Spis pastinakk – og kroppen sier takk!

Gammel rot gir ny mening. Pastinakk er perfekt til chips, og nok en grønnsak i kampen mot kreft.

Pastinakk og vaniljesuppe med chilikrutonger.

- Mmm, den en helt nydelig.

Hotellsjef Ole Henrik Nitter Walaker snakker om signaturretten på Walaker Hotell i Luster, i Sogn og Fjordane. Han er helt inhabil selvsagt, ettersom suppen er en gjenganger på det 370 år gamle familiehotellet, og han selv ble alt opp på rotgrønnsaken.

- Her på gården har vi spist pastinakk i generasjoner, og pastinakksuppen har overlevd en rekke kjøkkensjefer. Hver gang med en liten ny vri.

Mild og søt som en gulrot, med utseende som en klumpete persillerot.

- Bortsett fra poteten er det ingen grønnsaker som er så egnet til tørking og chips som pastinakk. Det skyldes stivelsen, sier Gunnar Bengtsson, seniorforsker hos Nofima.

Men det er som tilbehør til middagen at pastinakken er mest brukt. Kokt, ovnsbakt, grillet, eller most til stapper og pureer.

Sjekk Lise Finckenhagens oppskrift på lam med pastinakkpuré og bakt hvitløkssjy!

Folk har troligspist pastinakk helt tilbake til det gamle Hellas og romertiden, og det sies at Keiser Tiberius fikk gaver til byen Rom, i form av pastinakk.

Utgravinger i Sør-Norge vitner om lange tradisjoner for dyrking av rotfrukten også her til lands. I klostrene var man imidlertid ikke så glad i den, fordi man trodde den kunne stimulere kjønnsdriften.

Nedover i Europa skal pastinakken ha vært populært som søtningsmiddel før sukkerrøret kom, og på midten av 1800-tallet tok britiske kolonister rotfrukten med seg til Amerika, hvor den etter hvert ble erstattet av poteten som viktigste kilde til stivelse i kosten.

- Pastinakk er rik på kalium, fosfor, kostfiber og folat, og inneholder polyacetylener, av hvilke ett er vist å hemme vekst av kreftceller, sier Bengtsson.

Nå vil norske matforskerne finne ut mer om rotgrønnsakenes potensial.

- Vi spiser bare halvparten så mye grønt som anbefalt. Ved å bli bevisst flere typer grønnsaker, som pastinakk, kan kosten bli mer variert og lysten på grønnsaker vil kanskje øke, sier Bengtsson.

Han mener vi må dyrke mer av de arealeffektive grønnsakene her til lands.

- Vi importerer mye rotgrønnsaker som vi like gjerne kan produsere her i landet, eller som med nye metoder kan lagres gjennom vinteren, uten å forringes eller råtne.

På Reier gård utenfor Moss har pastinakkbonde Erik Reier akkurat vist rundt en håndfull kokker fra veikrokjeden Marché. Det som startet med et lite bed i kjøkkenhagen for 15 år siden, er nå blitt 60 tonn pastinakk i året.

- I England spiser de fortsatt pastinakk som potet til søndagssteiken. Karl Reiers engelske mor klarte seg ikke uten, og tok med en neve frø over grensen da hun flyttet hit, sier Reier.

Snart var Reier gård i gang med landets første pastinakkproduksjon.

- Jamie Oliver hjalp oss veldig i oppstarten, sier Reier.

- Stjernekokken?

- Han snakket om pastinakk støtt.

På TV og i blogger, det var en stund det virket som om han knapt laget en rett uten roten.

Roteffekten:

• En ny studie fra Syddansk Universitet i Danmark antyder at polyacetylener som finnes i grønnsaker som gulrot,pastinakk, sellerirot, kan ha flere gunstige helseeffekter. Stoffet kan virke antibakterielt, anti-soppdannende, anti-betennelsesdannende og giftig for kreftceller.
  
• Pastinakk inneholder opptil 600 mg kalium per 100 gram. Kalium er et mineral som regulerer og opprettholder væskebalansen i kroppen, som er viktig for at nerver, hjerte, muskler og nyrer skal fungere normalt. Ettersom stoffet ikke dannes i kroppen må det tilføres via mat og drikke.
  
• Navnet pastinakk kommer trolig fra latinske pastino som betyr å forberede jorden for vinplanting, eller pastus, som betyr mat.
  
• Gresset til pastinakken er giftig og kan gi en allergisk hudreaksjon, særlig hvis grønnsaken plukkes når plantes utsettes for sollys.
  
• Ni av ti nordmenn er positive til rotgrønnsaker, spesielt dem over 30 år. Folk er mer positive til pastinakk og jordskokk og gulrot enn potet. 96 prosent sier de har spist gulrot det siste halvåret, 81 prosent har spist kålrot, 54 prosent har spist rødbete og sellerirot, reddik er spist av 45 prosent, persillerot av 32 prosent og pastinakk av 15 prosent av befolkningen i følge Norstat.
  
• Rotbølgen fortsetter. Salget av rotgrønnsaker økte med seks prosent i fjor, ifølge frukt.no