Unngå matsvinn - slik bruker du opp julematrestene
Lurer du på hva du skal gjøre med restene av ribba eller pinnekjøttet? Få tips til hvordan du får det meste ut av maten uten at den forsvinner i søppelet.
Det er ikke til å komme unna at mat og drikke er en viktig del av juletradisjonen. Ifølge en undersøkelse gjort av SSB før jul var det forventet at vi kom til å spise og drikke for over 4000 kroner hver i julemåneden.
– Mange kjøper ofte inn for mye mat til selskapelige anledninger, som det er mange av i julen. De blir da sittende igjen med rester av både tilberedt mat og råvarer som de ikke får spist før det blir dårlig. Ofte blir maten kastet fordi den ikke passer inn i hverdagsrepertoaret av måltider, sier Marie Hebrok, forsker ved SIFO, til Godt.
Sammen med Nina Heidenstrøm står hun bak en fersk rapport hvor de har tatt for seg årsaker til, og tiltak mot, matsvinn i norske husholdninger. Her kommer det frem at maten som blir igjen etter selskap ikke alltid finner veien til en ny rett. Det hender også at vi blir lei restene.
– Vi ser at det kastes mer mat når folk kjøper inn og tilbereder matprodukter de ikke er vant til å bruke. Dette har med å gjøre at de ikke bruker restene av råvarene fordi de ikke finner en ny bruksanledning til disse. De har gjerne kjøpt inn mat til en spesiell rett, og synes det er vanskelig å bruke det som blir til overs i noe annet, forklarer Hebrok.
Ikke la maten stå ute
Vi kaster trolig langt mer mat enn normalt etter julen (og andre høytider), bekrefter en gallupundersøkelse som Østfoldforskningen gjennomførte for Matvett i 2012. Årsaken er først og fremst at vi har problemer med å planlegge hvor mye vi skal kjøpe inn og dermed kjøper mer enn vi har behov for. Matkastingen øker også med størrelsen på husholdningen.
Samtidig er det lettere at maten får redusert kvalitet fordi den står lenger fremme under måltidene. Mat skal nemlig ikke stå altfor lenge ute.
– Det er viktigere å prioritere å rydde bort maten og heller la oppvasken stå etter julemiddagene. Mange er gjerne mette og slitne og venter med å pakke bort maten. Ikke gjør det! Det er en ekstra stor verdi i julematrester fordi det gjerne er mye kjøtt, og det er jo noe av det som setter størst fotavtrykk, forklarer Anne Marie Schrøder, kommunikasjonsansvarlig i Matvett.
Videre anbefaler hun at vi tenker på hvor mye vi faktisk lager, og ikke minst, forsyner oss med.
– Tenk at det er en hotellbuffet, og forsyn deg heller flere ganger. Man blir ofte fortere mett av julemat fordi den gjerne er fet, sier Schrøder.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Planlegg en julebuffet
Sitter du igjen med julematrester i romjulen og ikke har nok til en hel rett, kan en idé være å bruke det i en suppe eller gryte - eller planlegge en julebuffetlunsj.
– Varm opp ribberestene og sett sammen en buffet med det som er av juleskinke, sild, gravlaks og så videre, tipser Schrøder.
Mange reiser også bort i romjulen eller til nyttårsfeiringen, og da er det fryseren som gjelder.
– Det handler om å spise opp julematen før det nye året. Når kalenderen bikker 2. januar, så er man så ferdig! sier hun og fortsetter:
– All mat kan fryses ned hvis det pakkes ned riktig. I april kan du da ta frem ribberester og lage en asiatisk vri. Da klarer man å tenke annerledes og er dessuten ikke like lei julemat som man er i januar.
Tips for å begrense matsvinn i julen:
- Det er viktig å få rydde vekk maten og få den i kjøleskapet eller fryseren så fort som mulig. Den trenger ikke å være helt avkjølt, men kan være romtemperert når du setter det kjølig.
- For å hindre matsmitte og lukt fra blant annet sterke oster eller fisk i kjøleskapet, holder det ikke bare med plastfolie; pakk gjerne maten ned i lufttette bokser.
- Ha et system i kjøleskapet. Plasser for eksempel den eldste rømmen ytterst.
- I julen spiser vi hele tiden. Lag et brett hvor du har alle påleggene som du enkelt kan ta ut og inn fra kjøleskapet hver gang.
- Skal du reise bort i romjulen er stikkordene å fryse ned eller gi bort. Julekakene kan du for eksempel gi bort til en venn eller nabo.• Skal du reise bort i romjulen er stikkordene å fryse ned eller gi bort. Julekakene kan du for eksempel gi bort til en venn eller nabo.
Kilde: Kommunikasjonsansvarlig i Matvett, Anne Marie Schrøder.
La deg inspirere av disse oppskriftene for å bruke opp restene:
Publisert: 22.12.2017 kl. 13:09
Lag deg en gratis konto