Pottetrening

Rødgrønt står ikke på valg. Det skal være irrgrønt, på tallerkenen og i vinduskarmen.

Det blir jo bare dilldall!

Klart vi kan klage. Det er ikke mange år siden persillekvasten var vårt eneste bekjentskap fra urtehagen, men nå fråtser vi i basilikum og timian, for ikke å snakke om enda mer eksotisk grønske, som flatpersille og koriander.

Men så er det bare det, vettu, at urtepottene visner med det samme du tar dem ut av handleposen.

Det er to grunner til at vi har grunn til å bli potte sure, på oss selv, altså:

En: Vi bruker ikke nok urter.

Når vi først bruker friske urter, tror vi at de er som krydder. Vi slenger et par puslete blader oppå maten, og sier voila! Det vi heller skal gjøre, er å anse urtene som små grønnsaker.

Når urtene spiller opp på hovedscenen i middagsselskapet, er persillen som blåserrekka under en konsert, det drivende trøkket. Den kan du bruke uanstendig mye av (og husk at selv om den italienske bladpersillen har vært på kokkemoten noen år, gjør den gode, gamle kruspersillen nå et skikkelig comeback i kulinariske kretser!).

Men også basilikum kan du bruke store mengder av, tett opp mot rollen som hovedingrediens. Vi tåler også mer dill enn vi tror. Timian kan vi også ha i mer av, om enn noe mer forsiktig. Sterke stoffer som estragon og rosmarin bør begrenses som en tilsetning (og koriander smaker lett som såpe om det blir for mye – synes jeg, da!).

Pottene står ikke på kjøkkenbenken til pynt; ikke egentlig. Du må rett og slett hengi deg til bruk-og-kast-kulturen.

To: Vi vanskjøtter dem.

Ja, vi vet rett og slett ikke hvordan vi vanner dem. Her er utdrag av en e-post jeg nylig fikk av en leser, som hadde forstått at jeg slet litt med å få urtepottene til å vare mer enn tre kvarter på benken.

«Min basilikum står både i uker og måneder like fin, og jeg tror jeg har oppdaget trikset:

La plasten sitte på rundt rotområdet de første dagene. Urten er svært sensibel for uttørking. Har du en dyp og vid glasskrukke, større enn potten, kan du sette planten i den.

Vann ofte og rikelig, jfr. over, men pass samtidig på at stilkene ikke råtner. Alle visne og råtne stilker drar du opp med rot. Små og tynne stilker kan også fjernes. Etter hvert står bare de kraftigste og beste stilkene igjen. Da kan du fjerne plasten.

Urten bør stå varmt og solrikt, f.eks. i et vindu. Den tåler ikke kulde og trekk.

Knip bare av toppene, da kommer det nye skudd.»

Takk skal du ha. Men husk å spise dem, da!

Basilikumolje

Det er flere måter å lage en velsmakende olje på.

Min nye favoritt, som jeg drypper i blomkålsupper og sånt. Det er flere måter å lage en velsmakende olje på. Her har jeg hatt i hakket basilikum, og så silt den, pluss hatt i en urtegren for pyntens skyld.

Du kan også lage en urteolje som i konsistens ligger nærmere en saus, som en slags tynn pesto. Da kjører du bare masse urter og olje sammen med blender eller stavmikser, uten å sile. Bruk da bladpersille som grunnlag og spe på med andre urter. Kjør også inn litt hvitløk, pluss salt og pepper.

½ l olivenolje med nøytral smak

1 potte basilikum - 1 ss timianblader

1 fedd hvitløk - salt, pepper

Knus basilikumen i en morter med en liten skvett olje. Knus deretter timianen litt, ikke mye, og bland alt sammen med resten av oljen, hakket hvitløk, pluss salt og pepper.

La oljen stå et par dager og sil den. Du kan også kjøre alt sammen i en blender, eller bruke stavmikser.

Urtepanering

Det er så fint å ha litt ferdig panering i fryseren. En panering av selvtillit, så å si. Da kan du alltid berike et torskestykke eller en lammekotelett med urtesmak. Fjongt og fint.

De ferdige paneringssmulene i butikken, som kalles griljermel og sånt, er ganske greie. Men det er bedre å lage sitt eget av loff. Bruk loff som er et par dager gammel.

Når du panerer, er dette kjørereglene: Ha litt mel på en tallerken, litt pisket egg på en annen (kanskje med en dært sennep?) og paneringssmulene på en tredje. Du har råvaren først i melet, deretter i egget og til sist i paneringen.

Lag dine egne paneringssmuler. (Foto: Trygve Indrelid)

½ loff, et par dager gammel

1 potte kruspersille (og mindre av en annen, mer smaksgivende urt du vil bruke)

2 fedd hvitløk, finhakket

en kopp finrevet parmesan

Kjør loffbiter og urter sammen i en blender, i en foodprocessor eller med stavmikser. Rør inn hvitløk og parmesan. Fordel i små bokser til frysing.

Urtepolenta

Smakrikt tilbehør. (Foto: Trygve Indrelid)

Et smaksrikt tilbehør. Server i skiver som den er, eller stek dem litt i panne først. Kan også med fordel legges på grillen.

Vi kan jo også lage couscous og lignende med plenty urter.

2,5 dl polenta

5 dl vann, eller helst grønnsakskraft

1 potte kruspersille (og mindre av en mer smaksgivende urt)

salt, pepper

Kok opp vannet, ha i polentaen, rør rundt og la det småkoke på nokså lav varme under lokk i rundt 15 minutter, til alt vannet er borte. Hakk urtene og rør dem inn. Ha litt plastfolie i en form og dump polentaen oppi, press litt sammen.

La stå i kjøleskap et par timer før servering i skiver, eventuelt stekt i smør eller penslet med olje og grillet.