Indisk mat for norske kjøkken
Sarita Sehjpal har drevet indisk restaurant i over tyve år, lager indisk mat for dagligvarebutikkene og har nå skrevet bok om indisk mat for norske kjøkken. Er det noen som kan lære oss nordmenn å lage tikka masala og steke nanbrød er det henne.
Da Sarita Sehjpal og familien hennes kjøpte sin første restaurant for 25 år siden, kunne hun ikke lage mat. Det var drømmen om å være den første som introduserte folk i Kristiansand til indisk mat som lå bak beslutningen. Men det ble ikke en indisk restaurant, det ble en italiensk en. Og fordi den gikk så godt, og hadde så mange trofaste kunder forble den italiensk – og Sehjpal lærte seg å spinne pizzadeig på pekefingeren og koke autentisk bolognesesaus, før de kjøpte restaurant nummer to et år senere. Det ble Kristiansands introduksjon til indisk mat. Det hun opprinnelig hadde drømt om.
- Hele livet mitt er styrt av drømmer, forteller Sehjpal til godt.no.
- De tingene jeg har gjort; starte restaurant, lage matvarer til daglivarebutikker, skrive kokebok... Jeg har ikke hatt noen kompetanse på det. Jeg er bare interessert, har lyst - og så går jeg inn for det med hele hjertet.
«Saritas India» er en bok om indisk mat skrevet for nordmenn. Med boken ønsker Sehjpal å gjøre det lett for oss å lage indisk mat , slik at vi ikke må reise til «Mother India» i Kristiansand for å smake den kanskje beste indiske maten i Norge.
- Det er skikkelig vanskelig å skrive kokebok når du er vant til å bare være på kjøkkenet og lage mat på følelsen, forteller hun.
- Man må passe på korrekte mål, steketider og virkelig forklare hvordan man gjør ting og hvordan det skal se ut. Det må være ordentlig tydelig for at folk virkelig skal skjønne det.
Og det er det som er viktig for Sehjpal. At vi nordmenn skal bli glad i indisk mat og ha lyst til, og føle at vi kan, lage det hjemme.
- Indisk mat er ikke så forskjellig fra norsk mat som mange tror, sier Sehjpal.
- Det er i India som det er her i Norge, vi er mest opptatt av kosen, å dele måltidet og gjøre det til en hyggelig opplevelse.
Det er flere grunner til at mange nordmenn kvier seg til å prøve seg på indisk matlaging. Vi hører at det er så mange kydder i indisk mat, og det er det kanskje - men de aller fleste av dem får man i vanlige dagligvarebutikker, vi bruker dem bare ikke så mye i norsk matlaging, slik som kanel, kardemomme og laurbærblader.
Etter å ha snakket mye med nordmenn om indisk mat har Sehjpal oppdaget at det er noen myter som synes å gå igjen - disse vil hun gjerne til livs:
1. Indisk mat = karri.
Feil. Karri, sånn vi kjenner det litt oransje krydderet vi har på fiskeboller i hvit saus, finner du ikke i India. Det er en krydderblanding som består av en rekke forskjellige krydder. I India snakker man om curry. Som er en matrett, aller helst aromatiserte, sausebaserte matretter - som vanligvis ikke en gang inneholder karri.
2. Det tar lang tid å lage indisk mat.
Feil. Det går an å lage indisk mat på under en halv time.
3. Det er komplisert å lage indisk mat.
Feil. Mange indiske retter har samme fremgangsmåte, men ulike ingredienser. Så det gjelder bare å lære seg prossessen.
4. Det kreves så mange forskjellige ingredienser for å lage indisk mat.
Feil. Det er mulig å lage indisk mat på få ingredienser - basen i de fleste retter er løk, tomat, garam masala og yoghurt.
5. All indisk mat er sterk.
Feil. I nord-India er slett ikke maten sterk. maten som serveres her tilsvarer det vi kjenner som en styrkegrad på to eller tre. Man setter heller ut frisk, grønn chili slik at gjestene kan øke styrken på maten dersom de ønsker det.
For å komme i gang med indisk matlaging anbefaler Sehjpal at du skaffer deg spisskummen, korianderpulver, gurkemeie og garam masala. Da har du alt du trenger i krydderskapet. I tillegg går hvitløk, ingefær og frisk koriander igjen i mange retter.
- Skal man begynne å lære seg å lage indisk mat anbefaler jeg at man starter med en currybase. Det er utgangspunktet til så mange retter. Har man denne i boks, kan man variere med rømme, fløte og kokosmelk. Og man kan bruke fisk, kjøtt eller lage vegetarretter med kikerter eller kidney bønner.
Selv har Sehjpal alltid et glass med currybase stående i kjøleskapet.
Ellers deler Sehjpal også disse av sine favorittoppskrifter fra India.
Kylling jalfrezi, eller kdahai kylling, eller kylling do piaza - denne retten har mange navn i India. Og muligens finnes det lokale varianter, men felles for dem alle er at de lages i en wok, uten mye saus, men med masse smak fra urter og krydder. Retten passer perfekt sammen med nanbrød, med raita og chutney ved siden av.
Mangolassi er noe av det beste man kan få en varm sommerdag. I tillegg er det en veldig effektivt demper hvis man spiser for sterk mat. I tillegg til vann, er dette det eneste man serverer å drikke ved siden av maten i India.
Aloo paratha er et brød fylt med krydrede poteter. Man spiser det typisk til frokost i Punjab - eller man tar det med på piknik.
Indisk omelett skal være ganske fast - og den stekes på begge sider. Server masala omelett som mellommåltid - det er en smakfullt og mettende liten smårett.
Ajwain: Løpstikkefrø på norsk. De brukes ofte i Baghaar, en krydderblanding som stekes i smør og brukes til å smaksette linseretter; da de sies å virke dempende på gasser som ofte oppstår i magen når man spiser linser og andre belgfrukter.
Bukkehornkløver: En plante i erteblomstfamilien. Plantens frø er populært som krydder i indisk og thailandsk matlaging og en viktig ingrediens i karriblandinger.
Chutney: Et slags syltetøy eller saus som kan lages på nesten alle slags frukter og grønnsaker. De smakes til med krydder som koriander og spisskummen. De kan være søte eller spicy.
Curry: Kan være betegnelsen på en matrett, men også et krydder eller en base/paste. En curryrett kan være mye forskjellig, fellesnevneren er at de inneholder en kompleks krydderblaning og vanligvis tørket eller frisk chili. En curryrett kan være «tørr» eller sausete, og kan inneholde kjøtt, kylling, fisk og skalldyr - eller bare grønnsaker. Currypulver er en blanding av mange forskjellige krydder, og er egentlig en vestlig «oppfinnelse» som ble til da man begynte å lage indisk mat utenfor India. Currypaste er en blanding av kryddere som er stekt sammen med løk og tomat og former basisen til en curryrett.
Fennikelfrø: Fennikelfrø er tørkede frø fra fenikkelen. De smaker litt som anis og er brune eller grønne når de er friske.
Garam masala: En indisk krydderblanding som består (som regel) av sort pepper, chilipepper, koriander, spisskummen kardemomme, kanel, muskat og nellik. Garam masala betyr «sterk krydderblanding».
Ghee: Et spesielt indisk klaret smør som er laget av smør fra bøffelmelk. Det gjennomgår flere varmeprossesser for å skille ut melkeproteinene fra smøret. Man kan også bruke vanlig klaret smør om man ikke får tak i ghee.
Gurkemeie: Tilhører ingefærfamilien. Gurkemeie kalles noen ganger for Indias safran, selv om smaken minner mer om ingefær. Det er en viktig del av en curryblanding, men brukes også i sennep og noen ganger i lussekatter.
Nanbrød: Et flatt, rundt brød som er omtrent en centimeter tykt. Det lages på hvete og inneholder gjær og yoghurt - slik at de er tykke og fyldige. Men bruker gjerne nanbrød til å spise med, istedenfor å bruke skje eller fingrene.
Paneer: En friskost som brukes mye i asiatisk matlaging. Osten lages på melk sammen med sitronsaft eller eddik og har en litt smuldrete konsistens.
Raita: En slags yoghurtsaus som smakes til med koriander, spisskummen, mynte, kajennepåepper og andre urter og krydder. Den kan også inneholde frukter og grønnsaker. Den serveres ved siden av en hovedrett.
Tandoor: En sylinderfromet ovn som tradisjonelt fyres med trekull eller ved. Når man steker ovnen i en tandoor får den kontakt med åpen varme, og røyken fra kullet setter smak på maten.