Vårens nyttigste grønnsak finner du i hagen
Mai er høysesong for brennesle. Illsint og brennende, men stappfull av vitaminer og mineraler - og inneholder tre ganger så mye protein som kål.
Det er ingen tvil om at brenneslen kan være fryktelig irriterende. Den vokser over alt i Norge og dukker opp på de samme plassene år etter år. Vi har to typer: Stornesle og Smånesle. Stornesle er den vi normalt kaller brennesle. Smånesle er mye sjeldnere, men har lignende innholdsstoffer og kan brukes på samme måte som stornesle. Bladene er dekket av ørsmå, nesten usynlige stikkende hår, som gir en intens smerte etterfulgt av kløe og svie. Et av stoffene som forårsaker smerten, er maursyre - det samme stoffet som gjør at maurbitt svir.
Den tradisjonelle behandlingen av det kløende utslettet, er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Men man kan også bruke andre planter, du kan for eksempel gni den brente huden med den hvite saften av løvetannstilken. Eller du kan bruke groblad som vokser overalt på gresset.
Tro det eller ei - det er mange grunner til å elske brenneslen. Særlig på tidlig om våren, når skuddene er blitt rundt 15 cm høye, er brenneslen en verdifull matplante som de fleste synes smaker godt. Om våren inneholder urten opp til tre ganger så mye protein som kål.
Dag Guttormsen er botaniker, matmann og leder for kultur- og samfunnsavdelingen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås. Han forteller at nesleplanten er en farge-, spinne- og matplante som har vært brukt her til lands i mange hundre år.
- Hvorfor ikke bruke den maten som er tilgjengelig rundt oss? Brennesle er rik på nitrogen og mineraler. I likhet med spinat inneholder den mye nitrater. Plukk nesle i stedet for å kjøpe spinat på pose - som kommer langveisfra. Det er lett å lære hvordan brenneslen kan brukes, og den er ikke farlig, sier Guttormsen.
Brenneslebladene smaker like godt som spinat. Prøv det som en stuing til vårens kjøttmåltid. Oppskriften på lammefilet med brenneslestuing finner du her.
Rolv Hjelmstad er også botaniker, og opptatt av urtemedisin. Han har skrevet boken «Medisinplanter i Norge».
- Neslebladene inneholder også karoten (forløper for vitamin A) og vitamin C i samme mengde som spinat. Hele planten er rik på klorofyll og mineraler, særlig jern, fosfor, magnesium, mangan, sink og silisium.
Ifølge Hjelmstad kan brennesle hjelpe mot så mangt:
- Den virker sårhelende, smertestillende, betennelseshemmende, immunstyrkende og utrensende.
Ja, det er visst nesten ikke er grenser for hva godt denne sinna-urten kan gjøre. Blærekatarr, leddbetennelser, kolikksmerter, diaré, magesår, hoste, tannkjøttbetennelse, astma, vond hals, sår og kutt, kviser og byller er bare noen av tilstandene som lindres av brennesle, ifølge Hjelmstad.
I tillegg er urten spesielt bra for kvinner i alle aldre, forteller han.
- Den er et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon. De blodstyrkende egenskapene hos brenneslen gjør den velegnet til jenter i puberteten og til kvinner i overgangsalderen.
I Nord-Amerika brukte innfødte kvinner brennesle i forbindelse med graviditet; de trodde at fosteret ble styrket og fødselen ble lettere. Brennesle skal etter sigende også ha en gunstig virkning på dannelsen av morsmelken.
Så nå er du vel ikke sinna på brenneslen lenger?