Derfor tar vi bilder av maten før vi spiser den

... og det er ikke bare for å skryte i sosiale medier.

Du har blitt vant til det nå, at før maten skal spises så må den fotograferes og foreviges i et grenseløst digitalt arkiv av fargesterke smoothiebowls, halve avokadoer og sushibiter.

En undersøkelse av Maru/Matchbox, sitert i Huffington Post, viser at hele 69 prosent av den såkalte «millenniums»-generasjonen (18-34-åringer, generasjon Y på norsk) tar bilde av maten sin før de spiser den, gjerne med unnskyldningen «kameraet spiser først» som en selvironisk emneknagg.

- Det er en kombinasjon av å ville dele gode anbefalinger med andre og for å kunne huske et måltid bedre selv, sier Anders Husa, som flere ganger i uken deler matbilder med tusenvis av følgere på bloggen sin, i tillegg til Snapchat og Instagram.

Men før han spiser maten vet han ikke om det skal deles eller bare brukes til eget arkiv. Så kameraet må opp uansett, først et vanlig kamera og så telefonen for en «snap».

Nordmenn deler matbilder

NTNU-forsker Berit Skog kjenner ikke til tallene for hvor mange norske unge voksne som tar bilde av maten sin, men en undersøkelse hun utførte i 2014 viser at 42 prosent av 18-26-åringer deler bilder av mat.

Anders Husa, matblogger og «millennial», tar alltid bilder av maten han får servert på restaurant, men gjør det raskt, diskret, og uten blits, og uten at det skal gå på bekostning av det sosiale samværet.

- Jeg legger aldri ut noe som er tidkrevende under et måltid, som for eksempel et bilde på Instagram med tekst. Jeg tar gjerne et eller to bilder med kamera, og et bilde med Snapchat, og det tar meg ikke veldig lang tid. Jeg har blitt vant til å gjøre det raskt slik at jeg kan fokusere på å nyte maten og samtalen, som tross alt er det viktigste. Men samtalen handler jo også ofte om maten, selvsagt, sier Husa.

Mat og gourmet er trendy, sier Skog, og dette kommer tydelig fram i generasjon «millennium» som tar det som en selvfølge å dele glimt av hverdagen sin på Instagram og Snapchat. De gjør det, ifølge Skog, for å fronte sunne matvaner eller personlige favoritter eller for å si noe om sin egen smak og stil. (Faktisk plukker denne generasjonen opp telefonen 100 ganger til dagen).

Ta matbilder og få flere venner

­- Matbildene som deles, er gjerne dandert med tilbehør i ulike farger, slik at de ser fristende ut, noe som ofte understøttes av teksten. Disse bildene signaliserer dermed også vedkommendes smak og stil. Tilsammen kan dette generere kommentarer og liker-klikk. På den måten kan matbilder gi flere følgere og bidra til å vedlikeholde og utvide personens sosiale nettverk, sier hun.

Selv om matbilder på Instagram er langt fra noe nytt fenomen, kan det virke som om det er lengre mellom hverdagsmiddagene i feeden nå enn før.

Skog forklarer at det er flere grunner til dette. For det første er Snapchat blitt større enn Instagram. For det andre tror hun terskelen har blitt høyere for å dele for «vanlige» folk på Insta.

- Bilder av gourmetmat, kaker og delikatesser, altså mat som er tidkrevende å lage og som fordrer en viss matkompetanse, kan ha ført til at den «vanlige» bruker ikke publiserer matbildene sine på denne arenaen. Snapchat er velegnet til kjappe øyeblikksbilder til venner, som nettopp å vise hva en spiser og hvor en befinner seg. Resultatet er det samme: Matsnappene understøtter vennskap og signaliserer smak, stil og humor.

Men det er mer! Vi tar ikke bare bilder av maten for å få venner og bli likt. Ifølge forskning fra Journal of Consumer Marketing smaker maten bedre når den har blitt tatt bilde av, fordi man skaper en ekstra forventning. Det er Anders Husa enig i.

- Man blir mer bevisst på hva som er foran en på tallerken når man skal ta et bilde av det, og det sies jo at man spiser med øynene også. Det visuelle utrykket i maten er viktig, sier Anders Husa, som fikk prisen for Årets innovatør i kåringen av Årets matblogger i 2016.