mer eller mindre den samme som sjokoladen Freia introduserte som Freia Melkechokolade i 1920-årene.

BYGGET UT: Slik så Freiafabrikken ut i 1919 etter at Throne Holst fikk den bygget ut. Foto: Freia
BYGGET UT: Slik så Freiafabrikken ut i 1919 etter at Throne Holst fikk den bygget ut. Foto: Freia

Tuklet med melkesjokoladen

Noen sjokoladeentusiaster vil kanskje huske at Freias melkesjokolade plutselig ikke var som den skulle i år 2000. Da ble det nemlig kjent at Freia i all hemmelighet hadde eksperimentert med oppskriften på melkesjokoladen.

VEGGREKLAME: Slik så Freias gavlreklame på Alexander Kiellandsplass ut. Maleriet var malt av Terje Kaasa og er i dag dekket til av et annet bygg. Foto: Tom-Egil Jensen/VG
VEGGREKLAME: Slik så Freias gavlreklame på Alexander Kiellandsplass ut. Maleriet var malt av Terje Kaasa og er i dag dekket til av et annet bygg. Foto: Tom-Egil Jensen/VG

Helt ubemerket ble 200 tonn mislykket sjokolade brakt ut i butikk ved en feiltakelse – og reaksjonene lot selvfølgelig ikke vente på seg. Både konsumenter og medier la merke til at sjokoladen plutselig hadde endret farge og smak. Heldigvis kom Freia raskt på banen og forsikret om at originaloppskriften igjen var innført og at prøveprosjektet med nye ingredienser aldri var ment for salg.

– Den skulle ikke ha vært sendt ut – og ble raskt tatt tilbake, opplyser Kjørven.

Pioneer innenfor reklame

Den gjenkjennelige Freia-storken, som pryder sjokoladerutene på Freias sjokoladeplater, har sin opprinnelse i en konkurranse som Freia startet i 1907 for å få blest rundt sine produkter. Denne konkurransen var en av mange markedsføringsstrategier Freia-sjefen satte i gang.

Lenge før de første reklamebyråene så dagens lys, var det nemlig bedriftene selv som måtte komme opp med ideene til hvordan de skulle reklamere for sine virksomheter – og på dette området har Norges eldste sjokoladefabrikk vært i en klasse for seg.

– Siden mange bygg ble reist på slutten av 1800-tallet, fikk Freia en idé om å bruke de triste husgavlene som reklameplakater. Selv om de fleste veggreklamene nå er forsvunnet, har Freia i nyere tid videreført tradisjonen, forteller Kjørven.

Ved Schous plass i Oslo, noen gode steinkast fra sjokoladefabrikken på Rodeløkka, er en hel vegg dekket med glade melkekuer i urbant bymiljø.

FREIA-KLOKKEN: Lysreklamen på Egertorget lyser fortsatt over Oslo, selv om reklamen har forandret seg mye siden den ble satt opp første gang i 1909. Foto: NTB Scanpix
FREIA-KLOKKEN: Lysreklamen på Egertorget lyser fortsatt over Oslo, selv om reklamen har forandret seg mye siden den ble satt opp første gang i 1909. Foto: NTB Scanpix

Men det er på langt nær alt Freia har gjort for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Blant annet var Freia den aller første norske bedriften som tok i bruk reklamefilm, en stumfilm fra 1927 – og de var de første i Oslo til å sette opp lysreklame i 1909. Etter flere moderniseringer lyser fremdeles Freias reklame over Thune-gården ved Egertorget i Oslo den dag i dag.

Mange forbinder dessuten Freias M-sjokolade med kino og film – og er det noen som bør være nummer én på kinogodteri er det nettopp Freia. De var nemlig de aller første til å inngå et samarbeid med kinoer i Oslo. Fra 1911 gikk «sjokoladegutter» mellom benkeradene med fine sølvbrett fulle av sjokolade og konfekt på det som på denne tiden var Norges største og fineste kino, Circus Verdensteateret, og mellom forestillingene på Nationaltheateret.

Munch-malerier i fabrikken

Om det skulle være noen tvil, hadde Freia blitt en suksessfull og fremgangsrik bedrift ved begynnelsen av 1920-årene. Throne Holst hadde snudd en akterutseilt fabrikk til suksess ved hjelp av gode investeringer, nye oppskrifter og kreativ markedsføring. Men Freia-sjefen ville også inspirere og skape enda bedre trivsel på arbeidsplassen, så han var den første i landet som innførte 8 timers arbeidsdag og bedriftshelsetjeneste.

– I anledning Freias 25-års jubileum kjøpte dessuten Throne Holst kunst til arbeidsplassen, sier Kjørven.

Selveste Edvard Munch utarbeidet skisser og dekorerte en av spisesalene i fabrikken med malerier. Men den spesielle kunsten falt ikke i smak blant arbeiderne. Dermed ble Munch nødt til å komme tilbake for å gjøre endringer på kunstverkene. På grunn av en konflikt med Throne Holst ble ikke endringene ferdigstilt, noe en kan se om en studerer maleriene i spisesalen den dag i dag.

MUNCH I KANTINEN: Freiasalen på fabrikken på Rodeløkka inneholder flere Munch-malerier og er fredet av Riksantikvaren. Foto: NTB scanpix
MUNCH I KANTINEN: Freiasalen på fabrikken på Rodeløkka inneholder flere Munch-malerier og er fredet av Riksantikvaren. Foto: NTB scanpix

Støtte til ernæringsforskning

Freia har dessuten gitt betydelig støtte til forskning, blant annet gjennom et medisinsk fond som Throne Holst stiftet i 1919, der noe av forskningen var rettet mot forholdet mellom nærings- og nytelsesmidler og folks helse. Siden opprettet han også det største fondet Universitetet i Oslo har fått og donerte noen av sine aksjer til universitetet.

Om det var med et håp om å få påvist at melkesjokolade er sunt, vites ikke, men på 1920-tallet ble norske kyr en del av designet på melkesjokoladens forpakning. Mens meieriene oppfordret til å drikke melk, ville Freia ha nordmenn til å spise den og klistret på slagordet «Spis mer melk!».

Kilder: Trine Kjørven (Arkivansvarlig Freia), Store Norske Leksikon.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?