Derfor kan mais være bra for deg

Bensin, popkorn og taco: Hva skulle vi gjort uten mais? Legg kolben på grillen i sommer. Mais er ikke bare tomme kalorier.

I Peru skåler de i maisbrennevin, indonesierne legger maisen i melk, i Zambia spiser de maismelgrøt til alle måltider, hver dag, og her hjemme hadde ikke fredagstacoen vært den samme uten. Men det er gjerne ikke mais du handler når du vil være sunn eller slanke deg.

- Mais har vært litt fy-fy, særlig i lavkarbo-miljøet, på grunn av sin sødme som gjenspeiler det høye innholdet av karbohydrater sammenlignet med en del andre grønnsaker, sier ernæringsfysiolog Tiril Borge i Frukt.no.

Men det folk kanskje ikke vet er at mais er et fullkorn med flere av helkornets potensielle helsegevinster. Mais er en god kilde til kostfiber og folat, men det er særlig maisens varierte innhold av antioksidanter som har begynt å interessere forskere.

Bær, frukt, nøtter, grønnsaker og korn inneholder flere tusen ulike typer antioksidanter som antas å ha en helsebringende virkning fordi de trolig virker sammen som beskyttelse mot skadelig oksidasjon, ifølge Helsedirektoratet. Frie radikaler kan forårsake skader på celler og vev, noe som igjen kan føre til kroniske sykdommer som kreft, hjertelidelser og diabetes.

Selv popkorn kan være bra for deg. I alle fall om du popper den selv og bruker lite salt. Studier har nemlig vist at antioksidantnivået i maiskornet øker når det varmebehandles.

Øl, brød, grøt eller suppe. Blå, hvit, lilla, gul. Indianerne dyrket mange ulike sorter mais, alle til ulike formål, og de behandlet maisen som sin største helligdom. Det er gjort arkeologiske funn som tyder på at de første maisdyrkere kan ha holdt til i det sørvestlige Mexico for 8700 år siden.

Da nybyggerne kom til Amerika ble de fascinert av den søte smaken og hvor store mengder planten kunne dyrkes i. På 1900-tallet eksploderte maisdyrkingen og i dag dyrkes 200 millioner tonn mais årlig bare i USA, og over en milliard tonn på verdensbasis.

I Norge utgjør mais en liten del av kostholdet, men globalt er mais fortsatt en sentral næringskilde. Mais utgjør 35 prosent av kosten til befolkningen i Sentral-Amerika og halvparten av kosten i en del afrikanske land.

Alkohol, bensin og dyrefôr, stivelse, søtningsmiddel og matolje. Bruksområdene er mange og det er lite av maisen som havner på grillen eller i tacoshellet. Samtidig er dyrking av genmodifiserte (GM) planter økende, og i dag er 24 prosent av all mais genmodifisert. Det vil si at maisen har fått innsatt gener som gjør at den produserer gift - som dreper skadeinsekter som lever på maisplantene, eller som gjør plantene sprøytemiddeltolerante.

Mens EU og Norge er veldig restriktive har blant andre USA åpnet for bruk av genmodifisert mais. I Norge må mat som inneholder mer enn 0,9 prosent GM merkes spesielt. I fjor sommer anbefalte Bioteknologinemda norske myndigheter å avslå 27 søknader om å importere genmodifisert mais til Norge.

GenØk - Senter for biosikkerhet i Tromsø har testet genmodifisert mais for å finne ut om næringskvaliteten er like god som i ikke-modifisert (konvensjonell) mais.

- Forsøkene viser redusert næringskvalitet i vannlopper, men det trengs mer forskning for å avklare helseeffekter på mennesker og økosystemer, sier seniorforsker og professor ved Universitetet i Tromsø Thomas Bøhn.

Visste du at ...

En studie fra University of Scranton viser at popkorn har et antioksidantinnhold som kan sammenlignes med frukt og grønnsaker. Antioksidantnivået øker når maisen varmebehandles, ifølge forskere ved Cornell University, referert i Journal of Agriculture and Food Chemistry.

På University of Nebraska fant de at amerikanere som spiser popkorn jevnlig, får i seg 250 prosent mer helkorn generelt enn de som ikke spiser popkorn.

Barn med diabetes har lettere for å spise helkornbrød når det er laget av mais enn av andre korntyper, fant forskere ved University of Massachusetts Medical School.

Personer som har et kosthold med mye fullkornprodukter, kan ha mindre risiko for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer, kreft og trolig diabetes, ifølge Den norske legeforening.

Kostfiber er et karbohydrat som gir lite energi, men er gunstig for fordøyelsen og kan minske risikoen for vektøkning, overvekt, type 2-diabetes, kreft i tykk- og endetarm og hjerte- og karsykdommer, ifølge Matportalen.