Lise Finckenhagen: Tre fristelser med norske epler
Noe av det aller beste med høsten er de fantastiske norske eplene.
De lyser opp høstmørket med herlige smaker og en balanse mellom friskhet og sødme som importene bare kan drømme om. De symboliserer kjærlighet, fruktbarhet og visdom. Med et slikt utgangspunkt er det ikke rart at den kjære eplekaken får ben å gå på. Trenger jeg å minne deg på den uimotståelige nydelige duften som brer seg ut i rommet når kaken står i ovnen? Du vet, den som får deg til å sikle av lengsel? Du er i hvert fall i godt selskap. Mange før deg klarte heller ikke å stå imot eplefristelser. Både Eva, Snehvit, Guffen og gudene i Åsgard skal alle ha slitt med å si nei til tilbud om epler og eplekaker.
Når det gjelder valg av epler til kaker bør du velge faste epler med god friskhet. Epler med en mer «melen» konsistens kan fort forandre seg til eplemos etter varmebehandling (ikke at det er noen stor krise det heller). Det er spesielt viktig med tanke på oppned-epleterten, Tarte Tatin. Der holdt jeg på å ryke på en aldri så liten smell selv for å være ærlig, nettopp fordi eplene nesten kokte i stykker underveis. Så neste gang går jeg nok for en fastere sort (selv om smaken ble topp).
En annen fristelse det kan være vanskelig å stå imot, er fransk eplekake. Kaken er fylt til randen med epleskiver, og blir supersaftig med en konsistens som minner litt om eggestand. Et par tre spiseskjeer brun rom gir herligheten et lett luksuriøst tilsnitt. Serverer du krem ved siden av, bør den være myk, nærmest tyktflytende, og håndpisket selvsagt. Sånt blir det franske følelser av …
Er du klar for lun gjærbakst med så mye smør og sukker og kanel og epler i svingene at du bare må toppe dem med kremostglasur? Altså, vi snakker så mye av det gode at det nesten blir i overkant - men bare nesten. Jeg trodde jeg bare skulle orke én, men jeg klarte fint to. Egentlig var det ikke så vanskelig, spesielt ikke når deler av fyllet består av verdens beste epler i hele verden.
God fornøyelse!
