Til hovedinnhold

På denne vingården i Telemark lages det norsk vin

LERKEKÅSA: På vingården i Gvarv kan du smake norsk vin og sove i ekte vintønner. Foto: Sara Berge Holmberg/VG
LERKEKÅSA: På vingården i Gvarv kan du smake norsk vin og sove i ekte vintønner. Foto: Sara Berge Holmberg/VG

GVARV (Godt): I Norges eplehovedstad finner du mer enn bare epler. Her finnes også en av Norges få vingårder.


Blant jorder fulle av epler, jordbær og moreller finner du en av Norges vingårder, nemlig Lerkekåsa. På toppen av en slak åker, full av drueranker, finner du gården – med en rød låve som lyser opp, et flott hvitt hus og store vintønner, innredet med sengeplasser.

Her på gården kan du nemlig sove i ekte vintønner, den ene tidligere brukt i produksjon. Det er likevel ikke det eneste spennende som skjer på gården. Her lages det også vin – både av druer og frukt.

Robuste druetyper og syrlig vin

Ekteparet Lill Gjestad Wollberg og Odd Eugen Wollberg overtok gården i desember 2018. Før det, var det Wenche Hvattum og Joar Sættem som hadde drevet vingården i ti år. I 2008 ble det plantet 400 vinstokker og i 2009 ble det satt nye 1300. Noe har blitt tatt av frosten, og noe er erstattet med nye druesorter og planter. Det å lage vin i Norge kan ha sine utfordringer.

– For det første må du finne planter som tåler vinter og kulde. I tillegg må du finne planter som har en modningstid som passer den norske sommeren, så modningstiden kan ikke være for lang, forteller Odd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

VINRANKER: Ekteparet og hunden Foxy blant gårdens vinranker. Foto: Sara Berge Holmberg/VG
VINRANKER: Ekteparet og hunden Foxy blant gårdens vinranker. Foto: Sara Berge Holmberg/VG

Stort sett bruker plantene mai og juni til å vokse, og har deretter juli, august og september til å modnes. Lill minner om at selv om sesongen er kortere, er dagene lengre og sollyset ute i flere timer.

– Hittil har norske vinprodusenter måtte bruke druesorter som tåler det norske klimaet, forteller Anders Roås Stueland i Vinmonopolet.

Da er det snakk om andre druetyper enn det som er typisk i for eksempel Frankrike. Et eksempel Roås Stueland trekker frem er druen Solaris.

– Det er en druetype som tåler norsk klima. Det er ikke så lett å få veldig modne druer her i Norge. Så om det er noe som er typisk for norsk vin, må det være at den har moderat mengde alkohol og er ganske så syrlig, forteller han.

Odd forteller at vinene de produserer på Lerkekåsa har en friskhet og en noe spiss syrlighet.

– Det er ikke søte viner. De heller mer mot tørre, men de er ikke helt tørre heller, sier Lill.

Bratt læringskurve

Interessen for vin startet ikke for ekteparet før de kjøpte gården. Det var idyllen på stedet de falt pladask for, spenningen rundt vingården var bare et pluss.

– Du kjenner det når du sitter her, hvor behagelig det er. Byens jag og mas og stress er liksom langt borte, forteller Lill.

Gården gir en følelse av å være på hytta ved sjøen og på fjellet samtidig. Lerkekåsa oser av sørlandsidyll, og avstanden til nærmeste nabo er et godt stykke. Utsikten bak vinåkrene er som et maleri av norsk natur på sitt beste. De grønne jordene og frukttrærne møter de blågrønne fjellene, som hilser på himmelen i horisonten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

OVERNATTE: På gården kan du også overnatte i ekte vintønner. Foto: Sara Berge Holmberg/VG
OVERNATTE: På gården kan du også overnatte i ekte vintønner. Foto: Sara Berge Holmberg/VG

Selv om interessen for vin er ny, begynner kunnskapen til ekteparet å ta seg opp.

– Vi har lært enormt mye på kort tid, forteller Lill.

De startet med læringsprosessen allerede før de overtok gården. Lill og Odd fikk være med på innhøstingen, sammen med de tidligere eierne Wenche og Joar. I tillegg var de med å sette vinen som er ferdig i år. De fulgte de gamle eierne helt til de tok over, og etter det har de sørget for å lære seg opp på egen hånd.

– Vi var en liten tur i Italia i januar, hos et norsk ektepar som har en vingård i Piemonte. De ga oss masse god opplæring. Og så har vi knyttet oss til noen andre som er gode på dette med druer og druedyrking, forteller Lill.

Hvit, rød og rosé, pluss fruktvin

På Lerkekåsa har de 25 ulike druesorter, for mange til at Odd husker dem i hodet. Men noen husker han, blant annet Rondo, som brukes i rødvinen og Solaris som brukes i hvitvinen. Rosévinen er laget av den russiske druen Hasansky Sladki.

– Den er veldig spennende og utgjør en veldig morsom og god rosé egentlig. Russiske vindruer er ikke akkurat veldig kjent internasjonalt. Den er hardfør og passer klimaet veldig godt, forteller Odd.

Rosévinen vant førstepremien i norsk vinskue høsten 2018, og gården har også andre medaljer å skryte av. Bringebærvinen og eplevinen «gulleple» fikk andre- og tredjeplass for beste frukt- og bærvin i februar 2019, en pris arrangert av norsk eplefest og Hanen.

– Wenche og Joar vant førsteprisen for rosévinen dagen før vi var på visning her. Så vi har litt å leve opp til, sier Odd.

På vingården kan du kjøpe både flaske og glass med gårdens viner. En flaske på en halvliter koster 300 kroner og et glass får du for 80 kroner. Utvalget er godt, med både drue- og fruktviner.

– Av druevin har vi en rosévin, en hvitvin og en rødvin. Av frukt- og bærvin har vi akkurat nå rabarbra, bringebær, rips, hvit rips, solbær, skogsbær, rognebær, plomme og ulike epletyper.

Ingen av dem er å finne på Vinmonopolet, det har de ikke stort nok volum til enda. Uansett er målet å komme seg inn i restaurantbransjen først og fremst.

– De forrige eierne hadde besøk av en restaurant i Oslo, og det er flere restauranter og hoteller som har tatt kontakt, forteller Lill og legger til:

– Det tar nok hvert fall tre til fem år før vi kommer oss inn i restaurantbransjen. Dette gjelder druevin, med frukt- og bærvin kan det ta kortere tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

FORSKJELL: I vin skal alkoholen være et resultat av gjæring av druemost, som i noen tilfeller kan bli tilsatt litt sukker før gjæringen. Det er ikke lov å tilsette alkohol i vin, forteller Anders Roås Stueland i Vinmonopolet. Foto: Sara Berge Holmberg/VG Foto: Sara Berge Holmberg/VG
FORSKJELL: I vin skal alkoholen være et resultat av gjæring av druemost, som i noen tilfeller kan bli tilsatt litt sukker før gjæringen. Det er ikke lov å tilsette alkohol i vin, forteller Anders Roås Stueland i Vinmonopolet. Foto: Sara Berge Holmberg/VG Foto: Sara Berge Holmberg/VG

Fra en drue er plantet til druene er klare for å brukes til vin, går det fort minst tre år, ifølge paret. I tillegg skal bærene gjæres og vinen lagres.

– Jeg tror vi må se litt lenger. Fem år er kortsiktig når det handler om druer. Men vi håper vi kan sitte her og se kun vinranker nedover – men det er langt frem i tid, sier Odd.

Mer vin i Norge

Lerkekåsa er ikke den eneste vinprodusenten i Norge. Blant annet produserer Egge gård i Lier musserende vin, og Norsk Vin har vingårder flere steder i landet. Blant annet i Vollen, Drammen og ved Randsfjorden. I Møre og Romsdal finner du også Haula gård, hvor Nina Viddal har tatt over familiegården for å satse på vin.

– Det er jo det å kunne lage vin som på en måte er med å sette Norge på kartet i vinverden. At det er kvalitet og god vin. Det hadde vært morsomt å bidra med, og det er flere i Norge som også er i gang. Så det er morsomt. Da er vi flere, noe som gjør det lettere, forteller Odd.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PÅ VINKARTET: Ekteparet vil være med å sette Norge på det internasjonale vinkartet. Foto: Sara Berge Holmberg/VG
PÅ VINKARTET: Ekteparet vil være med å sette Norge på det internasjonale vinkartet. Foto: Sara Berge Holmberg/VG

Roås Stueland fra Vinmonopolet forteller at det kun finnes ett produkt i Vinmonopolets sortiment blant vin basert på druer dyrket i Norge, og det er musserende vin fra Egge gård i Lier. Fruktvin laget av norske råvarer er det flere av. Der har polet syv produkter, som kommer fra Buskerud, Vestfold og Hordaland.

– De varierer veldig i stil. Her får du alt fra morellvin til dessertvin basert på epler, forteller han.

Inkluderer vi sider er det flere norske produkter å velge i – faktisk så mange som over 60 forskjellige sidere. Rundt halvparten kommer fra Hordaland, men du finner også sider fra Telemark, Vestfold og Buskerud.

– Til og med Oslo kan skilte med sider. Det har skjedd masse spennende med siderproduksjon i Norge de siste ti årene. Antall produsenter og variasjon i stil har aldri vært så stor, forteller Roås Stueland.

Norske sidere er alt fra søte, bitre og syrlige, noen med og noen uten bobler. Enkelte tilsetter også humle eller bringebær i sideren. Roås Stueland håper det vil skje mer med norsk vin også.

– Personlig håper jeg at det blir flere produsenter av vin i Norge i tiden fremover. Jeg krysser fingrene for dem, for de er modige som satser på slikt, sier Roås Stueland.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Aktuelt

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?