Den store soppguiden: Alle tipsene du trenger til soppturen

August og september er de store soppmånedene. Er du ikke vant til å gå på sopptur, finnes det noen tips du kan ta med deg for å gjøre debuten enklere.

Sopp er avhengig av et fuktig miljø for å kunne vokse. Du finner derfor sopp i blåbærskog med bjørk og i fuktige skogdrag. De står gjerne i grupper og om sommeren får du lett øye på dem mellom lyngen. På høsten, når bladene gulner og faller på bakken, kan det være litt verre å se dem. Man går altså litt på skattejakt.

Først har vi et par formaninger:

Vær forberedt når du legger ut på sopptur. Det finnes nemlig en rekke sopper som er giftige, og disse kan ofte ligne på spiselig sopp. I enkelte tilfeller er det kort vei mellom et herremåltid og en alvorlig forgiftning.

Med unntak av sjampinjongene kjøpt i butikk bør soppen plukket ute i skogen behandles før du spiser dem. Sopp er tungt fordøyelig mat og mange av de kjente sortene kan gi ubehag hvis de spises rå.

Ellers - er det bare å kose seg på sopptur!

Plukkeguide:

1. Plukk kun soppene du kjenner.
Gjør god research på forhånd, gjerne på nett, og ta med deg en soppbok eller last ned en sopp-app. Sjekk ekstra nøye eller hør med sakkyndige hvis du er usikker.

Det finnes også soppkontroller i regi av sopp- og nyttevekstforeningen, hvor du kan få sjekket om du har plukket riktig sopp.

2. Ta med riktig utstyr.
Sopp skal helst plukkes i kurv, slik at de oppbevares luftig. Det kan være greit å ha med flere kurver, slik at du kan skille mellom sortene.

Ha en liten kniv med børste med deg - en soppkniv. Kutt av det nederste på soppen og børst av jord før du legger den i kurven. Så slipper du å rense etterpå.

3. Sjekk etter mark og råte
Soppen bør skjæres i to etter plukking for å oppdage eventuelle mark som kan bo i soppen. Det samme gjelder hvis soppen er dvask og ikke ser frisk ut, men har tendens til råte. Da skal den kastes.

Oppbevaring:

1. Rense sopp: Rens soppen mens du er ute på tur. Når du kommer hjem legger du all soppen utover et rent kjøkkenhåndkle og ser over, kast alt som ikke ser bra ut (om de er rare i konsistens eller form), og rist dem lett slik at resten av smuss og jord og smådyr faller av.

2. Tørke sopp: Legg soppen på avispapir på et badegulv med varmekabler til soppen er knusktørr, eller bruk stekeovnen: legg soppen på stekebrett og la den stå på 50 grader med døren på i 2 -7 timer avhengig av størrelsen på soppen. Dette kan du også enkelt regulere selv ved å skjære soppen i omtrentlig like store biter.

3. Fryse sopp: Forvell soppen i kokende vann (ikke ha noe i kokevannet) i et par minutter, så legger du den i fryseren. Kantareller kan du ha i en tørr, varm panne til vannet kommer ut av dem, og så fryse dem i sin egen kraft. De kan holde i flere år. Og kan brukes på vanlig måte etter tining.

MAT ELLER GIFT?
Reidun Braathen i Norges sopp- og nyttevekstforbund har plukket ut fire giftsopper du må være obs på, og de seks matsoppene hun mener er best. Beskrivelsene er i henhold til NSNFs normliste og overensstemmende med pensum for utdanning av soppsakkyndige.
For mer informasjon og flere sopper, besøk:www.soppognyttevekster.no. Matsopp

1. Kantarell

Falsk kantarell er en skivesopp som kan forveksles med ekte kantarell. Den er
ikke giftig, men er ingen god matsopp. Den falske kantarellen har skiver, mens en ekte kantarell har ribber. Kantarellen vokser i løv- og barskog.
Hatt: 3-12 cm, eggegul, traktformet, kjøttfull.
Ribber: Gaffeldelte, tykke.
Stilk: 3-10 ganger 1 cm, gul.
2. Steinsopp

Kan forveksles med gallerørsopp, som ikke er giftig, men som smaker vondt. Gallerørsopp har et sortlig nettverk nederst, mens steinsopp har et karakteristisk hvitlig nettverk.Steinsoppen vokser i løv- og barskog, spesielt på steder med mye mose.
Hatt: 5-20 cm, halvkuleformet til hvelvet, brun i ulike nyanser, hvit kant.
Rørlag: Hvitt, senere gult til gulgrønt.
Stilk: 5-15 ganger 3-6 cm. Lys brun med finmasket hvitt årenett øverst.
3. Granmatriske

Kan forveksles med furumatriske som også er en god matsopp. Vokser i granskog.
Hatt: 5-12 cam, først hvelvet, senere noe trakteformet. Oransje soner, grønnflekket som eldre.
Skiver: Noe nedløpende, oransje, etter hvert med grønne flekker.
Melkesaft: Gulrotfarget som blir vinrød etter 15 min.
Sporepulver: Hvitt
4. Blek piggsopp

Vokser på jord eller blant mose og annen vegetasjon i bar- og løvskog. Ofte er flere sammenvokst.
Hatt: 5-15 cm, hvelvet, uregelmessig. Hvit til gulhvit, tørr, fast og kjøttfull.
Pigger. Nedløpende, hvitaktige, ulike lengder.
Stilk: 3-7 ganger 1-4 cm, ofte sidestilt, hvit til gulhvit.
5. Traktkantarell

Vokser på fuktige steder i barskog.
Obs: I samme miljø som spissgiftslørsopp. Ligner på gul trompetsopp som også er en matsopp.
Hatt: 2-6 cm, dypt navlet, bølget.
Gulbrun til gråbrun.
Ribber: Nedløpende, gaffeldelte.
Gule til grågule.
Stilk: 4-8 ganger 0,5-1 cm.
Gul til brungul, hul, glatt, ofte flat.
6. Fåresopp

Kan ligne på franskbrødsopp som ikke er giftig, men som smaker bittert. Fåresoppen blir ikke gulgrønn på porelaget. Vokser i granskog, gjerne i moserik gammelskog.
Hatt: 5-15 cm, uregelmessig, flat. Hvit til blek gråbrun.
Porelag: Hvitt, blir gulgrønt ved skraping og alder.
Stilk: Hvit, kort, ofte sidestilt.

Ligg unna!

1. Spiss giftslørsopp

Er sammen med butt giftslørsopp vår farligste giftsopp.Vokser i barskog, gjerne fuktig, moserik blåbærgranskog.
Hatt: 3-8 cm, først kjegleformet, senere hvelvet, oransje til rødbrun.
Skiver: Utrandete, fjernstilte.
Oransje, rustbrune til kanelbrune.
Stilk: 5-12 ganger 1-1,5 cm.
Rødbrun med okergule slørbelter og litt fortykket basis.
Sporepulver: Brunt
2. Butt giftslørsopp

Er sammen med spiss giftslørsopp vår farligste giftsopp. Vokser i løvskog, helst eik, bøk og hassel.
Hatt: 3-8 cm, halvkuleformet til avflatet, med lav pukkel. Oransjebrun og tørr.
Skiver: Utrandet, fjernstilte,
tykke og oransjebrune.
Stilk: 4-10 ganger 1-1,5 cm.
Gul som ung, senere mer brun uten tydelige slørbelter.
Sporepulver: Brunt
3. Hvit fluesopp

En av våre giftigste sopper. Forveksles iblant med sjampinjonger og andre hvite sopper. Vokser i løv- og barskog nord til Troms.
Hatt: 5-10 cm, hvit, glinsende. Først kjegle- senere klokkeformet, ofte skjev.
Skiver: Frie, hvite
Stilk: 10-15 ganger 1-2 cm. Litt flosset, med ring og kollformet basis med poseformet slire.
Sporepulver: Hvitt
4. Grønn fluesopp

En av de giftigste soppene i Norge. Soppen kan forveksles med den spiselige Grønnkremlen. Vokser langs kysten fra Oslofjorden til Møre. Kan opptre i nesten hvit form.
Hatt: 5-12 cm, først eggformet, senere hvelvet og utbrettet.
Olivengrønn.
Skiver: Frie, hvite, brede.
Stilk: 8-15 ganger 1-2 cm. Lysere enn hatten, ofte vatret. Hengende ring, knollformet basis med stor slire.

(Illustrasjonsfoto: Norges sopp-og nyttevekstforbund)

Kilder: Norges sopp- og nyttevekstforbund, Giftinformasjonen.