«Top Chef»-vinner slutter som kjøkkensjef

Som eneste kokk nord for Oslo gikk Renee Fagerhøi (29) helt til topps i «Top Chef». Nå har hun sagt opp jobben i Trondheim for å satse på drømmen.

Mandag kunne Renee endelig slippe jubelen løs da hun ble kåret til Norges aller første «Top Chef». Den norske versjonen av kokkekonkurransen ble vist på TV2 i vinter, der 12 profesjonelle kokker har kjempet seg gjennom tøffe utfordringer på kjøkkenet.

– Det føles veldig stort å stå igjen og vinne. Det er jo ekstremt dyktige folk som har vært med. Jeg var den eneste kokken i konkurransen som jobbet utenfor Oslo-området og nordpå. Kjente heller ikke en eneste av de andre deltakerne fra før av, så følte meg som en skikkelig «underdog», forteller trondheimskokken til Godt.

Sjekk kjøkkenutstyret Top Chef-dommerne ikke klarer seg uten.

Til vanlig jobber hun som kjøkkensjef for restauranten Kalas & Canasta i hjembyen. Siden Top Chef-seieren har ikke telefonen stått stille og det har strømmet på med mail samt gratulasjoner på restauranten.

– Vi er vant til å ha godt med gjester, men nå er det ekstra pågang. Det er åpent kjøkken her, så gjestene gratulerer og det dukker opp champagne og blomster i massevis. Det viser at folk har sett på programmet. Det er veldig gøy!

Det hun selv husker best fra konkurransen var da hun måtte tilberede havmus når hun egentlig kunne trekke alle andre typer fisk.

– Når jeg spiser ute nå, tuller folk fortsatt med at de serverer meg havmus, ler hun.

Senere i grilloppgaven kvelte hun også grillen med en gang og måtte gjennomføre konkurransen uten grill, men havnet likevel som topp tre.

Vil du lage fisk hjemme? Her finner du fem fristende fiskemiddager.

Startet sent som kokk

Siden begynnelsen av kokkekarrieren har Renee måttet jobbe ekstra hardt for å få en fot innenfor bransjen. Det hele startet egentlig i England mens hun studerte kjønnsteori og mediedesign:

– Jeg våknet en dag hvor alt var helt blankt plutselig, og jeg visste at jeg skulle bli kokk. Da flyttet jeg hjem til Trondheim, men det var ganske tøft. Jeg kommer fra en akademisk familie og hadde ikke engang en venn som var servitør, så jeg brukte lang tid på å komme meg inn i bransjen, forteller Fagerhøi, som på den tiden hadde «fake it till you make it» som motto.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Til slutt fikk hun lærlingplass på Britannia Hotell. To år senere og i en alder av 24 år kunne hun da holde fagbrevet i hånden, men hun var likevel stresset. Så den nybakte kokken fortsatte å pushe og å jobbe så mye hun kunne.

– Jeg var livredd for å ligge bak. Det høres rart ut, men i min alder er man gammel som restaurantkokk. Skulle tro at man holder på i modellyrket, sier Fagerhøi.

Ingen forskjell på kjønn

Allerede året etter fagprøven rakk hun å konkurrere i NM 2012. Senere tok hun bronse i norgesmesterskapet i 2013, og var da første jente som hadde tatt medalje i NM på ti år. Som en av fire jenter i «Top Chef» var hun siste kvinne som stod igjen i finalen mot Palace Grill-kjøkkensjef Halvar Ellingsen. Hun mener det ikke er noen forskjell på seieren om man er mann eller kvinne.

– Håper folk ser at her er det jenter og gutter som konkurrerer om det samme. Det er ingen fordeler for jenter. I en bransje hvor man konkurrerer på helt likt nivå, er jeg nummer én når jeg vinner. Jeg spekulerer ikke mer og er jeg ferdig med det.

Og Renee får ofte spørsmål om nettopp det å være kvinne i en mannsdominert bransje - også denne gangen.

– Det er like vanskelig å svare på hver gang. Jeg har selv jobbet på et kjøkken uten en eneste annen jente, men anser ikke det som et problem. Jeg er heller stolt! Håper at jeg kan inspirere andre jenter til å se at det ikke er så farlig. Man må være tøff - både fysisk og mentalt for å jobbe på - men jeg ser ikke at vi jenter ikke er det. Som alt annet handler det om lidenskap; hvis man virkelig vil, så spiller det ingen rolle.

– Selv tenker jeg ikke veldig på dette, men merker jo at mange er opptatt av det, særlig utenfra. I bransjen har jeg på ingen måte opplevd diskriminering eller fordommer; føler egentlig at gutta heier på og vil at det skal være flere jenter i kokkeyrket, legger hun til.

Likevel ser hun at det kan være lettere å være kvinnelig restaurantkokk i begynnelsen av 20-årene enn senere hvis man har lyst på familie.

– Det handler om å finne en hverdag som fungerer for en selv. Hvis man driver selv så er man friere til å bestemme hvordan samt egne åpningstider. Det er ingen hemmelighet at det er stor slitasje i kokkeyrket, men det er så jævlig gøy, så jeg skal ikke gi meg ennå, konstaterer hun og legger til:

– Jeg kommer nok ikke til å stå på et à la carte-kjøkken og pumpe ut burger når jeg er 50 år. Man må finne en måte å jobbe med mat uten at det går på helsa løs.

Godt tok en prat med Michelin-kokken Espen Holmboe Bang etter han fikk tre stjerner. Les intervjuet her!

Sagt opp jobben

Nå har 29-åringen sagt opp jobben som kjøkkensjef på Kalas & Canasta og skal ut på nye eventyr. Drømmen har alltid vært å åpne egen restaurant - eller «bula mi» som hun selv kaller det. I tillegg til en kokebokavtale vant hun 250.000 kroner i Top Chef. Det er ikke nok til å realisere drømmen, men en start.

– Jeg jobber aktivt med å finne midler til bula. Det er veldig mange ting som skal klaffe. Etter å ha jobbet i restaurant i flere år vet jeg at det er mange faller man kan gå i.

«Bula» har egentlig vært et arbeidsnavn, men nå lurer alle på når bula åpner at Reneé vurderer å kalle spisestedet nettopp det.

– Tanken er at stedet skal være litt brunt, mer sånn bule rett og slett, men med mat av høy kvalitet, forklarer hun.

Om navnet blir Bula eller ikke, det hun vet sikkert er at restauranten kommer til å være plassert i Trondheim. Kokken er ikke bare veldig glad i byen sin, men mener også at plassen har masse potensiale.

– Ikke alle kan flytte til Oslo. Vi fortjener å ha kule plasser i Trondheim. Byen har til tider vært kjedelig i matveien med mye burger, cæsarsalat og bakt potet, men det finner man jo også mange andre plasser. Trøndere blir mer og mer matinteresserte.

VGs anmelder besøkte Jossa i Trondheim. Les anmeldelsen her!

De har hatt en policy på Bakklandet-restauranten Kalas & Canasta å ikke servere filet, men heller bruke hele dyret. Blodpudding har blant annet vært på menyen.

– Man skal ikke undervurdere trøndere. De er ganske åpne.

Reneé ser på seg selv som matnerd og går alltid og venter på sesongvarer, enten det er asparges, skrei eller lam. Det er en selvfølge for kokken å lage mat etter sesong. For trønderen smaker alt mye bedre når det er i sesong og ikke importert fra et drivhus i Nederland.

Slapper av med å spise ute

Lidenskapen for mat er så stor at hun ikke har tenkt på hva hun ville gjort hvis hun ikke var kokk.

– Yrket er så altoppslukende at man ikke rekker å tenke på hva man ville gjort hvis man ikke gjorde det her. Men jeg ville kanskje vært kjønnsforsker eller jobbet med noe innenfor antropologi.

– Hva er det beste med å være kokk?

– Det må være at jeg får lov til å være kreativ hver eneste dag. Dessuten lærer jeg noe nytt hele tiden og blir aldri utlært. Det er også et sosialt yrke – noe som passer meg siden jeg er «mye» som person og er glad i å snakke med folk. Ikke minst er det et verdensomspunnet miljø; uansett hvor man reiser, så har man noe til felles.

– Og det verste?

– Hmm, det må være at man aldri er ferdig på jobb. For om jeg ikke er der fysisk, så er jeg på mentalt. Nå er jeg 29 år og jobber mye kvelder, mens vennene mine har A4-pregede liv, og da er det vanskelig å være sosial med dem som ikke er i bransjen.

Av og til kobler hun imidlertid av, og da er det gjerne med seriemaraton. Akkurat nå går det i det hun selv kaller fjortis-serier som «Skam» og «Girls».

– Jeg er veldig glad i å gå ut og spise og drikke. Da slapper jeg faktisk av. Ikke på min egen restaurant altså, da blir jeg stressa.