Derfor vil Margit Dale ta vare på mattradisjonene

Da kokebokforfatter Margit Dale fant sin bestemors håndskrevne kokebok fra 1920-tallet, ble en ild tent i gårdseieren.

– Man har ikke den samme respekten for maten og råvaren lenger. Og det tror jeg kommer av at man har mistet forholdet til hvor maten kommer fra. Man kjøper den bare på butikken, det er ikke noe strev.

Margit Dale (47) driver gården Systog Dale i Valle, Setesdal, og har slått seg opp som matformidler på både TV og med flere bokutgivelser.

Tidligere i år ga hun ut kokeboken «Naturleg», hvor hun løfter fram de gamle mattradisjonene hun og familien vokste opp med.

– Hvis du har en gård, vet du hvor mye jobb det ligger i å oppfostre et dyr gjennom hele året, før du slakter det. Da kaster du ikke mat.

Dale vokste opp på gården, som har vært i familien i 500 år. Siden hun ikke gikk i barnehage, ble hun passet av bestefaren og bestemoren, som også het Margit.

– Sånn lærte jeg både å spille fele, og å lage mat fra bunnen av. Jeg fikk mye kunnskap hjemme.

Da Dale var 16 år gammel flyttet hun fra bygda med rundt 1100 innbyggere, for å gå på videregående på Evje. Hun ville vekk fra gården, og vekk fra bygda – som ungdommer flest.

– Det var bare pyton å være på gården. Jeg skulle komme meg lengst mulig vekk, ler hun.

Hun utdannet seg som heimkunnskapslærer, og ble med da vennene flyttet til Oslo. Da kjente hun at hun likte å jobbe selvstendig, og at mat og matformidling ikke føltes som jobb – det var en lidenskap.

Da hun ble 24 fikk hun tilbud om å ta over familiegården i Valle.

– Det var en litt vanskelig alder å skulle ta over, alle vennene mine var jo i Oslo. Men jeg så et veldig potensial i gården; jeg så at både lokale mattradisjoner og matkultur var i ferd med å forsvinne. Det ville jeg jobbe med.

Hjemme fant hun sin bestemor Margits håndskrevne kokebok fra 1920.

– Så da fikk jeg lyst til å lage en lokal kokebok som ikke var håndskrevet, siden den teksten forsvinner med tiden. Så ballet det på seg.

Dale har til nå gitt ut fire kokebøker totalt, og har figurert i et TV-program med kokk Trond Moi og skuespiller Rune Andersen.

For Dale er det viktig å ta vare på mattradisjonene i Setesdal. Hun har kurs i lefsebaking og hvordan man lager ost og gomme.

– Jeg er opptatt av å se tilbake til det gamle, og de gode holdningene vi hadde i matstellet. For det er veldig mange gode holdninger som har gått litt tapt, som å bruke hele råvaren, og å kunne lage mat med hele råvaren.

Hun peker på det høye matsvinnet i samfunnet, og mener det har en sammenheng med hvor stor avstand det er mellom forbruker og råvare i dag.

– Hvis jeg er på jakt lang inni Setesdal og skyter rein, og bærer det hjem – så kaster jeg ingenting. For du vet hvor mye jobb som ligger bak, og at et dyr har dødd på grunn av dette.

Hun forteller at faren var født i 1944 og smakte sitt første kjøpte pålegg da har var 13 år – gaffelbiter med sild, og salami.

– Da jeg var 13, var mye av pålegget kjøpt, og i dag er det knapt en 13-åring som har smakt hjemmelaget pålegg. Utviklingen har gått veldig raskt til posesuppe og ferdigmat.

Dale fortsetter:

– Før hadde man et matlager for hele året, du hadde syltet frukt og grønt, du bakte opp masse flatbrød, speket kjøtt og fisk så man hadde til neste sesong.

– Tror du det er gjørbart i dagens samfunn?

– Det er klart at dagens samfunn er lagt opp på en helt annen måte. Men det er noe med å heller kanskje gå ut og plukke litt blåbær hvis du har en time fri. Eller å dyrke litt urter i vinduskarmen istedenfor å se på TV i 30 minutter. Dyrk litt av din egen mat.

Selv har hun en liten kjøkkenhage og en pallekarm med urter, og så følger hun litt ekstra med på omgivelsene rundt seg.

– Hvis jeg er i Kristiansand og det er masse nyper, så plukker jeg masse og lager nypesuppe. Jeg tror veldig mange kunne fått en god følelse av å sanke.

– Hva er det folk flest bør tenke på med mat i dag?

– Kanskje noe av det viktigste er matsvinnet. Hvis du klarer å tilpasse så du ikke får for mye mat når du lager middag, eller at du klarer å lage noe av matrestene. Tørt brød kan bli krutonger eller brødrasp.

Hun tipser også om å kjøpe av lokale bønder hvis man har tid og mulighet.

– Jeg prøver å handle av naboer som driver med geit og gris. Se om du kan benytte deg av lokalmat. Plukk litt bær, se om du finner glede i det.

– Og hvis du har litt ekstra tid: Se om du kan lage noe fra bunnen av.

I tillegg til kurs, driver hun også et galleri. Hun er usikker på hva det neste prosjektet blir.

– Vi må jo endre levesettet vårt, vi kan ikke leve sånn som vi gjør nå. Så kanskje en bok om vegetarmat kommer neste gang?