Til hovedinnhold

Reitangruppen skal slutte med buregg

25. august 2017Aktuelt
BURHØNS: Reitangruppen skal nå slutte å bruke buregg i egne merkevarer. Merk: Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Nils Bjåland / VG
BURHØNS: Reitangruppen skal nå slutte å bruke buregg i egne merkevarer. Merk: Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: Nils Bjåland / VG

Den nye policyen trer i kraft senest fra 2025.

Vi har tidligere skrevet om at IKEA planlegger å halvere matavfallet innen 2020. Nå er det Reitangruppen som gjør en endring: Reitangruppen skal nå kutte buregg i hele konsernet, ifølge Dagligvarehandelen.

Rema 1000 sluttet å selge buregg i 2012. Med den nye policyen vil buregg nå også fjernes fra Rema 1000s egenproduserte merkevarer, i tillegg til de egenproduserte bakevarene til Reitan Convenience som blant annet selges i Narvesen og 7-eleven i Norge, pluss Reitan Convenience-eide kiosker i seks andre land, skriver tidsskriftet videre.

- God dyrevelferd har lenge vært en viktig for oss. Vi mener at frittgående drift er bedre egnet for å ivareta dyrenes behov ved at de får flere muligheter for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd, skriver kommunikasjonsrådgiver i Reitan Convenience, Thea Kjendlie, i en mail til Godt.

På spørsmål om akkurat hvilke produkter som etter hvert vil lages med egg fra frittgående høns istedenfor burhøns, svarer kommunikasjonsrådgiveren:

- Reitan Convenience har en ambisjon om at våre leverandører skal levere for eksempel bakervarer med egg fra frittgående høns før 2025, skriver Kjendlie,

Stor endring

Det vil altså ta i det lengste åtte år før policyen trer i kraft.

- Egg brukes som innsatsfaktor i en lang rekke av våre egenproduserte merkevarer, noe som betyr at det nye kravet om egg fra frittgående høns vil omfatte mange ulike leverandører og produsenter. En overgang fra burdrift til frittgående drift vil kreve både tid og nye investeringer, og med den mengden leverandører Reitan Convenience samarbeider med i våre ulike markeder i syv land, kan vi ikke forvente at en så omfattende omstilling skal skje over natten. Samtidig setter vi 2025 som den aller siste fristen for at alle våre merkevarer skal benytte egg fra frittgående høns, men det betyr ikke at vi ikke kommer til å jobbe for å oppnå det målet i god tid før fristen er omme, skriver Kjendlie.

På spørsmål om denne endringen kommer som en reaksjon på omdømmefallet og den krevende starten på året for Rema 1000, svarer kommuikasjonsrådgiveren:

- Dyrevelferd er viktig for Reitangruppen, og vi har jobbet med egg fra frittgående høns siden 2012.

Fordeler og ulemper

Randi Oppermann Moe er veterinær og professor i Dyrevelferd på NMBU Veterinærhøgskolen. Hun kan fortelle at det er fordeler og ulemper med både miljøinnredete bur og løsdriftssystemer for fjørfe.

- Først og fremst er det viktig å slå fast hva dyrevelferd er. Dyrevelferd handler om at dyr skal være friske fysisk, og at de skal føle seg bra ved å få utløp for viktige adferdsbehov, sier professoren.

Hun fortsetter:

- Hvis man deretter skal sette miljøbur og frittgående produksjon opp mot hverandre, kan man si at miljøinnredte bur består av små grupper av syv eller ni høner, som har en sittepinne, et strøbad, en redekasse og mat og vann. Denne innredningen gjør at hønene får muligheten til å få utløp for viktige adferdsbehov, som for eksempel å kunne skjule seg når de verper. Selv om viktige atferdsbehov dekkes i miljøburene, så kan plassrestriksjoner likevel gjøre det litt vanskeligere for dem å få utløp for viktige adferder, sammenlignet med frittgående systemer. Samtidig er det mindre risiko for smitte i burene, og det er noe lavere dødelighet i miljøbur enn i frittgående systemer, forteller veterinæren.

Med andre ord får burhøns mindre mulighet til å utføre adferdsbehov, men de har en lavere dødelighet. For frittgående høns er det motsatt, forteller Oppermann Moe.

- Frittgående høns har stor plass relativt sett, og de har muligheten til å utøve viktige adferder uten særlige plassrestriksjon. Ulempen er at dette er store grupper dyr sammen, noe som fører til større smittefare , risiko for skader og litt høyere dødelighet enn i miljøinnredte bur, forteller professoren.

Hun fortsetter:

- Så når man snakker om hvilket system som er best, kommer det an på hva man legger i velferdsbegrepet og hva som veier tyngst: Er det det å kunne bevege seg fritt – men med risiko for en høyere dødelighet, eller er det å sikre helsen – men på bekostning av adferdsbehov? Uansett driftssystem er jeg opptatt av at både de helsemessige og atferdsmessige sidene av dyrevelferden ivaretas, og det er fremdeles en del uløste problemer ved alle driftssystemene, sier professoren avsluttende.

Publisert: 25.08.2017 kl. 17:31


pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?