Eirik (52) lager sin egen Lohengrin-sjokolade

16 000 nordmenn har samlet seg i en Facebook-gruppe som kjemper for å få Lohengrin tilbake. Den arkitekttegnede sjokoladen ble tatt ut av produksjon tidligere i år. Kan Eirik Chambe-Eng være deres sjokoladesupermann?

– Her er den. Vær så god, sier Eirik Chambe-Eng (52).

– Jeg har gjort endringer på fyllet, så nå er det litt mindre romsmak. Håper du liker det, legger han til og overrekker sjokoladen han har brukt over to måneder på å lage, en nesten tro kopi av Freias Lohengrin som nylig ble tatt ut av produksjon etter over 100 år i norske kiosker og butikker.

Det er mormoren til Eirik, Bodil Svendsen (91), som er mottakeren av sjokoladen. Det står ikke Lohengrin på den. Det står «Ikkegrin Mormor».

– Skal jeg smake på den? spør Bodil.

– Ja, nå må du smake på den. Jeg tror denne versjonen ligner på den gamle Lohengrinen, svarer Eirik.

– Den savner jeg, sier Bodil.

Lohengrins Venner

Lohengrin var sjokoladen som så ut som en hundebein pakket inn i aluminiumsfolie med et rødt magebelte. Den ble lansert på Nationaltheatret i 1911 i forbindelse med premieren på Richard Wagners opera Lohengrin. Freia hadde en avtale som ga dem monopol på sjokoladesalget i teateret. Først et par år senere var den i salg i vanlige butikker.

Det er arkitekten Henrik Bull som har tegnet sjokoladen, ifølge Universitetet i Oslo. Han er også mannen bak teaterbygningen. Designet er to roser i jugendstil. Det opprinnelige designet ble forenklet med tiden. På begynnelsen av 70-tallet ble det bestemt at Lohengrin skulle tas ut av produksjon, men produksjonen ble satt i gang igjen etter få måneder grunnet sterke protester.

I 2009 ble sjokoladen utropt til kulturminne. I fjor ble det igjen bestemt at Lohengrin skulle ut av produksjon, 109 år etter at den var til salgs på Nationaltheatret for første gang. Protestene har ikke uteblitt denne gangen, heller. Fansen har hamstret og hamret ned sine såre og sinte beskjeder i sosiale medier. Gruppen Lohengrins Venner på Facebook har over 16 000 medlemmer. Det selges sjokolader til stadig høyere priser på Finn. Freia melder at lageret nå er tomt.

Underskriftskampanje, protester og boikott

Innleggene i Lohengrin-gruppen på Facebook har vært tidvis optimistiske. For eksempel de tidlige meldingene om at det fortsatt er Lohengrin igjen i flere butikker. Flere tror det vil være mulig å få den tilbake ved bruk av kreative utkledningsstunt: «Tror det hadde fått litt oppmerksomhet hvis en gruppe kom i røde klær og aluminiumsfolie eventuelt lysegrått stoff som dekket hode (og bein). Tar noen utfordringen?» Digital underskriftskampanje er satt i gang for lengst. Facebookgruppe-medlemmene kaller seg Lohengrinister og står sammen både i sorgen og kampen.

«Skal tenke på deg, farfar, når vi spiser Lohengrin for siste gang», melder en fan som fortsatt har en eske igjen. En annen har rammet inn en Lohengrin til minne om den fine tida, mens en tredje har lagt ut et bilde av to fugleskulpturer han har laget av Lohengrin-sølvpapiret med teksten: «Nå er det bare minnene igjen». Flere melder om boikott av Freia etter det store sviket. En gravstøtte med påskriften: «Lohengrin 1911–2019. Høyt elsket. Dypt savnet.» er blant de mest dramatiske innleggene. Men slås kanskje på målstreken av Lohengrin-entusiasten som spør om noen har kontaktet kongen for å få sjokoladen tilbake i salg.

Andre igjen prøver å finne konkrete og mer kortsiktige løsninger på problemet: «Synes det er veldig mye negativ propaganda på denne siden, til å være en side som skal kjempe for å få tilbake kjære Lohengrin. Vi må fokusere på å få den tilbake og lage en god erstatning mens vi venter til den er tilbake, mener jeg. Heia, heia oss. Dette klarer vi.»

Eirik, som er en kjent hobbysjokolademaker, ble tagget i et innlegg i en annen Facebook-gruppe «Matgeeks» der det ble spurt om det var mulig å lage en kopi av Lohengrin. Det var også i denne gruppen han fikk tips om å tilsette bitte litt salt.

Artikkelen fortsetter under bildet

Erstatteren?

Men er Eirik løsningen for Lohengrinistene? Nei, sier han selv. For det er ikke lov til å lage en kopi kommersielt. Det er bare hans nærmeste og noen få bekjente som kommer til å få smake på Ikkegrin og få navnet sitt på et Lohengrin-kopi-magebelte slik som hans mormor har fått i dag.

Det knitrer i papiret mens hun pakker den opp. En mørk sjokoladekule kommer til syne. Hun smaker og smatter i flere sekunder før hun sier: «Det ligner.» Ansiktsuttrykket avslører ingenting. Så legger hun til: «Den var kjempefin.»

– Så bra, sier Eirik, tydelig lettet.

– Nå kjenner jeg eftersmaken. Den var fantastisk, sier Bodil.

– Du har vært en tøff tester!

– Ja, jeg er vokst opp med den sjokoladen. Den du hadde med i går smakte for mye rom. Den skal ikke smake mye rom. Det skal bare være en anelse. Men nå har du den.

Først når Eirik lukker døren etter å ha gitt mormoren sin en klem og sagt «ha det» knytter han en neve og sier «yes!».

For han har vært nær ved å gi opp.

– Jeg klarte ikke å få til konsistensen.

Dette forteller Eirik før besøket hos mormor, hjemme på kjøkkenet der aller siste hånd på verket skal legges før mormor får smake.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ga seg ikke

Han har lenge vært interessert i matkjemi og fant ut at den kjemiske forbindelsen lecitin var det som skulle brukes for å hindre at fettet og vannet i fyllet hans skilte seg.

– Det så ganske riktig ut, så jeg brukte det fyllet jeg hadde laget med lecitin i noen testsjokolader jeg hadde før jeg dro på ferie. Da jeg kom tilbake, hadde det ikke bare blitt flytende. Fyllet hadde spist seg gjennom sjokoladen og lå der som en gugge. Da tenkte jeg: «Gidder jeg det her liksom?»

Men Eirik er ikke en fyr som gjør noe halvveis. Når han har bestemt seg, gir han seg ikke, forteller han. Det var bare å starte fra scratch. Fyllet var absolutt vanskeligst, og det han har jobbet lengst med. Både romsmaken og konsistensen har vært utfordrende å få riktig. Men etter hvert kom Eirik på at mindre kokosfett kunne være en løsning.

– Nå er jeg nede på rundt ti prosent kokosfett. Det blander seg såpass bra med resten av fyllmassen at det ikke skiller seg, forteller han.

Antallet ingredienser i fyllet er ikke mange: Fondantsukker som består av sukker og glykose, romessens og vann, i tillegg til kokosfettet og «bitte litt salt for å ta bort det verste av søtheten».

Selve sjokoladen består av kakaomasse, kakaosmør, sukker og «littegrann smørfett fordi det gjør sjokoladen mykere».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utenlandske ingredienser og 3D-printer

Ingen av ingrediensene er kjøpt i Norge, forteller sjokolademakeren. Fondantsukkeret er for eksempel fra England, mens romessensen og kakaomassen er fra USA.

Det har dessuten ballet på seg med import av andre greier også: en sjokoladeblandingsmaskin fra India, en 3D-printer for å skrive ut Lohengrin-prototypene fra Tsjekkia og en vakuumformingsmaskin fra Filippinene for å lage formene.

– Men jeg har hatt i en del springvann da, sier han og ler kort av hvor langreist Lohengrinkopien hans endt opp med å bli.

3D-tegningen av Lohengrinen han fikk på mail, kom fra et selskap i Polen som har spesialisert seg på 3D-print. Han prøvde selv først. Det ble bra, men ikke bra nok. For å få jugend-mønsteret og bokstavene i IKKEGRIN til å bli dype og tydelige nok, måtte han ha hjelp utenfra. Det tar 16 timer å printe ut en 3D-modell basert på den polske tegningen. Eirik viser frem vakuumformingsmaskin fra Filippinene som lager formene han fyller sjokoladen i. Den befinner seg på et eget hobbyrom i husets underetasje. En plastplate varmes opp til 150 grader. Etter fem minutter begynner vakuumpumpene å gjøre jobben sin. Maskinen buldrer og piper.

Tjupp! utbryter Eirik plutselig og fjerner plasten fra maskinen.

– 3D-modellene må tas fort ut så de ikke smelter, for de er laget av samme type plast, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Med formene klare beveger Eirik seg inn på neste hobbyrom. Det er tre av rommene i huset som er viet til sjokoladeaktivitet. Dette rommet er råvarelageret og har navnet «chocolate nirvana». Her har Eirik kakaobønner, essenser og andre essensielle ingredienser. Her ligger det også to stadier av Lohengrin-kopier i former: en med fyll og en uten. Kakaobønne-favoritten er viltvoksende kakao fra Bolivia som er plukket av urfolk i Amazonas. Den får han fra en nettbutikk i USA som garanterer at produktet er fair trade. Det er nettopp den sjokoladen han lager på sitt tredje hobbyrom for tiden. Det koster skjorta, men han bruker ikke så mye av det, sier han. Det tredje hobbyrommet, der sjokoladeblandingsmaskinen står, er opp en trapp.

– Denne maler, lufter og varmer samtidig, forklarer Eirik.

– Det som er oppi her nå er kakaobønner, kakaosmør, sukker, melkepulver og bitte lite grann lecitin for å gjøre den litt mer flytende. That’s it, sier han og tilbyr smaksprøver.

Tok utfordringen

Da Eirik fikk høre at Lohengrin skulle tas ut av produksjon, kastet han seg i bilen og fikk kjøpt 24 stykker. Men det var ikke fordi han personlig er så opptatt av akkurat Lohengrin.

– Jeg ble tagget i innlegget der det ble spurt om det var mulig å kopiere Lohengrin og så bare på det som en kul utfordring.

Han har tro på at flere kan komme like nærme som den opprinnelige smaken som ham.

– 3D-filene og formene kan det være verre med. Og de må jeg holde for meg selv, avslutter han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Andre sjokolader som er tatt ut av produksjon:

• Soho
  • Opal
  • Hasla
  • Riegel
  • Smørbukk-stang
  • Bamsemums med banansmak
  • Stratos Nøtter
  • Sjokoladeserien Relax
  • Kjeksjokoladen 5 minutt
  • Max
  • Nidar har nylig meldt at Krembanan, som har vært i salg siden 1957, skal tas ut av produksjon.