Suksesskokebokforfatter med klimaangst: – Det brenner skikkelig nå

I februar sa Hanne-Lene Dahlgren opp drømmejobben og ble vegetarentusiast på heltid. På kort tid har hun blitt TV-programleder, foredragsholder, blogger og forfatter av årets mest solgte kokebok – men frykter likevel at hun har dårlig tid.

For fire år siden skjedde det noe uventet i Hanne-Lene Dahlgrens liv. Hun, som aldri hadde trodd hun kunne eller ville bli vegetarianer, innså plutselig at hun hadde tatt grundig feil.

– Da jeg forsto at vegetarmat kunne smake minst så godt som min vanlige mat, var det ingen vei tilbake. Siden har jeg ikke spist kjøtt eller fisk, sier Hanne-Lene Dahlgren.

Ble ikke invitert på middag lenger

Det eneste negative 34-åringen kunne se med sin nye matglede, var at folk aldri inviterte på middag lenger. Folk ville gjerne komme på middag, men det å lage noe vegetarisk de kunne by venner og familie på, kom ikke på tale.

– Så det endte opp med at vi ba andre på middag i stedet, for å overbevise om at maten vår var skikkelig digg. Og hver eneste gang ble fatene tomme, og hver gang ble det spurt om oppskrift. Jeg innså da at folk trengte hjelp.

Ideen om å lage en vegetarkokebok ble født. Etter et par år, og to barn senere, hadde ideen fortsatt ikke sluppet taket.

– Så i min siste mammapermisjon bestemte jeg meg for at jeg skulle kontakte et forlag. Til min store overraskelse sa de ja.

Ville ha nådeløse tilbakemeldinger

Hanne-Lene Dahlgren gikk metodisk til verks: Siden hun opprinnelig jobbet som analytiker i Google, var hun naturlig nok opptatt av å bruke søketrender, tall og analyse for å forstå hvilken vegetarmat vanlige folk ville falle for.

I tillegg rekrutterte hun over femti helt vanlige norske familier som skulle fungere som testkaniner. De fikk i oppgave å lage rettene hennes, og å være nådeløse i tilbakemeldingene.

– Derfor endte jeg til slutt opp med åtti egenutviklede oppskrifter med innspill fra de femti familiene, og som både var godkjent av mann, barn, tanter, onkler og mamma.

Fikk panikk

Sent i mars kom «En skikkelig digg kokebok – kjøttfri favorittmat» ut. Den har ligget på bestselgerlisten helt siden lanseringen, og har vært årets mest solgte kokebok frem til august.

Men da boken var klar til trykking, fikk Hanne-Lene panikk. Ikke på grunn av trykkingen, panikken var av mer eksistensiell art.

– Boken hadde blitt så utrolig viktig for meg, miljøspørsmålet ble mer og mer debattert, og jeg så behovet for en tydelig stemme som viste folk hvordan de kunne spise mindre kjøtt, men med like mye matglede.

Hun innså at hun akkurat nå hadde en mulighet for å gjøre noe virkelig viktig her i verden.

– To dager etter at jeg kom på jobb etter mammapermisjonen, sa jeg opp.

Dermed kastet hun seg ut i en ny hverdag som vegetarinspirator på heltid, uten noen umiddelbare forhåpninger om å tjene penger. Snart startet hun både blogg, kurs- og foredragsvirksomhet og fikk sitt eget vegetarprogram på Matkanalen.

– Det brenner nå

Selv med suksess på alle vegetarfronter, sliter Hanne-Lene med én ting:

– Det er en vrien balansegang mellom å inspirere og bare snakke matglede, og det å få folk til å skjønne at det brenner skikkelig nå. Min største drøm er at Norge snart skal lede an i utviklingen mot et bærekraftig kosthold i verden.

– Da jeg sa opp jobben, gjorde jeg det fordi jeg kjente at jeg måtte. Jeg bare måtte hjelpe denne saken frem i lyset.

Hun satte seg ett mål: At vi som nasjon skal få kjøttforbruket ned med 30 prosent innen 2025.

– Du som har prøvd begge deler: Er virkelig livet som kjøttfri bedre?

– Ja! Det som er så fantastisk med vegetarmat når man har knekt koden, er at man føler seg så utrolig glad når man spiser maten, som er fargerik, med ulike konsistenser og så føler man seg lett i kroppen på en helt annen måte enn etter et kjøttmåltid.

Hanne-Lene forteller at hun stort sett får positive tilbakemeldinger på sin utstrakte vegetarmisjonering.

– Noen mener at jeg dytter et budskap på dem, og at de er lei av vegetarmat «overalt», men da lurer jeg litt på hvilken verden de lever i. Se deg om på butikken, bensinstasjonen, i kantinen og i barnehagen: Hvilket kosthold er det som blir dyttet på folk? Bugner det av frukt, grønt, belgvekster, nøtter og frø på reklameplakatene? Ikke i mine kretser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

La kjøttet spille en birolle

– For folk som vurderer å bli vegetarianere, anbefaler du å trappe ned kjøttbruken gradvis, eller, eh, gå «cold turkey»?

– Dersom man ønsker å spise mer vegetarmat, anbefaler jeg at man starter med retter man kjenner godt fra før. Start med alle kjøttdeigretter, for eksempel. Det er utrolig lett å bytte ut kjøttdeig, for det er ofte krydderet eller sausen som egentlig smaker noe. Da kan du bruke en vegetarisk variant, eller linser, bønner eller finhakket sopp og ha samme krydring.

I tillegg kan et godt tips være å redusere mengden kjøtt i hver rett, mener vegetarmisjonæren.

Ifølge Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold 2018», har engrosforbruket av kjøtt økt med 43,4 prosent mellom 1989 til 2017. De siste ti årene har økningen dog vært på under en prosent, og mellom 2016 og 2017 gikk kjøttforbruket noe ned.

Om man synes det er vanskelig å kutte helt, kan man gjerne snu litt på rettene og la kjøttet spille en birolle, mener Hanne-Lene.

– Lag for eksempel en deilig stor asiatisk wok, og pass på å inkludere noen belgvekster som metter og gir protein – og så kan du ha noen biter kylling på om du ikke klarer utelate det helt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fisk også problematisk

Hanne-Lene er bekymret for hvordan vi fråtser i kjøtt og kaster enorme mengder mat som burde blitt spist.

– Jeg vil jobbe for å få opp bevisstheten om at kjøtt er en luksusvare, som man kan unne seg, men fordi vi lever på samme planet så må vi alle redusere noe. Jeg tenker ofte at om kuene og sauene slapp ut eksos, og ikke usynlig metan, som er mye verre, så hadde ingen diskutert om kjøtt er et miljøproblem.

– Vil du mene noe om fisk mens du er i gang?

– I Norge er vi veldig opptatt av fisken vår, og jeg har vokst opp med fisk flere ganger i uken selv, og elsker egentlig alle typer skalldyr og fiskemåltider. Dessverre er det ikke til å komme bort fra at fiskeindustrien internasjonalt står for enorme deler (46 prosent) av plastavfallet i havet, de ødelegger biomangfoldet, og bruker kraftfôr og antibiotika i enorme mengder, sier hun og legger til:

– Selv om norsk fiskeindustri i liten grad benytter antibiotika, er de likevel med på å ødelegge klimaet på grunn av høye klimagassutslipp. Deler av norsk fiskeindustri sender fisk til Kina med fly for å fileteres og pakkes, for så å sende det tilbake igjen. Samlet gir flyfrakt av norsk laks like høye utslipp som all norsk innenriks luftfart, ifølge Bellona.

– Mange tror også at villfanget fisk som torsk er så mye bedre for klimaet, men det er marginale forskjeller, ifølge beregninger Sintef har gjort. Det er enormt med energi som kreves for å få fisken hjem til ditt kjøleskap, så selv den mest klimafiendtlige grønnsaken vil ha lavere avtrykk enn både laks og torsk.

Dahlgrens tre beste argumenter for å kutte kjøtt ...

• Smaken er minst like god uten – med rett oppskrift.
• I snitt er det rimeligere å spise vegetarisk.
• Dette er den viktigste enkelttingen du som menneske kan gjøre for å bidra til et lavere klimautslipp.

... og 7 tips til deg som vil spise mindre kjøtt

1. Bytt ut kjøttdeig med vegetardeig eller linser/bønner.

2. Reduser mengden kjøtt per porsjon når du velger å spise kjøtt.

3. Finn bloggere eller kokebøker som appellerer til dine smaker.

4. Utforsk belgvekster, med rett krydring er de både billige, sunne og utrolig gode.

5. Ha noe mykt, noe knasende, noe spicy og noe syrlig i hver rett.

6. Spis fargerikt: Ha alltid minst tre farger på tallerkenen. Hjernen vår blir sulten av farger, og med ulike farger får vi også i oss flere næringsstoffer.

7. Kjøp inn til en rett, be inn til middag og lag maten sammen. Matglede er også det å tilberede et måltid sammen, selv om vi i Norge har glemt dette litt i vår kultur. Ta matsamholdet tilbake og utforsk vegetarverdenen sammen.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det i sitatet om fiskeindustrien: «Dessverre er det ikke til å komme bort fra at fiskeindustrien står for enorme deler av plastavfallet i havet, de ødelegger biomangfoldet, og bruker kraftfôr og antibiotika i enorme mengder.» Hanne-Lene Dahlgren uttaler seg om den internasjonale fiskeindustrien og ikke den nasjonale - noe som ikke kommer frem. Saken er derfor oppdatert med endring av sitat for å tydeliggjøre at det er snakk om den internasjonale fiskeindustrien, samt lagt til videre utdypning om norsk fiskeindustri. Endringen ble lagt inn 29. august 2019 klokken 14.20.