Kritiserer restaurantanmeldere for manglende research: – Urettferdig

Daglig leder hos Le Benjamin, Ove Jakobsen, mener det er problematisk at restaurantanmeldere ikke setter seg godt nok inn i konseptene de skal anmelde.

I Oslobys restaurantguide fikk bistroen Le Benjamin på Grünerløkka terningkast 5 og overskriften «nydelig brasseriemat».

Selv om terningkastet er bra, mener daglig leder Ove Jakobsen at restauranten er vurdert på feil premisser. Den er nemlig ikke et brasseri, men en bistro.

– Jeg synes en restaurantanmelder bør vite forskjellen på de to konseptene. Vi er en familiedrevet restaurant som profilerer oss på vin. Derfor har vi et rikholdig vinkart. Når anmelderen klager over et «skryteleksikon» som ingen finner frem i, blir jeg oppgitt, skriver han i en kronikk i Aftenposten denne uken.

Han legger til at han er grundig lei av restaurantanmeldere som triller terninger uten å ane hva de anmelder.

«Anmeldere har mye makt, men makten kommer med et ansvar for å gi en rettferdig anmeldelse. Det innebærer å sette seg godt inn i konseptet, restaurantens viktigste målgruppe og ambisjoner,» skriver han.

Mener det er urettferdig

Til Godt sier Jakobsen at han tror dette er et problem som går igjen i restaurantanmeldelser generelt.

– Jeg føler jeg kan kritisere dette uten å virke sutrete, ved å angripe selv om vi fikk en god karakter. Jeg ville mye heller fått en 3-er og en god artikkel som hadde speilet oss på en riktig måte, i stedet for at det nesten ikke høres ut som det er vår restaurant de har vært på, også får vi 5. Det blir litt tullete, sier han.

Han sier at han tenker mest på nystartede bedrifter som er totalt avhengige av å få en god start.

– Hvis det da kommer en anmelder som ikke har satt seg inn i konseptet deres eller undersøkt litt på forhånd hva de skal holde på med og hva slags kundegruppe de søker, så synes jeg det er urettferdig, sier han.

– Hvor mye makt har en restaurantanmeldelse?

– En god regel er at hvis man får en kjempegod anmeldelse i en av de store avisene, så har man fullt hus i fire måneder etterpå. Det å få en kjempedårlig anmeldelse kan derimot være kroken på døren.

– En pølsebod skal også kunne få full score

Leder i Norsk Restaurantkritikerlag og restaurantanmelder i VG, André Blomberg-Nygård, er enig i at det er viktig å forstå restaurantens ambisjoner.

– Det er et nøkkelelement for å kunne anmelde. En pølsebod i Torggata skal også kunne få full score. Min generelle betraktning er at vi har fått en formidabel fremgang på restaurantfronten de siste årene, og en tilsvarende utvikling i profesjonaliseringen av anmelderne, sier han til Godt.

Han mener imidlertid at det er en liten sjangernyanse mellom bistro og brasseri, og at det ikke er sikkert at det ville ha påvirket premissene for anmeldelsen.

Bevisst på makten

Blomberg-Nygård sier at både han og resten av anmelderne i restaurantkritikerlaget er bevisste på makten de har.

– Nationaltheatret vil bestå i morgen og alle skuespillerne vil få sin lønn selv om de får en toer fra VGs kulturanmelder. Slik er det ikke i restaurantbransjen. Produktet er sårbart, og det er mennesker og arbeidsplasser som er prisgitt anmeldelsene.

– Vet godt om forskjellen

Restaurantansvarlig i Aftenposten, Erik Gulbrandsen, sier det er flott at restaurantdrivere engasjerer seg, og mener Jakobsen har helt rett.

– Matanmelderen har skrevet brasseri i stedet for bistro ved en feil, og vet godt om forskjellen mellom de to. Anmelderen har anmeldt Le Benjamin tidligere også. Det er ikke ofte vi får tilbakemeldinger, så det er bra at man reagerer når ting ikke er riktig, sier han.

Han sier videre at Aftenposten anmelder tre restauranter i uken, og har matanmeldere med bakgrunn i vin- og restaurantdrift, som selvfølgelig ønsker restaurantene det beste og at ting skal være riktig.

Gulbrandsen mener det er fint å profilere seg på vin, men sier at Aftenpostens matanmeldere synes man bør gjøre vinmenyen mer forbrukervennlig.

– Hos Le Benjamin har man mange faste retter på menyen, og da hadde det vært fint at det sto vinanbefalinger til de ulike rettene. Mange liker å velge vin selv, men det store vinkartet virker ofte skremmende. Det hadde kanskje ført til at man hadde solgt litt mer vin i en tøff bransje, sier han.