«Akevittens gudfar» gir stafettpinnen videre etter 30 år

GJELLERÅSEN (GODT): Halvor Heuch (72) skal ikke pensjonere seg helt ennå, men etterlater store sko å fylle når han gir fra seg ansvaret for akevitt-resepten. 

– Det verste jeg har opplevd en gang var da jeg var på en gård og de hadde gravd ut innmaten av en potet og servert akevitt i den. Det smakte bare potetstivelse, sier Halvor Heuch, fagdirektør for brennevin og destillatør i Arcus.

Han mimrer tilbake til en av de mange akevitt-tilstelningene han har vært med på opp gjennom årene. Av mange anses Heuch som akevittens gudfar. Siden han ble ansatt i Vinmonopolet i 1986 og senere Arcus, har han gjort en jobb med å utvikle den norske akevitten og ikke minst, opplyse nordmenn om det tradisjonsrike brennevinet.

– Vinmonopolet var egentlig ikke så interessert i å promotere akevitt fordi de skulle redusere alkoholforbruket. De ble nesten tvunget av konsumentene til snakke om akevitt, sier Heuch.

En av de største utfordringene var å få «Ola Nordmann» til å skjønne hvor edelt akevitt var.

– Jeg var utrolig heldig da jeg kom. Umiddelbart etter jeg hadde gått min læretid, fikk jeg frie hender og jeg var totalt alene om det. Folk var ikke like klar over at akevitt er et like edelt brennevin som konjakk og whisky - både prosess-og produksjonsmessig.

Preget av dansk akevittkultur - som førte til at folk ofte ble litt for beruset - var første steg å få akevitten ut av fryseren og vekk fra shotteglassene og over i et tulipanglass.

– Først da har du mulighet til å vurdere kvaliteten på produktet, konstaterer Heuch.

– Revolusjon etter OL

72-åringen har gitt ut flere bøker om akevitt og norsk mattradisjon. I 2010 kunngjorde Det Kongelige Hoff at Kongen hadde utnevnt Halvor Heuch til Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden for hans innsats for norsk matkultur og akevitt-tradisjon. Senest i år ble han hedret med prisen «Matmonsen».

Etter over 30 år som sjef for resepten gir Heuch stafettpinnen nå til master blender Ivan Abrahamsen (47). Selv om Arcus fysisk flyttet fra Hasle til Gjelleråsen i 2012, mener de begge at den ordentlige faglige erfaringen sitter i veggene.

– Jeg må si at det er her brennevinskompetansen sitter i huset. Jeg slet jo med å finne en etterfølger, innrømmer Heuch.

– Men nå er han veldig fornøyd, ler Abrahamsen.

Den nye akevitt-etterfølgeren har bakgrunn fra matforskning, hvor han senest jobbet med melk helt til spriten tok ham, som han sier det selv.

– Jeg har jobbet her i 13 år og lært mye, særlig dette med norsk mat- og drikkekultur. Det har egentlig vært en revolusjon på akevitt etter OL i Lillehammer, som om vi fikk en nasjonalfølelse mot tradisjonsmat. Og jeg tror at akevitt og øl har fulgt interessen til norsk mat. 25-åringer har jo rakfisklag nå, det var det ikke mange som hadde før.

Økende konkurranse

Salget av akevitt har økt kraftig siden 2000, mens tallene for whisky, gin og cognac har ligget mer stabilt, viser statistikk fra Vinmonopolet.

Det dukker stadig opp nye destillerier og hvert år kommer det nye varianter med moderne innpakning. I dag finnes det over 200 forskjellige akevitt i hyllene på polet, hvorav 28 av dem er juleakevitt. Ved tusenårsskiftet fantes det kun fire typer juleakevitt.

Blant dem som har hatt et godt år er Det Norske Brenneri. Brenneriet er i dag landets nest største brennevinsprodusent og etablerte seg etter at produksjonsmonopolet i Norge ble oppløst i 2005.

– Det er blitt en konkurranse på akevittmarkedet hvor flere har fått utvikle seg. Det gjør at det blir et mangfold samtidig som det lages nye, spennende akevitter, forteller daglig leder, Odd Johan Nelvik, også kjent som tidligere Se & Hør-redaktør.

Salget av årets juleakevitt har gått over alle forventning for brenneriet. Det har vært juleverksted på brenneriet i Grimstad i november og desember hvor de har pakket over 250.000 småflasker til bruk i brenneriets julekasse og adventskalenderen.
– 50 prosent av akevittsalget vårt går ut i november og desember. Fra oss var vi utsolgt for årets Arvesølvet Juleakevitt allerede i slutten av november, sier Nelvik.

Først øl og så akevitt

Kommunikasjonssjef i Vinmonopolet, Jens Nordahl, kan fortelle at inneværende uke er årets mest hektiske uke. Salgstallene for juleakevittsalget har de ikke før på lille juleaften da mange gjerne venter med å handle inn drikkevarer til rett før jul.

Men faktumet at julen er høytid for akevitt, er ingen tilfeldighet.

– Sammen med øl er det egentlig det som passer til klassisk, norsk julemat. Vi har et såkalt forrådskjøkken i motsetning til nedover i Europa - der har de bestandig tilgang på fersk mat. Det smaker annerledes enn noe du har saltet, raket, gravet eller lutet, ergo vil vinen miste sine finere nyanser. Å drikke vin og å slukke tørsten med kaldt vann mot pinnekjøtt er veldig lite godt, da fettet så å si vil stivne i munnen din. Da er ølet der med humla som renser munnen, og deretter akevitten som hjelper å fordøye maten med alle de eteriske oljene, sier Halvor Heuch og fortsetter:

– Når du kommer til vinfolket, så er det én ting de snakker om - og det er syre. Samtidig synes de gjerne at champagne passer til alt, men jeg synes det er gørrkjedelig. Jeg sitter ikke og drikker champagne til lutefisk. Jeg er ikke der.

Ivan Abrahamsens tre beste akevitt-tips til julen:

1. For det første skal du nyte juleakevitten, ikke bare drikke den. Tenk på den som et smaksbidrag til maten.

2. Den største feilen mange gjør er at de velger én til alt og ikke har noe forhold til hva de drikker. Skru på smaksløkene og kjenn etter. Det går nemlig an å velge forskjellige akevitter til forskjellige typer mat - litt som du gjør med vin. Akevitt kan også serveres med dessert.

3. Akevitten bør være romtemperert for da smaker den mest.