Slik skal du spise komlen
Det finnes omtrent like mange måter å servere komle på som det finnes navn på denne norsk potet-klassikeren. Og det er ikke helt sikkert hvor mange det egentlig er.
Noen matretter har sin egen dag. Fårikålens dag feires hver siste torsdag i september. Den 25. mars hvert år feires vaffelens dag. Og den 17. oktober feirer vi den norske epledagen. Men få retter har sin egen ukedag. Det har komlen. Torsdag er nemlig «komledagen». Komletorsdag er mest utbredt på Vestlandet; det er også her komlen kommer fra. Det er det enighet om. Utover det er det ikke mye man enes om rundt komlespising. Ikke en gang navnet på retten er det samme fra sted til sted.
Komle er en bolle eller ball, laget av revne poteter, (bygg)mel, salt og vann, som trekkes i vann eller kjøttkraft. Noen putter også biter av flesk eller kjøtt i midten av potetballen.
- Vi fikk komlen da vi fikk poteter, forteller kokebokforfatter og matkulturverner Bodil Nordjore.
- Forutsetningen for komlen er nettopp poteten. Da den først kom til Norge på 1700-tallet tok det litt tid før den fikk fotfeste. Først prøvde man å spise revet, rå potet. Det var ikke spesielt vellykket. Så skjønte man at man måtte bearbeide den, koke den - eller lage brennevin på den. Da ble den svært viktig på det norske kjøkkenet. Vi begynte med lefser og lomper og potetgraut. Og så lagde man komle.
Eller raspeball eller kompe eller klubb eller raspekake eller potetball eller kams. For det er det den heter. Avhengig av hvor de som snakker om den kommer fra.
- Grunnen til at retten har så mange forskjellige navn er rett og slett fordi den kommer fra mange forskjellige steder. Det er sannsynlig at det er mange som «først» lagde komlen. Den er et resultat av tilgjengelige råvarer, og har inget bestemt opprinnelsessted, forteller tradisjonsmateksperten.
Det finnes annen typisk norsk mat som har en oppfinner eller stammer fra et bestemt kjøkken: Brunosten var det Anne Hov fra Gudbrandsdalen som fant opp. Og «Verdens beste» ble først laget på Café Alliance i Harstad.
Artikkelen fortsetter under komlene.
Det har ikke alltid vært vanlig å spise kjøtt hver dag. Tidligere spiste man bare kjøtt én gang i uken. På søndagen.
- Man hadde bare råd til å spise kjøtt en gang i uken. Men med komlen kom det faktisk en anledning til til å spise kjøtt. For komlemiddagen var en fin måte å bruke opp restekjøtt på. Hadde man litt kjøtt igjen etter søndagsmiddagen, kunne man legge en liten bit av den i midten av komlen, eller en liten kjøttdott. Og så kokte man dem i kjøttkraften, forklarer Nordjore.
Og det var slik «komletorsdag» ble til. Noe som fortsatt er en sterk tradisjon langs hele den norske vestkysten
Når man først spiste kjøtt i gamle dager, så var det kjøttet man spiste saltet eller røkt. Det var behandlet på den måten fordi det skulle holde seg godt, og lenge. Og mange spiser fremdeles denne typen kjøtt sammnen med komlen. Det bare passer til. Ellers er det mange variasjoner på komlemiddagen. Man kan servere kokt kålrot til, kålrotstappe, bacon, stekt flesk, tyttebær og til og med ekstra kokte poteter.
- Komlen blir aller best når man bruker lite mel. Det kan man gjøre om man henger de raspede potetene opp i et klæde, så vannet renner av dem. Da trenger man ikke så mye mel, og man får saftigere og mer porøse komler, tipser forfatteren.
Og så må de være relativt store, hvis man vil ha plass til kjøtt i. Hvis man skal lage «komler med dott».
Hvordan ville du selv servert komle?
- Med kokt og røkt lammekjøtt, stekt fleskefett – fett og godt flesk – og kokt kålrot, konstanterer Nordjore.
- Noe mer trenger man ikke.
NB! Det er noen som spiser komle med sirup eller sukker. Så om ikke det trengs noe mer, så er det i hvert fall lov med det meste.
Noe vi alle kan glede oss over, er at det i hvert fall ikke er bare én komlesesong. Eller heller at det faktisk bare er én komlesesong. Og at den varer hele året.
Kilder: NRK, Wikipedia, Stavanger Aftenblad.