Ti ting du ikke visste om grøt
Vi har gått inn i den store grøtmåneden. Men grøt er ikke bare en juleaffære; den har tatt opp kampen med sushi, bolle og pølse.
1. Julegrøten står sterkt hos oss nordmenn, og desember er den store grøtmåneden. Omkring 35 prosent av oss spiser grøt fire ganger eller oftere i denne perioden. Ellers i året spiser snaut halve den voksne befolkningen grøt månedlig. På julaften står mange bøyd over kjelen på kjøkkenet og rører på sitt mest samvittighetsfulle slik at ikke risengrynet skal svi seg i bunnen. Risengrynet ble importert til Norge på 1300-tallet, men arbeiderklassen gjorde ikke grøten til midtpunkt på julaften før på 1800-tallet.
2. Skikken med å gjemme en skåldet mandel i grøten er utbredt i hele Norden. Historiker mener tradisjonen kan stamme fra en gammel lek, «Kong bønne», der en bønne ble gjemt i puddingen og finneren ble utnevnt til Kong bønne - med rett til å dikte opp navn til de andre rundt bordet. Noe for den lille som ved «flaks» får mandelen i år? Andre historiske linjer peker mot mandel i grøten som nyttårstradisjon eller spådommer om giftermål.
3. Selv uekte julenisser blir slitne på sin ferd. Tradisjonen med å sette ut grøt til nissen lever i beste velgående. 350 000 nordmenn gjør dette hver jul, viser en undersøkelse fra 2009. Nissene i Nord-Norge får mest grøt, mens i hovedstaden er det dårlig med forsyningene. Få fjøs gir trolig dårlig avkastning.
4. Er grøt den nye sushien? Den tyktflytende matretten er ikke lenger assosiert med noe traurig for dem på sparebluss. Grøt er nemlig blitt trendy. I New York, London, København og Stockholm har det dukket opp egne grøtbarer. Her kan du bestille trekornsgrøt kokt på gulrotsaft, toppet med rosiner, eple, ristede linfrø og ingefærsirup. Eller hva med risotto med rødbeter, parmesan, råsyltet gulbete og timian? Det skal bare være et spørsmål om tid før grøtbarene inntar Norge.
5. Noe av forklaringen på populariteten, er sunnhetsbølgen som stadig rår det ganske land og som har gjort grøt til en kjærkommen mellomrett for helsebevisste, hektiske folk. Grøt er blitt en motsats til bolle og pølse på fastfood-menyen. Meieriene har for lengst kommet opp med porsjonspakninger av de sunne typene av havre og byggryn.
6. Vår alles kjære nasjonalkokk Arne Brimi er blant dem som profitterer på grøttrenden med egen byggrynsgrøt for Fjordland. Brimi har lansert ordet «grøttapas», og foreslår å dandere grøten med både spekepølse så vel som sukker og kanel. Skihelten Bjørn Dæhlie var i så måte en foregangsperson med sine «Bjørns havregryn». Havre anses av ernæringsfysiologer som «gullkornet»; det fiberrike grynet gjør deg mett lenge og holder blodsukkeret stabilt.
7. Før var ikke grøten en trend, men en forutsetning for livet selv - i alle fall i Bygde-Norge helt frem til midten av 1950-tallet. En DNA-forsker i Storbritannia har sågar sagt at grøt er den viktigste oppfinnelsen noensinne. Kvinnene trengte ikke å amme like lenge, og kunne få barn hyppigere.
8. Vis meg din grøt, og jeg skal si deg hvem du er! Før i tiden var det stor forskjell på hva menigmann og de rike spiste. Havre-, bygg- og rugmelsgrøt, ikke minst vassgraut, var for dem som hadde lite å rutte med. De rike nøt sin risengryn, og rømmegrøt var for de store anledninger, som ved barsel, slått, jonsok og Sankt Hans.
9. Grøt anses som en ur-matrett, og har eksistert like lenge som det norske jordbruket. Enkelte historikere mener grøt bør betraktes som landets egentlige nasjonalrett. Basisvaren varierer fra kokk til kokk og land til land; gryn, mel, mel, ris, mais, rømme, frukt, bær eller grønnsaker - kun fantasien setter grenser.
10. Som flere andre matretter, deriblant vaffelen, har også grøten sin egen dag: 23. oktober. Det er bare å huke av i kalenderen og finne oppskriften som treffer midt i smørøyet.
Kilder: Norsk Folkemuseum, Store norske leksikon, Nidar, NRK, Vektklubb, Matoppskrift.no
Publisert: 15.12.2014 kl. 10:17
Oppdatert: 09.12.2016 kl. 10:37
Lag deg en gratis konto